
LA CALABAZA RODANTE
DET RULLENDE GRESSKARET

Érase una vez una anciana que vivía en un pequeño pueblo en Irán. Al lado del pueblo había un gran y tenebroso bosque. La anciana tenía una hija que estaba casada y vivía al otro lado del bosque. Llevaban mucho tiempo sin verse, así que acercándose la fiesta del Aíd, la anciana decidió atravesar el bosque para celebrar el Aíd con su hija y su familia.
Det var en gang en gammel dame som bodde i en liten landsby i Iran. Ved siden av landsbyen var det en stor, skummel skog. Den gamle damen hadde en datter som hadde giftet seg og flyttet til den andre siden av skogen. De hadde ikke sett hverandre på lenge, så da det nærmet seg Eid, bestemte hun seg for å gå gjennom skogen for å feire sammen med datteren og familien hennes.

La anciana preparó una mochila con comida, se puso un largo chador negro floreado y comenzó a caminar. Mientras se adentraba más y más en el bosque, cantaba en persa:
– Alå doxtar balå qorbunatam man, be ghorbat rafti o heirunatam man. («Querida hija, te quiero mucho, te has ido a un lugar lejano y te echo de menos»).
Den gamle damen pakket en sekk med mat og tok på seg en lang, svart, blomstrete chador, og så begynte hun å gå. Mens hun gikk lenger og lenger inn i skogen, sang hun på persisk:
Alå doxtar balå qorbunatam man, be ghorbat rafti o heirunatam man. («Min kjære datter, jeg elsker deg, du har dratt til et fremmed sted, og jeg lengter etter deg»).

¡De repente, un lobo apareció en medio del camino! La anciana se asustó y se quedó paralizada. El lobo babeando dijo:
– ¡Ummm, pareces una comida deliciosa!
La anciana se armó de valor y dijo:
– No soy una comida deliciosa, soy delgada y tengo el vientre plano. Mi cuerpo tiene poca grasa, ¡si me comes, no te llenarás!
El lobo dijo:
– Pero tengo tanta hambre, ¿qué debo hacer entonces?
La anciana respondió:
– Déjame ir a la casa de mi hija a celebrar el Aíd, allí comeré arroz y brochetas de cordero. Cuando engorde y esté llena, ¡volveré como un plato delicioso para chuparse los dedos!
Aunque el lobo estaba hambriento, pensó que era una buena idea. La anciana se apresuró a seguir su camino por el bosque.
Plutselig stod en ulv midt i veien! Den gamle damen ble redd og stivnet til. Ulven siklet og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!».
Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!»
Ulven sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?»
Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!»
Selv om ulven var skrubbsulten, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen.

¡De repente, un tigre saltó desde un árbol! La anciana se sobresaltó. El tigre sonrió y dijo:
– ¡Ummm, pareces una comida deliciosa!
La anciana se armó de valor y dijo:
– No soy una comida deliciosa, soy delgada y tengo el vientre plano. Mi cuerpo tiene poca grasa, ¡si me comes, no te llenarás!
El tigre dijo:
– Pero tengo tanta hambre, ¿qué debo hacer entonces?
La anciana respondió:
– Déjame ir a la casa de mi hija a celebrar el Aíd, allí comeré arroz y brochetas de cordero. Cuando engorde y esté llena, ¡volveré como un plato delicioso para chuparse los dedos!
Aunque el tigre tenía el estómago completamente vacío, pensó que era una buena idea. La anciana se apresuró a seguir su camino por el bosque.
Plutselig hoppet en tiger ned fra et tre! Den gamle damen skvatt til. Tigeren gliste og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!»
Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!»
Tigeren sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?»
Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!»
Selv om tigeren var helt tom i magen, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen.

¡De repente, un enorme león estaba en medio del camino! La anciana se detuvo y se estremeció. El león rugió y dijo:
– ¡Ummm, pareces una comida deliciosa!
La anciana se armó de valor y dijo:
– No soy una comida deliciosa, soy delgada y tengo el vientre plano. Mi cuerpo tiene poca grasa, ¡si me comes, no te llenarás!
El león dijo:
– Pero tengo tanta hambre, ¿qué debo hacer entonces?
La anciana respondió:
– Déjame ir a la casa de mi hija a celebrar el Aíd, allí comeré arroz y brochetas de cordero. Cuando engorde y esté llena, ¡volveré como un plato delicioso para chuparse los dedos!
Aunque el león tenía tanta hambre que le rugía el estómago, pensó que era una buena idea. La anciana se apresuró a seguir su camino por el bosque.
Plutselig stod en diger løve midt i veien! Den gamle damen stanset og gispet. Løven brølte og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!»
Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!»
Løven sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?»
Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!»
Selv om løven var så sulten at det rumlet i magen, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen.

Cuando el sol se puso y empezó a oscurecer, la anciana llegó finalmente a la casa de su hija. Estaba tan feliz de ver a su familia que olvidó todo lo que le había sucedido en el camino.
Durante los siguientes siete días, disfrutó con su familia y comió mucha comida deliciosa.
Da solen gikk ned og det begynte å bli mørkt ute, kom den gamle damen endelig frem til datteren sitt hus. Hun ble så glad for å se familien sin at hun glemte alt som hadde skjedd på veien.
De neste syv dagene koste hun seg med familien sin og spiste masse god mat.

