SAMFUNNSKUNNSKAP

Her finner du fagstoff til læreplanen «Samfunnskunnskap for voksne innvandrere» (2021). Les tekstene og jobb med oppgavene. Det er også fint å diskutere med andre.

Denne ressursen dekker fagstoffet du må lære for å forberede deg til prøve i samfunnskunnskap (75-timer) og Statsborgerprøven.

Til deg som er lærer: Det ligger tips til undervisningen og tilleggsressurser i hvert tema.



Tips til undervisningen

Et generelt pedagogisk prinsipp i denne undervisningsressursen, er å gå fra det kjente til det ukjente. Gjennom at deltakerne oppfordres til å tenke tilbake på og reflektere over egne erfaringer, vil det bli lettere å sammenlikne med norske forhold og få et bevisst forhold til likheter og ulikheter. Det at deltakernes egne erfaringer blir verdsatt skaper også en trygghet i undervisningssituasjonen, noe som igjen er en forutsetning for læring.

Maleriene som er valgt representerer deler av norsk kultur og tradisjon. Bruk gjerne litt tid i gruppen på å se på og snakke om maleriene. Hvilke tanker gjør deltakerne seg når de ser på maleriene? Hva prøver kunstneren å formidle? Kan læreren finne eksempler på tilsvarende kunst fra deltakernes hjemland og/eller kulturkrets? Snakk også gjerne om hvordan kunst kan snakke til følelsene våre på en annen måte enn det skrevne ord.

Det finnes mange caser i undervisningsressursen. Gjennom å snakke om fiktive personer i en case og deres situasjon, kan det være lettere for deltakerne å delta i samtalen. Det kan være vanskeligere for mange å snakke om seg selv og sine personlige erfaringer enn om fiktive personers situasjon.

Tregenerasjonssamtaler: I læringsressursen finnes det en del tregenerasjonssamtaler der en bestemor, hennes datter og hennes barnebarn snakker sammen om ulike tema. De har forskjellige tanker og synspunkter. Disse samtalene er laget for å vise at folk tenker ulikt, og at meninger og holdninger ofte gjenspeiler den tiden man er vokst opp i. Slik kan man også se en historisk utvikling i samfunnet.

I lærerstoffet i nettressursen ligger det noen caser og tregenerasjonssamtaler som ikke er oversatt. Disse kan læreren oversette selv og bruke i undervisningen om ønskelig. Casene kan eventuelt skrives om og tilpasses til egen gruppe, eller læreren kan ta utgangspunkt i disse casene og lage sine egne.

Som lærer vil du trolig få mange spørsmål fra deltakere som omhandler deres personlige situasjon (økonomi, skole og utdanning, boforhold, m.m.). Det er ikke din jobb å ta tak i dette. Be dem henvende seg til sin vanlige lærer, programrådgiver eller ansatte på ulike kommunale kontorer.

Læreren bør kanskje plukke ut enkelte begreper fra hver leksjon, og trene på de norske ordene for disse begrepene sammen med deltakerne. Eksempler: grunnskole, videregående skole, barnehage, fastlege, egenandel

Bruk gjerne ssb.no for å finne aktuelle tall og statistikker for forhold i Norge.

Hvilke læringsstier passer til kompetansemålene?

Tips til undervisninga

Det er eit generelt pedagogisk prinsipp i denne undervisningsressursen å gå frå det kjende til det ukjende. Ved at deltakarane blir oppmoda til å tenkje attende på og reflektere over sine eigne erfaringar vil det bli lettare å samanlikne med norske tilhøve og få eit medvite forhold til likskapar og ulikskapar. Det at deltakarane sine eigne erfaringar blir verdsette på denne måten skaper òg ein tryggleik i undervisningssituasjonen, og det er eit vilkår for læring.

Måleria som er valde ut, representerer delar av den norske kulturen og tradisjonen. Bruk gjerne litt tid i gruppa på å sjå på og snakke om måleria. Kva tankar gjer deltakarane seg når dei ser på måleria? Kva prøver kunstnaren å formidle? Kan læraren finne døme på tilsvarande kunst frå heimlanda og/eller kulturkrinsen til deltakarane? De kan gjerne òg snakke om korleis kunst kan tale til kjenslene våre på ein annan måte enn skrivne ord.

Det finst mange casar i undervisningsressursen. Fiktive personar i casar og situasjonen deira kan gjere det lettare for deltakarane å delta i samtalen. For mange kan det vere vanskelegare å snakke om seg sjølv og sine eigne personlege erfaringar enn å snakke om situasjonen til fiktive personar.

Tregenerasjonssamtalar: I læringsressursen finn vi ein del tregenerasjonssamtalar der ei bestemor snakkar med dottera si og barnebarnet sitt om ulike tema. Dei har ulike tankar og synspunkt. Desse samtalane er laga for å syne at folk tenkjer ulikt, og at meiningar og haldningar ofte speglar den tida ein voks opp i. Dette er éin måte å illustrere ei historisk utvikling i samfunnet på.

I lærarstoffet i nettressursen finst det nokre casar og tregenerasjonssamtalar som ikkje er omsette. Læraren sjølv kan omsetje dei og nytte dei i undervisninga dersom det er ønskjeleg. Læraren kan eventuelt skrive om casane og tilpasse dei til si eiga gruppe eller bruke dei som utgangspunkt til å lage sine eigne casar.

Som lærar vil du truleg få mange spørsmål frå deltakarane som gjeld deira personlege situasjon (økonomi, skule og utdanning, butilhøve osv.). Det er ikkje din jobb å ta tak i desse tinga. Be dei om å vende seg til den vanlege læraren sin, programrådgjevaren eller ulike kommunale kontor.

Læraren bør kanskje plukke ut nokre omgrep frå kvar leksjon og trene på dei norske orda for desse omgrepa saman med deltakarane. Døme: grunnskule, vidaregåande skule, barnehage, fastlege, eigendel

Bruk gjerne ssb.no for å finne aktuelle tal og statistikkar om norske tilhøve.

Kva for læringsstiar passar til kompetansemåla?