nafo
Bildetema
Lexin-Ordbøker på nett
Flerspråkige Verb
Flerspråklige fortellinger
Matematikk begreper
Veiledning till foreldre
Skolekassa
Tospråklige undervisningsopplegg
Flerspråklig bibliotek
NAFOs filmer

Hva er den historiske bakgrunn for morsmålsdagen?

Shaheed monumentetDen internasjonale morsmålsdagen ble erklært av UNESCO i 1999 og har blitt feiret 21. februar hvert år siden 2000. Det er allikevel svært få som vet at markeringen av morsmålsdagen den 21. februar begynte som et minne for en hendelse som fant sted i 1952 på det som da var Øst-Pakistan: Da politiet i Dhaka drepte flere studenter.

Studentene protesterte mot innføring av urdu som det eneste nasjonale språket i Pakistan og krevde likebehandling av sitt morsmål, bangla. De ble skutt på av politiet under en fredelig demonstrasjon.

Men for å forstå de dypereliggende årsakene til språkkonflikten som oppsto i Pakistan, og hvilke historiske forhold som lå til grunn, må man enda lengre tilbake i tid – helt til  begynnelsen av det 19. århundre, da India var en britisk koloni.

 

britisk indiaBritisk politikk - Splitt og hersk

Britisk India omfattet et stort område og inkluderte det som i dag er India, Pakistan, Bangladesh og store deler av Burma (Myanmar). En folketelling foretatt i 1901 viste at det bodde 294 millioner mennesker i dette området, hvorav kun 170.000 var europeere. Situasjon rundt århundreskiftet var preget av økende misnøye med britisk styre. En fraksjon innenfor kongressbevegelsen, som representerte alle etniske og religiøse grupper i India, hadde begynt å stille krav om selvstyre for inderne. Det ville ha vært umulig for den britisk-indiske hæren, som besto av 66.000 britiske og ca. 130.000 indiske soldater, å slå ned et eventuelt folkelig opprør mot britisk styre. Et tidligere opprør i 1857 hadde vist at lojaliteten til de indiske soldatene ikke kunne tas for gitt. I en slik situasjon måtte de britiske myndighetene i enda større grad enn tidligere føre en splitt- og herskpolitikk for å styre landet, og det var religionsforskjeller som ble brukt som grunnlag for å splitte folket.

Først i 1905 ble provinsen Bengal delt i Øst-Bengal, der muslimene var i flertall, og Vest-Bengal, der hinduene var i flertall. Delingen av Bengal førte til opptøyer og boikott av britiske varer. Så, i 1909, ble Indian Council Act innført. Inderne hadde på det tidspunktet ingen stemmerett, men kunne velge sine representanter til ulike rådgivende organer I landet. Loven av 1909 fastsatte

  • at indiske muslimer skulle tildeles reserverte plasser i kommune-, fylkes- og provinsrådene.
  • at antall reserverte plasser skulle være i overkant av deres relative andel av befolkningen (ca. 25 prosent av den indiske befolkningen var muslimer).
  • og at bare muslimer skulle få stemme på kandidater til de muslimske plassene (dvs. atskilte velgergrupper).

Med loven av 1909  ble politisk deltakelse basert på religion, institusjonalisert.  Dette førte igjen til en polarisering i samfunnet og en politisk organisering basert på religion.


To-nasjoner-teorien

Som en følge av koblingen mellom religion og politikk utviklet to-nasjoner-teorien seg. To-nasjoner-teorien er en ideologien som hevder at den primære identitet og samlende faktor for muslimer og hinduer i subkontinentet India, er deres religion, snarere enn deres språk eller etnisitet.

Indiske hinduer og indiske muslimer er to forskjellige nasjoner, uavhengig av andre fellestrekk, og har derfor krav på hver sin stat. To-nasjoner-teorien var et grunnleggende prinsipp i Pakistan-bevegelsen, og i delingen av India i 1947.


Språkstriden mellom Øst- og Vest-Pakistan

pakistan1947Staten Pakistan ble en realitet 14. august 1947. Den besto av to geografiske adskilte områder, Vest-Pakistan og Øst-Pakistan med en avstand på ca. 1400 kilometer indisk territorium mellom de to landsdelene. Selv om Øst-Pakistan var langt mindre i areal (147 570 km²) enn Vest-Pakistan (803 940 km²), bodde det flere mennesker i Øst-Pakistan (51 millioner) enn i Vest-Pakistan (43 millioner). Allerede før staten Pakistan ble dannet hadde mange politikere og intellektuelle fra Øst-Pakistan gitt uttrykk for at også deres morsmål, bangla (bengali) burde få offentlig status i det nye landet, men dette ble avvist av politikere i Vest Pakistan. Med uavhengigheten kom den uavklarte språkkonflikten til overflaten. Den sentrale regjeringen i Pakistan hadde allerede ensidig startet å bruke urdu i de fleste offisielle dokumenter, dette selv før urdu ble formelt vedtatt som statens språk.

 
  "Bengali er morsmålet til 55% av befolkningen i Pakistan og fortjener å være et offisielt språk      i den nye nasjonen. Når bengali først blir vedtatt som offisielt språk, kan vi vurdere hvorvidt
   urdu også skal gis denne statusen …”
                                                                 Dr. Mohamad Shahidullah, bengali lingvist, 1948


  "Det er nødvendig for en nasjon å ha kun ett offentlig språk, og dette språket skal være urdu
   og ingen andre språk.”
                                                                   Liaquat Ali Khan, statsminister i Pakistan, 1948

 

barn morsmalsdagen21. februar 1952 ble dusinvis av studenter og politiske aktivister drept da pakistansk politi åpnet ild mot fredelige bengalske demonstranter, som krevde lik status for sitt morsmål, bengali. Massakren skjedde nær Dhaka Medical College og Ramna Park i Dhaka. Et provisorisk monument ble reist 23. februar av studenter ved Universitetet i Dhaka og andre utdanningsinstitusjoner, men ble revet tre dager senere av det pakistanske politiet.

Hendelsene den 21. februar 1952, dannet grunnlaget for en bredere bevegelse, nemlig Bangla Bhasha Andholon (bengalsk språkbevegelse) i daværende Øst-Pakistan (nå Bangladesh). Etter en lang kamp ble bengali likestilt med urdu i 1956, men da var det for sent. Motsetningene mellom folk i Øst- og Vest-Pakistan var blitt alt for store, både økonomisk, språklig og kulturelt. For å minnes de døde, ble monumentet Shaheed Minar designet og bygget av Hamidur Rahman, en bangladeshisk skulptør. Det ble igjen revet av den pakistanske hæren i 1971. Etter at Bangladesh fikk sin uavhengighet, ble det gjenoppbygd.

Løsrivelsen av Bangladesh fra Pakistan rokket ved to-nasjoner-teorien og er et godt eksempel på at religion alene ikke er tilstrekkelig for å skape nasjonal enhet. Menneskenes identitet er mangefasettert, der så vel språk, kultur, geografi og økonomi spiller en viktig rolle. I en globalisert verden har vi mer en noensinne behov for inkluderende og mangefasetterte definisjoner av nasjonal identitet.

nafo logo Innholdsansvarlig: Sunil Loona , Tel: 67 23 53 44   - www.morsmal.no