IGIHAZA KIZENGURUKA
Habayeho umukecuru wari utuye mugice kimwe muri Iran. Iruhande rwaho hari ishyamba rinini kandi riteye ubwoba.Uyu mukecyuru yari afite umukobwa wari warashatse kandi yimukira mukindi gihande cyiryoshyamba rinini.Igihe kirekire gishize batabonana, nuko Eid yegereje, afata umugambi wo kugenda akanyura mwìshamba kujya kwiyizihizana n`umukobwa we hamwe numuryango we.
Det var en gang en gammel dame som bodde i en liten landsby i Iran. Ved siden av landsbyen var det en stor, skummel skog. Den gamle damen hadde en datter som hadde giftet seg og flyttet til den andre siden av skogen. De hadde ikke sett hverandre på lenge, så da det nærmet seg Eid, bestemte hun seg for å gå gjennom skogen for å feire sammen med datteren og familien hennes.
Umukecuru yapakiye umufuka wibiryo hanyuma yambara ikanzu ndende y`umukara, hanyuma atangira kugenda. Amaze kugera kure cyane mu ishyamba, yaririmbye mu Giperesi ati:
Alå doxtar balå qorbunatam man, be ghorbat rafti o heirunatam man. (“Mukobwa wanjye nkunda, ndagukunda, wagiye ahantu kure, kandi ndagukumbuye”).
Den gamle damen pakket en sekk med mat og tok på seg en lang, svart, blomstrete chador, og så begynte hun å gå. Mens hun gikk lenger og lenger inn i skogen, sang hun på persisk:
Alå doxtar balå qorbunatam man, be ghorbat rafti o heirunatam man. («Min kjære datter, jeg elsker deg, du har dratt til et fremmed sted, og jeg lengter etter deg»).
Bitunguranye, impyisi ihagarara hagati mu muhanda! Umukecuru yagize ubwoba arakonja. Impyisi irunama iti: “Yum, urasa n’ifunguro ryiza!”
Umukecuru agerageza kwihagararaho ati: “Ntabwo ndi ibiryo biryoshye, ndananutse mfite no munda hato.” Umubiri wanjye ufite ibinure bike, uramutse undiye, ntiwahaga!
Impyisi iti: “Ariko ndashonje cyane, nkore iki?”
Umukecuru yarayisubijee ati: “Reka njye kwa mukobwa wanjye kwizihiza umunsi mukuru wa Eid no kurya umuceri hamwe na mucyomo w’intama. Nimba munini ngahaga, nzagaruka nk’ibyokurya biryoshye byo kurira kwisiniya!
Nubwo impyisi yari ishonje, yatekereje ko ari igitekerezo cyiza. Umukecuru anyura mwishyamba yihuta.
Plutselig stod en ulv midt i veien! Den gamle damen ble redd og stivnet til. Ulven siklet og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!».
Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!»
Ulven sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?»
Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!»
Selv om ulven var skrubbsulten, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen.
Bitunguranye, ingwe isimbukira hasi ivuye mugiti! Umukecuru arikanga. Ingwe iraseka, iti: “Yum, urasa n’ifunguro ryiza!”
Umukecuru yakusanyije ubutwari ati: “Ntabwo ndi ibiryo biryoshye, ndananutse mfite no munda hato.” Umubiri wanjye ufite ibinure bike, uramutse undiye, ntiwahaga!
Ingwei iti: “Ariko ndashonje cyane, nkore iki?”
Umukecuru yarayisubijee ati: “Reka njye kwa mukobwa wanjye kwizihiza umunsi mukuru wa Eid no kurya umuceri hamwe na mucyomo w’intama. Nimba munini ngahaga, nzagaruka nk’ibyokurya biryoshye byo kurira kwisuniya!
Nubwo munda yingwe harimo ubusa, yatekereje ko ari igitekerezo cyiza. Umukecuru anyura mwishyamba yihuta.
Plutselig hoppet en tiger ned fra et tre! Den gamle damen skvatt til. Tigeren gliste og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!»
Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!»
Tigeren sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?»
Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!»
Selv om tigeren var helt tom i magen, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen.
