Alle våre språk- noen fraser på ulike språk

Ordene og fraser i innlegget er hentet fra plakatene som finnes på nettsiden til Veiderkorpset skole i Stavanger kommune. Skriv ut platakene for å synliggjøre språklig mangfold i barnehage og skole.

På morsmål.no kan du laste ned lyden og kopiere teksten. Dette gir mange muligheter. Bruk kopier eller skriv ut funksjonen for å lage egne varienter med innholdet.

Thai

• Thai har 44 konsonantbokstaver, men bare rundt 21–22 forskjellige lyder. Det betyr at mange konsonanter kan har sammen lyden. Og noen konsonanter er ikke i brukt lenge.
• Thai har ca. 32 vokallyder, lang og kort lyder, og noe er ikke i brukt lenge.Vokaler plasseres rundt konsonanter.
• Konsonantklasse + vokal + tone = riktig uttale
• Thai er et tonespråk. Det betyr at tonehøyden på en stavelse kan endre betydningen av ordet. Thai har 5 toner: (4 tegn + en med ingen tegn)

Kurdisk kurmanji

• Kurmanji skrives for det meste med det latinske alfabetet (31 bokstaver). 8 vokaler. Hvis grammatikken er vanskelig med mange unntak.
• Kurdisk er et indoeuropeisk språk, og har to hoved dialekter: Kurmanji og Sorani.

Tigrinja

Tigrinja alfabetet er basert på geez-skrift. Det består hovedsakelig av 32 grunntegn. Hvert av disse grunntegnene kan utvides til 7 ulike formerbasert på konsonant-vokal-kombinasjoner. dette fører til over 200 ulike tegn. disse ulike tegnene har ulike lyder. Tigrinja har sju grunnleggende vokallyder som nä nu ni na nē n nå. Den 6. bokstaven i hver rekke har lyd som ligner på bokstavlyder på norsk, som f.eks. b, d, f, l, osv…

Urdu

•  Urdu er et indoarisk språk.
• Består av 39 til 40 bokstaver (avhengig av hvordan man teller). Det inkluderer alle de arabiske bokstavene, men har lagt til egne tegn for lyder som er spesifikke for indiske språk (som retroflekse lyder).
• Det skrives fra høyre mot venstre.
• I likhet med arabisk skrives vanligvis ikke korte vokaler. Leseren må kjenne ordet for å vite hvilken vokal som skal brukes.
• Urdu er et vakkert og poetisk språk som snakkes av over 230 millioner mennesker på verdensbasis. Det er det nasjonale språket i Pakistan og et offisielt språk i flere indiske delstater.  På talespråket er urdu og hindi nesten identiske (de kalles ofte under ett for hindustani). Den største forskjellen ligger i ordforrådet: Urdu låner mye fra persisk og arabisk, mens hindi låner mer fra sanskrit.

Litauisk

• Litauisk er et baltisk språk og er offisielt språk i Litauen.
• Det snakkes av omtrent 3 millioner mennesker.
• Språket er kjent for å være svært gammelt og konservativt, og det har bevart mange trekk fra det urindoeuropeiske språket som sanskrit. Derfor er litauisk spesielt interessant for språkforskere.
• Litauisk og sanskrit er ikke direkte beslektede, men de deler mange gamle trekk som lyd- og grammatikkmønstre.
• Kasussystem, bøyning osv. Litauisk bruker det latinske alfabetet med noen ekstra bokstaver, som ą, č, ę, ė, į, š, ų, ū og ž.
• Det er 32 bokstaver til sammen.
• Språket har komplisert grammatikk, med mange kasus, bøyninger og tydelige forskjeller mellom kjønn og tall.

Polsk

Polsk er et bøyningsspråk, som betyr at ord endres etter kasus, tall, kjønn og person. Dette gjør at ett norsk ord kan ha flere polske former: Velkommen – «witam, witamy witajcie». Polsk har ikke lange og korte vokaler som norsk, men mange konsonantgrupper – ordet «chrząszcz» («bille» på norsk) har åtte konsonanter og bare én vokal.

Arabisk

• 28 bokstaver (inkludert 3 vokaler) i alfabetet
• Bokstavene endrer form avhengig av hvor de står i et ord (i starten, midten, slutten eller alene).
• Arabisk skrives fra høyre til venstre. 
• Det er et semittisk språk som snakkes i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika.
• Arabisk har vakre kalligrafistiler, og å skrive språket kan være som å lage kunst.
• Mange ord kan få flere betydninger avhengig av små endringer i bokstavene eller vokalene, så det er mye rom for kreativitet. 

