
El hombre rico y el campesino
Den rike mannen og bonden

Érase un vez, hace mucho, mucho tiempo, en medio de un inmenso desierto, una pequeña ciudad árabe. En la ciudad había miles de calles estrechas y callejones y, en el centro de la ciudad, había un gran bazar lleno de vida. El bazar estaba repleto de coloridas tiendas donde se podía encontrar todo lo que existía entre el cielo y la tierra.
For lenge siden, langt borte, midt i en stor ørken, lå det en liten arabisk by. I byen var det tusenvis av trange gater og smug, og midt i byen lå det en stor basar som var full av liv. På basaren var det mange fargerike butikker der man kunne finne alt mellom himmel og jord.

Entre la multitud caminaba un hombre rico vestido con ropa elegante y joyas. El hombre llevaba una larga túnica de seda procedente de China, un collar de oro procedente de Irán y un anillo de diamante procedente de la India.
De repente, el hombre vio a un pobre campesino. El campesino llevaba la ropa sucia y desgastada, y sobre su espalda llevaba un fardo de palos pesados. El campesino caminaba encorvado y no podía ver el camino, así que para no chocar con nadie gritaba:
-¡Cuidado! ¡Cuidado!
La gente se apartaba para que el campesino pudiera pasar, pero el hombre rico no quiso apartarse. -¿Por qué tengo yo que apartarme ante un miserable campesino?, pensó.
Inne i folkemengden gikk det en rik mann med fine klær og smykker. Han hadde på seg en lang silkekåpe fra Kina, et gullkjede fra Iran og en diamantring fra India.
Plutselig fikk mannen øye på en fattig bonde. Bonden hadde på seg møkkete, slitte klær, og på ryggen bar han en stor bunt med tunge stokker. Bonden gikk med bøyd rygg og kunne ikke se veien foran seg, så for å ikke komme borti noen ropte han: «Pass deg! Pass deg!» Folk flyttet seg slik at bonden fikk gå forbi, men det gjorde ikke den rike mannen. «Hvorfor skal jeg måtte flytte meg for en fattig bonde?» tenkte han.

El hombre rico no se apartó ante el campesino, y entonces chocaron. El campesino tropezó y se cayó encima del hombre rico, y los palos salieron volando en todas direcciones.
Den rike mannen flyttet seg ikke for bonden, og rett som det var, krasjet de. Bonden snublet og falt over den rike mannen, og stokkene føyk til alle kanter.

Cuando el hombre rico se levantó, se dio cuenta de que su ropa y sus joyas estaban destrozadas. Se puso muy furioso y gritó: -¡Pagarás por esto!
Agarró al campesino por el cuello de la camisa y lo arrastró hasta el juez de la ciudad.
Da den rike mannen reiste seg, oppdaget han at klærne og smykkene hans hadde blitt ødelagt. Han ble rasende og skrek: «Dette skal du få svi for!» Han tok tak i bondens skjortekrage og dro ham med seg til byens dommer.

El hombre rico dijo con voz alta al juez: -Yo estaba paseando por el bazar tranquilamente y sin ningún peligro, entonces el campesino vino hacia mí a toda velocidad y chocó conmigo a propósito. ¡Si me hubiera avisado, me habría apartado! ¡Míreme ahora, me ha destrozado la ropa y las joyas! ¡Él debe ser castigado!
El juez miró al campesino y le preguntó: -¿Es eso cierto? El campesino permaneció inmóvil sin responder.
-Repito -, dijo el juez-, ¿es cierto lo que está diciendo? El campesino no decía nada. -¿No has escuchado mi pregunta?, preguntó el juez. El campesino seguía sin decir una palabra.
Den rike mannen ropte til dommeren: «Jeg gikk på basaren og ante fred og ingen fare, da bonden kom mot meg i en voldsom fart og krasjet inn i meg med vilje. Hvis han hadde varslet meg, hadde jeg jo flyttet meg! Se på meg nå, han har ødelagt klærne og smykkene mine! Han må straffes!»
Dommeren så på bonden og spurte: «Stemmer dette?» Bonden sto urørlig uten å svare. «Jeg gjentar,» sa dommeren, «stemmer det han sier?» Bonden sa ingenting. «Hørte du ikke spørsmålet mitt?», spurte dommeren. Bonden sa fortsatt ikke et ord.

El juez se giró hacia el hombre rico y le dijo: – El pobre campesino es mudo, ¿cómo te podría haber avisado si no puede hablar?
Sin pensarlo el hombre rico exclamó: – ¡Sí, yo sé que él puede hablar porque lo escuché en el bazar! Él gritó muchas veces: “¡Cuidado! ¡Cuidado!” alto y claro».
El campesino sonrió cuando se dio cuenta que el hombre rico se había delatado.
Dommeren snudde seg til den rike mannen og sa: «Den stakkars bonden er jo stum, han kunne jo ikke ha varslet deg når han ikke kan snakke?»
Uten å tenke seg om utbrøt den rike mannen: «Jo, jeg vet at han kan snakke, for jeg hørte ham på basaren! Han ropte “pass deg, pass deg!” høyt og tydelig, mange ganger!»
Bonden gliste. Med ett forsto den rike mannen at han hadde avslørt seg.

El juez comprendió que el hombre rico había mentido. El campesino había avisado cuando caminaba por el bazar, pero fue el hombre rico quien no se había apartado. Como castigo, el hombre rico tuvo que darle todo lo que poseía al campesino, y tuvo que pararse frente a todos en el bazar y gritar:
– Fui mentiroso y codicioso, pero me han castigado, ahora estoy aquí pidiendo limosna y nadie me da nada.
Colorín, colorado, este cuento se ha acabado.
Dommeren forsto at den rike mannen hadde løyet. Bonden hadde varslet da han gikk gjennom basaren, men det var den rike mannen som ikke hadde flyttet seg. Som straff måtte den rike mannen gi alt han eide til bonden, og han måtte stå foran alle på basaren og rope:
«Jeg var sleip og grådig, men nå får jeg svi, nå står jeg her og tigger, og ingen vil gi».
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.




Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
![]()
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Copyright © 2025 · NAFO
Forsidedesign: Mari Helén Holum