Bitunguranye, intare nini ihagarara hagati mu muhanda! Umukecuru arahagarara arayura. Intare iratontoma iti: “Yum, urasa n’ifunguro ryiza!”
Umukecuru akusanya ubutwari ati: “Ntabwo ndi ibiryo biryoshye, ndananutse mfite no munda hato.” Umubiri wanjye ufite ibinure bike, uramutse undiye ntabwo wahaga!
Intare iti: “Ariko ndashonje cyane, nkore iki?”
Umukecuru arasubuza ati: “Reka njye kwa mukobwa wanjye kwizihiza umunsi mukuru wa Eid no kurya umuceri hamwe na mucyomo w’intama. Nimba munini maze kurya, nzagaruka nk’ibyokurya biryoshye byo kurira kwisuniya!
Nubwo intare yari ishonje, igifu cyayo kiri gusya ubusa, yatekereje ko ari igitekerezo cyiza. Umukecuru anyura mwishyamba yihuta.
Plutselig stod en diger løve midt i veien! Den gamle damen stanset og gispet. Løven brølte og sa: «Nam, du ser ut som et deilig måltid!»
Den gamle damen tok mot til seg og sa: «Jeg er da ikke deilig mat, jeg er tynn med mage flat. Kroppen min har lite fett, spiser du meg, blir du ikke mett!»
Løven sa: «Men jeg er jo så sulten, hva skal jeg gjøre, da?»
Den gamle damen svarte: «La meg dra til datteren min for å feire Eid og spise ris med lammespyd. Når jeg har blitt stor og mett, kommer jeg tilbake som en deilig rett som kan spises på et brett!»
Selv om løven var så sulten at det rumlet i magen, syntes han det var en god idé. Den gamle damen skyndte seg videre gjennom skogen.
Izuba rimaze kurenga maze butangira kwira hanze, umukecuru yaje kugera mu rugo rw’umukobwa we. Yashimishijwe cyane no kubona umuryango we ku buryo yibagiwe ibyabaye byose mu nzira.
Mu minsi irindwi yakurikiyeho, yishimanye n’umuryango we kandi arya ibiryo byiza byinshi.
Da solen gikk ned og det begynte å bli mørkt ute, kom den gamle damen endelig frem til datteren sitt hus. Hun ble så glad for å se familien sin at hun glemte alt som hadde skjedd på veien.
De neste syv dagene koste hun seg med familien sin og spiste masse god mat.
Igihe umukecuru yari agiye gusubira mu rugo, yatekereje ku mpyisi, ingwe, n’intare byari bimutegereje. Umukobwa amaze kumva inyamaswa zo mu ishyamba, yashakaga gufasha nyina. Bose hamwe bagize igitekerezo. Bagiye ku isoko bagura igihaza kinini bakijyana murugo. Batemye hejuru yigihaza baragicukura bakuramo ibyimbere bakoramo icyumba imbere mugihaza.
Da den gamle damen skulle gå hjem igjen, kom hun til å tenke på ulven, tigeren og løven som ventet på henne. Da datteren fikk høre om dyrene i skogen, ville hun gjerne hjelpe moren sin. Sammen fikk de en idé. De dro til basaren og kjøpte et stort gresskar som de tok med seg hjem. De skar av toppen på gresskaret og gravde ut fruktkjøttet til det ble et tomt rom inni gresskaret.
Umukecuru yuriye mu gihaza yinjiramo imbere. Umukobwa we ashyiraho umupfundikizo, maze afatanya nabandi bo mu mudugudu, basunika igihaza hamwe numukecuru imbere, nuko byongera umuvuduko gitangira kuzunguruka. Igihaza kizungurukira mu ishyamba.
Den gamle damen klatret inn i gresskaret. Datteren la på lokket, og sammen med de andre i landsbyen dyttet de gresskaret med den gamle damen inni, så det fikk fart og begynte å rulle. Gresskaret rullet av sted innover i skogen.
OH! Mu buryo butunguranye, umukecuru yumva igihaza kirahagaze. Intare niyo yari yagihagaritse. Intare yitegereza igihaza, irabaza iti: “gihaza kizenguruka, mbwira: Wabonye umudamu ubyibushye mu nzira yawe?”
