Det rullende gresskaret

Det var en gang en gammel dame som bodde i en liten landsby i Iran. Ved siden av landsbyen var det en stor, skummel skog. Den gamle damen hadde en datter som hadde giftet seg og flyttet til den andre siden av skogen. De hadde ikke sett hverandre på lenge, så da det nærmet seg Eid, bestemte hun seg for å gå gjennom skogen for å feire sammen med datteren og familien hennes.

Den gamle damen pakket en sekk med mat og tok på seg en lang, svart, blomstrete chador, og så begynte hun å gå. Mens hun gikk lenger og lenger inn i skogen, sang hun på persisk:

Alå doxtar balå qorbunatam man, be ghorbat rafti o heirunatam man. («Min kjære datter, jeg elsker deg, du har dratt til et fremmed sted, og jeg lengter etter deg»).  

Plutselig stod en ulv midt i veien! Den gamle damen ble redd og stivnet til. Ulven siklet og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!». 

Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!» 

Ulven sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?» 

Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!» 

Selv om ulven var skrubbsulten, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen. 

Plutselig hoppet en tiger ned fra et tre! Den gamle damen skvatt til. Tigeren gliste og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!» 

Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!» 

Tigeren sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?» 

Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!» 

Selv om tigeren var helt tom i magen, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen. 

Plutselig stod en diger løve midt i veien! Den gamle damen stanset og gispet. Løven brølte og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!» 

Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!» 

Løven sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?» 

Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!» 

Selv om løven var så sulten at det rumlet i magen, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen. 

Da solen gikk ned og det begynte å bli mørkt ute, kom den gamle damen endelig frem til datteren sitt hus. Hun ble så glad for å se familien sin at hun glemte alt som hadde skjedd på veien.  

De neste syv dagene koste hun seg med familien sin og spiste masse god mat. 

Da den gamle damen skulle gå hjem igjen, kom hun til å tenke på ulven, tigeren og løven som ventet på henne. Da datteren fikk høre om dyrene i skogen, ville hun gjerne hjelpe moren sin. Sammen fikk de en idé. De dro til basaren og kjøpte et stort gresskar som de tok med seg hjem. De skar av toppen på gresskaret og gravde ut fruktkjøttet til det ble et tomt rom inni gresskaret.  

Den gamle damen klatret inn i gresskaret. Datteren la på lokket, og sammen med de andre i landsbyen dyttet de gresskaret med den gamle damen inni, så det fikk fart og begynte å rulle. Gresskaret rullet av sted innover i skogen.  

OI! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset. Det var løven som hadde stoppet det. Løven så på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?» 

«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Løven ga gresskaret fart, og det rullet videre inn i skogen.  

DUNK! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset igjen. Nå var det tigeren som hadde stoppet det. Tigeren så på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?» 

«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Tigeren ga gresskaret fart, og det rullet videre gjennom skogen. 

AU! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset enda en gang. Nå var det ulven som hadde stoppet det. Ulven sniffet på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?» 

«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Men ulven lot seg ikke lure, han kjente igjen stemmen til den gamle damen.

Han rev av lokket på gresskaret og glefset: «Aha, der er du!»  Han stupte inn i gresskaret for å få tak i den gamle damen. Men hun hadde laget et lokk i bunnen av gresskaret også. Lynraskt åpnet hun lokket og kom seg ut av gresskaret. Før ulven skjønte hva som hadde skjedd, hadde den gamle damen lukket gresskaret fra begge sider. Nå var ulven innestengt! 

Den gamle damen som hadde spist seg stor og sterk, tok i alt hun kunne og dyttet gresskaret med ulven inni til det begynte å rulle nedover en gresslette. Gresskaret trillet raskere og raskere, og falt til slutt ned i en dyp, mørk dal.  

Den gamle damen børstet av den blomstrete chadoren sin og gikk fornøyd og glad hjem og lagde seg en kopp te.  

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.