Cuando la anciana iba a regresar a su casa, pensó en el lobo, el tigre y el león que la estaban esperando. Cuando su hija escuchó sobre los animales del bosque, quiso ayudar a su madre. Juntas tuvieron una idea. Fueron al bazar y compraron una gran calabaza que llevaron a casa. Cortaron la parte superior de la calabaza y quitaron toda su pulpa hasta vaciarla.
Da den gamle damen skulle gå hjem igjen, kom hun til å tenke på ulven, tigeren og løven som ventet på henne. Da datteren fikk høre om dyrene i skogen, ville hun gjerne hjelpe moren sin. Sammen fikk de en idé. De dro til basaren og kjøpte et stort gresskar som de tok med seg hjem. De skar av toppen på gresskaret og gravde ut fruktkjøttet til det ble et tomt rom inni gresskaret.

La anciana se metió dentro de la calabaza. La hija puso la tapa y junto con otras personas del pueblo empujaron la calabaza con la anciana dentro, dándole impulso hasta que comenzó a rodar. La calabaza rodó y se adentró en el bosque.
Den gamle damen klatret inn i gresskaret. Datteren la på lokket, og sammen med de andre i landsbyen dyttet de gresskaret med den gamle damen inni, så det fikk fart og begynte å rulle. Gresskaret rullet av sted innover i skogen.

¡Uy! De repente, la anciana notó que la calabaza se paró. Era el león quien la había parado. El león miró la calabaza y preguntó:
– Calabaza rodante, dime: ¿Has visto a una mujer gorda en tu camino?
– No, ¡te lo juro por Dios! Ruédame y empújame lejos de aquí – contestó la anciana dentro de la calabaza.
El león le dio un empujón a la calabaza y esta siguió su camino rodando por el bosque.
OI! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset. Det var løven som hadde stoppet det. Løven så på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?»
«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Løven ga gresskaret fart, og det rullet videre inn i skogen.

¡Ay! De repente, la anciana notó que la calabaza se paró de nuevo. Ahora era el tigre quien había parado la calabaza. El tigre miró la calabaza y preguntó:
– Calabaza rodante, dime: ¿Has visto a una mujer gorda en tu camino?
– No, ¡te lo juro por Dios! Ruédame y empújame lejos de aquí – contestó la anciana dentro de la calabaza.
El tigre le dio un empujón a la calabaza y esta siguió su camino rodando por el bosque.
DUNK! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset igjen. Nå var det tigeren som hadde stoppet det. Tigeren så på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?»
«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Tigeren ga gresskaret fart, og det rullet videre gjennom skogen.

¡Vaya! De repente, la anciana sintió que la calabaza se detenía una vez más. Ahora era el lobo quien la había parado. El lobo olfateó la calabaza y preguntó:
– Calabaza rodante, dime: ¿Has visto a una mujer gorda en tu camino?
– No, ¡te lo juro por Dios! Ruédame y empújame lejos de aquí – contestó la anciana dentro de la calabaza.
Pero el lobo no se dejó engañar, él reconoció la voz de la anciana.
Arrancó la tapa de la calabaza y gruñó:
– ¡Ajá, estás aquí! – y se lanzó dentro de la calabaza para atrapar a la anciana. Pero ella también había hecho una tapa en el fondo de la calabaza. Rápidamente abrió la tapa y se escapó. Antes de que el lobo se diera cuenta de lo que estaba pasando, la anciana había cerrado la calabaza por ambos lados. ¡Ahora el lobo estaba atrapado!
AU! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset enda en gang. Nå var det ulven som hadde stoppet det. Ulven sniffet på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?»
«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Men ulven lot seg ikke lure, han kjente igjen stemmen til den gamle damen.
Han rev av lokket på gresskaret og glefset: «Aha, der er du!» Han stupte inn i gresskaret for å få tak i den gamle damen. Men hun hadde laget et lokk i bunnen av gresskaret også. Lynraskt åpnet hun lokket og kom seg ut av gresskaret. Før ulven skjønte hva som hadde skjedd, hadde den gamle damen lukket gresskaret fra begge sider. Nå var ulven innestengt!

La anciana, que había engordado y tenía fuerzas, cogió impulso y empujó la calabaza con el lobo dentro hasta que comenzó a rodar cuesta abajo por una pradera. La calabaza rodó cada vez más rápido, y finalmente cayó en un valle profundo y oscuro.
La anciana sacudió su chador floreado y regresó a casa contenta y feliz, y se preparó una taza de té.
Colorín, colorado, este cuento se ha acabado.
Den gamle damen som hadde spist seg stor og sterk, tok i alt hun kunne og dyttet gresskaret med ulven inni til det begynte å rulle nedover en gresslette. Gresskaret trillet raskere og raskere, og falt til slutt ned i en dyp, mørk dal.
Den gamle damen børstet av den blomstrete chadoren sin og gikk fornøyd og glad hjem og lagde seg en kopp te.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Det rullende gresskaret // LA CALABAZA RODANTE
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Oversettelse til spansk og norsk bokmål: Rebeca Marin Berbero
Korrektur og lyd på spansk og norsk bokmål: Sandra Teruel Fernandez
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.




Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
![]()
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