Latvisk

• Latvisk språk har 33 bokstaver i alfabetet.
• Det er ganske likt norsk.
• Latvisk språk har korte og lange vokaler så man alltid vet om man skal uttale det kort eller lang. a, ā, e, ē, i, ī, u, ū. Unntatt o. Den uttales på 3 forskjellige måter- som kort å, som lang å og som ua. Men aldri som o som det er i norske språket!
• Bruker diakritiske tegn, for eksempel, det finns en egen bokstav for kj-lyden, nemlig «č» og egen bokstav for skj-lyden, nemlig «š». Lange vokaler markeres med en strek over: lang a er «ā».
• Latviere sliter med ø og y på norsk da de ikkje har de lydene på latvisk, men de morer seg når nordmenn prøver å uttale latvisk «c» som høres ut som noe i retning «ts».
• Siden ordene i latvisk bøyes, er rekkefølgen av ord i en setning mindre viktig, noe som ofte resulterer i manglende forståelse av SVO-regelen og inversjon når latviere lærer norsk («I dag eg glad er»).
• Latvisk er et veldig «kjærlig» språk fordi substantiver og adjektiver har fleire diminutivformer (som norsk mor-lillemor). For eksempel har ordet «mamma» (som betyr mor) følgende diminutivformer/synonymer: «mammiņa», «māmiņa», «mammīte», «māmuliņa», «māmulīte». Det finns alltid en måte å si ting kjærlig og mykt.
• Ser en latvier ordet «kaka» skrevet, tenker hen ikkje på noe søtt og godt, men det stikk motsatte da «kaka» betyr «bæsj» på latvisk.
• Ordet «dibens» på latvisk betyr «botn» og «rumpe». Så havets botn er samtidig havets rumpe…

Tsjetsjensk

Tsjetsjensk  (Нохчийн мотт) Nakhsk språk (nordkaukasiske språk) nært i slekt med ingusjisk
Нохчийн мотт (Nokhchi mott) det betyr tsjetsjensk språk på tsjetsjensk Нохчи = tsjetsjener мott = språk -ийн = eiendomsending («tsjetsjenernes språk»)
	Norsk	Tsjetsjensk
Skriftsystem	Latinsk alfabet	Kyrillisk alfabet
Bokstaver: А Аь Б В Г ГI Д Е Ё Ж З И Й К КХ КЪ КI Л М Н О Оь П ПI Р С Т ТI У Уь Ф Х Хь ХI Ц ЦI Ч ЧI Ш Щ Ъ Ы Ь Э Ю Юь Я Яь I (to av dem Ъ og Ь har ikke egne lyder)	29 bokstaver (latinsk alfabet, inkl. æ, ø, å)	49 bokstaver (kyrillisk + spesialtegn)  (spesialbokstaver: къ, гӀ, хь, цӀ, чӀ osv.)
Tsjetsjensk har mye rikere konsonantsystem enn norsk. Lyden Ӏ Denne er unik – den kalles glottal stop (som en liten “pause” eller knekk i stemmen). Ligner litt på at man stopper et ord midt i.  (Ia-vinter) Lyder (къ, тӀ, пӀ) barn syns det “hopper” i stemmen – morsomt å trene på
Sammenligning av lyder i norsk og tsjetsjensk
«Norske lyder Æ, Ø og U har nesten samme lyd i tsjetsjensk: Æ = аь, Ø = оь, U = уь.»
æ = аь     аьрзу (ærzo) – ørn	ø = оь оьпа (øpa) – hamster	u = уь           уьш (usj) – de
Norsk	Tsjetsjensk	Lydforhold
r	р	Samme r‑lyd (rullet r)
o	у	Ligner i uttale
n	н	nesten identisk lyd
e	э	Veldig lik åpen e‑lyd
f	ф	Samme f‑lyd
v	в	liknende lyd
p	п	Lik p‑lyd
å	о	Uttalen er svært nær (å →o)
b	б	Samme b‑lyd
Tsjetsjensk har et svært rikt kasussystem med ca.  8 – kasus ….

