nafo
Bildetema
Lexin-Ordbøker på nett
Flerspråkige Verb
Flerspråklige fortellinger
Matematikk begreper
Veiledning till foreldre
Tospråklige undervisningsopplegg
Tospråklig materiell

Flerspråklighet og Down syndrom

Gutt down syndromDown syndrom er en utviklingshemning som finnes blant alle folkegrupper over hele verden. Barn med dette syndromet er en del av vårt menneskelige mangfold. Utviklingshemningen er medfødt og oppstår helt i starten av svangerskapet. Den forårsakes av en kromosomfeil og kan derfor ikke helbredes. (Les mer i artikkelen av Johanne Ostad).

Barn med Down syndrom er veldig forskjellige. Samtidig har de noen felles trekk. De har reduserte forutsetninger for læring og utvikling i forhold til mange andre barn.

For eksempel vil de lære å snakke, gå og spise selv senere enn andre barn. Så godt som alle barn med Down syndrom har en forsinket språkutvikling og spesifikke problemer knyttet til å skille mellom enkelte språklyder.

 

Yassin

 Film: Flerspråklighet og Down syndrom Del 1

 Johanne og Ilham

Film: Flerspråklighet og Down syndrom Del 2

Historisk sett har det eksistert mange fordommer både mot flerspråklighet og mot mennesker med ulike former for utviklingshemninger, inkludert barn med Downs syndrom. Fram til 1960-årene var det for eksempel ikke uvanlig for både fagfolk og skolemyndigheter å mene at flerspråklighet var skadelig for barns intellektuell utvikling. Det ble ofte hevdet at det å lære to språk samtidig førte til ”språkforvirring”. En slik holdning var i enda større grad gjeldene overfor flerspråklige barn med utviklingshemninger. Foreldrene ble ofte frarådet å bruke sitt morsmål i hjemmet.


Det kan derfor være interessant å få dagens synspunkter på spørsmål knyttet til denne tematikken: Har det skjedd en holdningsendring blant fagfolk når det gjelder synet på flerspråklighet hos barn med Down syndrom? Hva ønsker minoritetsforeldre for sine barn? Hvilke utfordringer står de overfor når det gjelder barnas oppvekst. Hvilken kunnskap er viktig for foreldre? (Les mer i artikkelen av Ilham Tawfiq nedenfor). Tema Morsmål har invitert en forsker og en mor til en samtale for å svar på disse spørsmålene. Johanne Ostad har skrevet sin doktorgradsavhandling om Down syndrom og tospråklighet og Ilham Tawfiq er mor til en gutt med Down syndrom.

Klikk på de to nederste bildene for å se del 1 og 2 av filmen Flerspråkligehet og Down syndrom. Her blir du kjent med hva de to er opptatt av.

Film: Flerspråklighet og Down syndrom Del 1

Film: Flerspråklighet og Down syndrom Del 2

 

  

Hva er Down syndrom? - av Johanne Ostad

Down syndrom er et av de vanligste syndromene som finnes. Det er medfødt, oppstår helt i starten av svangerskapet og kan ikke helbredes. Syndromet er forårsaket av en kromosomfeil, for det meste består denne feilen i at kromosom 21 forekommer tre ganger istedenfor to. Down syndrom oppstår ikke på grunn av foreldres levemåte eller handlinger før eller under svangerskapet.

Barn med Down syndrom vil for det meste utvikle seg langsommere enn andre barn. For eksempel vil de lære å snakke, gå og spise selv senere enn andre barn. I tillegg vil utviklingen være  annerledes enn hos andre – barn med Down syndrom vil sjeldent lære å snakke like godt som andre barn, uavhengig om de vokser opp med ett eller flere språk.

De har et karakteristisk utseende, med smale øyne, små ører, og liten nese. Mange av barna har også tilleggsproblemer: de vanligste er hjertefeil, problemer med hørselen og synet, innsnevringer i mage eller tarm, lav muskelspenning, nedsatt immunforsvar samt ulike hudsykdommer.

Barn med Down syndrom er svært ulike, og har ulike behov. Men de fleste har det til felles at de vil ha behov for – og krav på - tilrettelegging og støtte i forbindelse med barnehage, skole og arbeidsliv. Jo tidligere barna får hjelp, jo bedre er det for utviklingen.

Mennesker med Down syndrom har i dag gode framtidsutsikter. Barna går i vanlig barnehage og de fleste kommer i en vanlig skoleklasse, der de får individuell støtte for å utvikle sitt potensial. Som voksne er det mange som bor i bofellesskap, noen for seg selv, noen er i arbeid og andre i varig tilrettelagt arbeid.

Ønsker du mer informasjon, følg lenkene under teksten.

http://www.nnds.no/

http://www.upsanddowns.info/

https://www.dseinternational.org/en-gb/

  

 

  

Foreldres ønsker for sine barn - av Ilham Tawfiq

Foreldre ønsker barnets beste - det er et grunnprinsipp for alle foreldre når vi tar små og stor avgjørelser som angår barna våre. Som mor til et barn med spesielle behov, ønsker jeg også det beste for mitt barn.

Etter at sønnen min fikk diagnosen Downs syndrom, har jeg valgt å være åpen og snakke om det, når jeg føler det passer. En ting som ble viktig for meg var at han skulle lære arabisk, som er mitt morsmål. Det er det språket jeg uttrykker meg best på.

Det var godt å bli tatt vare på i den første tiden etter at sønnen min ble født. Jeg fikk masse opplæring og veiledning fra fagfolk. Jeg er glad at de ikke gav meg råd om å bare snakke norsk med gutten min, og at han kunne lære arabisk senere. Det ville skapt en usikkerhet hos meg som mor og ført til en avstand mellom oss.

Jeg opplever at jeg behersker det norsk språket godt i hverdagen. Likevel har jeg hatt språklige utfordringer i møte med i de ulike instansene jeg har samarbeidet med; både leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre. De har gitt meg mange skriftlige dokumenter, som pasientjournaler, legenotater og forskjellige instruksjoner. Jeg har brukt mye tid på å lese og utforske alt om diagnosen, for å vite hva det innebærer å ha Downs syndrom. Jeg har lært mye og det har gjort det lettere å samarbeide med helsepersonellet jeg møter.

Jeg synes at det er flott at sønnen min kan morsmålet mitt og jeg føler meg komfortabel og stolt når vi prater arabisk sammen. Jeg kan se at han noen ganger anstrenger seg for å formidle tanker og følelser. Da er det godt at vi kan velge det språket vi ønsker å snakke sammen på. Språket er en del av vår identitet og kulturelle tilhørighet. Det handler om at jeg skal få være meg selv sammen med sønnen min, og at vi skal ha et godt og nært forhold til familien vår i Marokko. De er så takknemlige for å ha kontakt med barnebarnet sitt, både når vi drar dit på ferie og når vi snakker sammen på skype.

Jeg ser samtidig at han tilegner seg det norske språket. Det har han gjort både i barnehagen, på skolen og sammen med venner på fritiden. Noen ganger kommer han hjem fra skolen og snakker om det som har skjedd på norsk. Da snakker vi videre om de samme tingene på arabisk. Han blir vant til å snakke begge sine språk.

  
nafo logo Innholdsansvarlig: Lene Østli , E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.   - www.morsmal.no