Umukecuru imbere mu gihaza arayisubiza ati: “Oya, walla, unzungurutse, unkure hano.” Intare yahaye igihaza umuvuduko, nuko gikomeza kuzungurukira mu ishyamba.
OI! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset. Det var løven som hadde stoppet det. Løven så på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?»
«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Løven ga gresskaret fart, og det rullet videre inn i skogen.
He! Mu buryo butunguranye, umukecuru yumva igihaza cyongeye guhagarara. Noneho ingwe niyo yari yagihagaritse. Ingwe yitegereza igihaza irabaza iti: “gihaza kizunguruka, mbwira: Wabonye umudamu ubyibushye mu nzira yawe?”
Umukecuru imbere mu gihaza arayisubiza ati: “Oya, walla, unzengurutse, unkure hano.” Ingwe yahaye imbaraga igihaza, kirazunguruka mu ishyamba.
DUNK! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset igjen. Nå var det tigeren som hadde stoppet det. Tigeren så på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?»
«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Tigeren ga gresskaret fart, og det rullet videre gjennom skogen.
Au! Mu buryo butunguranye, umukecuru yumva igihaza cyongeye guhagarara. Noneho impyisi niyo yari yariyagihagaritse. Impyisi yihumuriza igihaza irabaza iti: “gihaza kizunguruka, mbwira: Wabonye umudamu ubyibushye mu nzira yawe?”
Umukecuru imbere mu gihaza arasubiza ati: “Oya, walla, unzengurutse, unkure hano.” Ariko impyisi ntiyashutswe, yamenye ijwi ry’umukecuru.
Yakuyeho umupfundikizo w’igihaza irikubita iti: “Aha, urahari!” Yibiye mu gihaza kugira ngo ifate umukecuru. Ariko yari yakoze umupfundikizo hepfo yikigina. Bidatinze, yakinguye umupfundikizo asohoka mu gihaza nkumurabyo. Mbere yuko impyisi imenya uko byagenze, umukecuru yari yafunze igihaza impande zombi. Noneho impyisi yari ifungiwemo!
AU! Plutselig kjente den gamle damen at gresskaret stanset enda en gang. Nå var det ulven som hadde stoppet det. Ulven sniffet på gresskaret og spurte: «Rullende gresskar, fortell meg: Har du sett en fet dame på din vei?»
«Nei, walla, rull meg, trill meg herifra», svarte den gamle damen inni gresskaret. Men ulven lot seg ikke lure, han kjente igjen stemmen til den gamle damen.
Han rev av lokket på gresskaret og glefset: «Aha, der er du!» Han stupte inn i gresskaret for å få tak i den gamle damen. Men hun hadde laget et lokk i bunnen av gresskaret også. Lynraskt åpnet hun lokket og kom seg ut av gresskaret. Før ulven skjønte hva som hadde skjedd, hadde den gamle damen lukket gresskaret fra begge sider. Nå var ulven innestengt!
Umukecuru wari wariye byinshi kandi afite imbaraga, yakoresheje imbaraga ze zose maze asunika igihaza n’impyisi imbere kugeza gitangiye kumanuka mu murima w’ibyatsi. Igihaza cyazungurutse vuba na bwangu, amaherezo kigwa mu kirwa cyijimye.
Umukecuru yakuyemo ikanzu ye yindabyo ataha anyuzwe kandi yishimye maze yitekera igikombe cyicyayi.
Sinje wahera hahera umugani.
Den gamle damen som hadde spist seg stor og sterk, tok i alt hun kunne og dyttet gresskaret med ulven inni til det begynte å rulle nedover en gresslette. Gresskaret trillet raskere og raskere, og falt til slutt ned i en dyp, mørk dal.
Den gamle damen børstet av den blomstrete chadoren sin og gikk fornøyd og glad hjem og lagde seg en kopp te.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
IGIHAZA KIZENGURUKA
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Oversettelse til kinyarwanda og norsk bokmål: James Gasana
Korrektur og lyd på kinyarwanda og norsk bokmål: Roseline Tuyishmire
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