Somali

Somali er et språk som snakkes hovedsakelig i Somalia, men også i store deler av Øst-Afrika – blant annet i Djibouti, Etiopia og Kenya – og av somaliske samfunn over hele verden. Det moderne somaliske alfabetet ble innført i 1972, og det bruker det latinske alfabetet, altså samme type bokstaver som i norsk.

• 21 konsonanter
• 5 vokaler (a, e, i, o, u)
• Totalt: 26 bokstaver (samme antall som norsk, men lydene uttales annerledes)
• lange vokaler (aa, ee, ii, oo, uu)

Hvordan skiller somali seg fra norsk?

1. Uttale
2. Somali har toner i språket – tonefall kan endre betydningen av ord. Eks. tol (slekt) ellet tol ( å sy )
3. Mange somaliske lyder finnes ikke i norsk, f.eks. den strupeaktige kh–lyden.
4. Grammatikk
5. Somali er et kusjittisk språk

(ikke germansk som norsk).

(Kusjittisk refererer til en gruppe på rundt 30 språk som snakkes på Afrikas horn og tilgrensende områder i Nordøst-Afrika, klassifisert som en gren av den afroasiatiske språkfamilien)

• Somali bruker SOV ordstilling noen ganger (Subjekt–Objekt–Verb), mens norsk vanligvis bruker SVO (Subjekt–Verb–Objekt).
• Bestemthet (som en, den, det) markeres ofte på slutten av ordet, ikke foran ordet som i norsk.
  • Eksempel: guri = hus
     guriga = huset

Hva er ekstra GØY i språket somali?

Her er noe mange synes er morsomt og spennende med somali:

 1. Rim og rytme

Somali har en sterk tradisjon for poesi, rytme og muntlig fortelling.

Mange ord rimer naturlig, og språket er musikalsk.

 2. Fargerike ord og uttrykk

Somali bruker bilderike og morsomme uttrykk, ofte knyttet til natur, kameler og tradisjonelle historier.

“Geel walba geed buu ku gabbadaa.”

Direkte: “Hver kamel søker skygge under sitt eget tre.”
 Betydning: Alle søker trygghet der de føler seg hjemme.

“Af daboolan dahab buu dahaa.”

Direkte: “En lukket munn er av gull.”
Betydning: Noen ganger er det bedre å tie.

Fransk

Fransk språk bruker det latinske alfabetet med 26 bokstaver. Det stammer fra latin, derfor har fransk mange likheter med andre språk som spansk, italiensk og portugisisk. Uttalen i fransk er annerledes enn i norsk. Mange bokstaver, spesielt på slutten av ord, uttales ikke. Fransk har også spesielle lyder, som nesevokaler i ord som on, an og in.
I tillegg brukes aksenter som é, è, ê, ë, à, ù og ç, som er viktige for både uttale og betydning. Fransk er et verdensspråk. Det snakkes i rundt 30 land over hele verden, blant annet i Europa, Afrika, Nord-Amerika og Karibia. Omtrent 300 millioner mennesker kan snakke fransk, enten som morsmål eller som andrespråk. 
Derfor er fransk ett av de mest brukte språkene i verden.

Spansk

Spansk er et romansk språk der bokstavene nesten alltid har samme lyd. 

Spansk på 1-2-3!

1. Vokalene: Spansk «o» uttales som norsk «å», og spansk «u» uttales som norsk «o». Bokstaven «h» er alltid helt stum (f.eks. hola uttales åla).
2. Konsonanter: Bokstavene «b» og «v» uttales helt likt (som en myk «b»). Bokstaven «h» er alltid helt stum (f.eks. hola uttales åla). «Ch» uttales som «tsj» (som i Tsjekkia), mens «ge/gi» og «j» er en kraftig h-lyd. «Ce/ci» uttales som en lespende «th» eller «s». Den eneste bokstaven i det spanske alfabetet som ikke finnes i det norske, er «ñ». Den uttales som «nj» (som i Anja eller konjakk).
3. Setninger: Adjektivet kommer etter substantivet (casa blanca – hus hvitt). Du trenger ofte ikke si «jeg» eller «du», siden verbet endrer seg etter hvem som snakker. Spansk har bare to kjønn: hankjønn og hunkjønn. Dette gjør språket veldig rytmisk og gøy å lære!

• Du vil kanskje også like:
• Morsmålsdagen
• Ord og begreper