nafo
Bildetema
Lexin-Ordbøker på nett
Flerspråkige Verb
Flerspråklige fortellinger
Matematikk begreper
Veiledning till foreldre
Skolekassa
Tospråklige undervisningsopplegg
Flerspråklig bibliotek
NAFOs filmer

Å begynne på videregående

Valg av utdanningsprogram

SveisingI videregående opplæring kan elevene velge mellom 12 forskjellige utdanningsprogram, 3 studieforberedende og 9 yrkesfaglige. Det første året velger elevene utdanningsprogram, det andre og tredje året velger de programområde innen utdanningsprogrammet.

Elever som går på de studieforberedende utdanningsprogrammene får generell studiekompetanse, og de kan søke opptak til de fleste fag ved universiteter og høyskoler. Studiekompetanse i seg selv gir ingen garanti for å komme inn på et studium. Man må også ha gode nok karakterer i henhold til de krav som universitetet eller høyskolen stiller. Noen studier, som f eks medisinstudiet, krever også at de som søker må ha tatt bestemte fag i den videregående skolen.

Elever som begynner på en av de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene, kan oppnå forskjellige former for yrkeskompetanse dersom de fullfører og består. Å få yrkeskompetanse vil si at man er utdannet til å utøve et yrke. Opplæring i de såkalte lærefagene fører fram til fag- eller svennebrev, etter bestått fag- eller svenneprøve. I en del tradisjonelle håndverksfag heter det svennebrev og svenneprøve, for eksempel har en smed svennebrev. I andre fag heter det fagbrev og fagprøve, for eksempel har en elektriker fagbrev. For å få fag- eller svennebrev er det normalt å gå to år på skole og deretter jobbe to år som lærling i en bedrift. I de fagene som ikke er lærefag, får man yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. En helsesekretær har f eks yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. Slike yrkesutdanninger er lagt opp som tre års opplæring i skole, men ofte er elevene også ute i praksis i perioder.

Elever som begynner på en av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan oppnå generell studiekompetanse dersom de fullfører og består Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. For å komme inn på Vg3 påbygging må man enten ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram eller oppnådd yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev.

Du kan lese mer om videregående opplæring og muligheter videre bl a på nettsidene http://www.vilbli.no/ og http://utdanning.no/tema/utdanning/videregaende . Her finner du informasjon på ulike språk http://www.vilbli.no/?Artikkel=018187

 

 

Innføringstilbud

 

to jenter vennerUngdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, har rett til tre års heltids videregående opplæring. En elev med kort botid i Norge og rett til særskilt språkopplæring etter § 3-12 i opplæringsloven, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det. Før fylkeskommunen gjør vedtak om utvidet opplæringstid, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behovene eleven har.

I 2012 ble det vedtatt endringer i opplæringsloven som gir skoleeiere mulighet til å organisere innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i egne grupper, klasser eller skoler. Hva slags innføringstilbud elever som er over ungdomsskolealder får, varierer fra fylke til fylke.

I mange fylker organiseres innføringstilbud som et år 0. Det vil si at det er et kurs nyankomne elever tar før de begynner på vanlig videregående opplæring. I alle innføringstilbud får elevene mye norskundervisning, og det er vanlig at de i tillegg har undervisning i engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving. Elevene får både generell norskopplæring og opplæring i norsk fagspråk, noe de trenger for å klare seg i vanlig videregående opplæring. Mange steder legges det opp til at elevene får hospitere i ordinære klasser. De får dermed vite mer om ulike utdanningsprogram og de faglige kravene som stilles, og det gjør det letter å velge riktig når elevene skal søke ordinær videregående opplæring etter at de har gått i innføringskurs.

I noen fylker har de egne tilbud der elever som har bodd kort tid i Norge kan ta et ordinært Vg1 kurs over to år. Det brukes mye tid på norskopplæring, særlig det første året. Det er vanlig at det bare gis tilbud om Vg1 over to år på noen få utdanningsprogram. Det mest vanlige er at det gis et slikt tilbud på helse- og oppvekstfag.

Mange steder får elever som har bodd kort tid i Norge og som har lite skolegang fra hjemlandet, tilbud om et ekstra år i grunnskolen. Det er også vanlig at elever med liten skolebakgrunn får tilbud om grunnskoleopplæring for voksne.

Utdanningsdirektoratet har utgitt en veileder til regelverket og en eksempelsamling som tar for seg innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Elever-med-sarskilte-behov/Minoritetsspraklige/Veileder-Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige-elever/

På NAFOs hjemmesider kan man lese om hvordan man organiserer innføringstilbud på de videregående skolene Thor Heyerdahl, Vest-Lofoten, Årstad og Åssiden. http://nafo.hioa.no/videregaende/organisering-vgs/innforingstilbud/

 

Skoler med tilbud om innføringsår for minoritetsspråklige skoleåret 2015–2016

Se listen over skoler med tilbud om innføringsår for minoritetsspråklige skoleåret 2014–2015

nafo logo Innholdsansvarlig: Sunil Loona , Tel: 67 23 53 44   - www.morsmal.no