UMUKIRE N`UMUHINZI
DEN RIKE MANNEN OG BONDEN
kinyarwanda og norsk bokmål
Velg tekst og bakgrunnsfarge
Kera cyane, kure cyane, hagati yubutayu bunini, hari umujyi muto wabarabu. Uyu mujyi wari ufite imihanda ibarirwa mu bihumbi n’inzira nyabagendwa, kandi hagati mu mujyi hari isoko rinini ryuje ubuzima. Ku isoko hari amaduka menshi yamabara aho wasangaga ibintu byose hagati yijuru nisi.
For lenge siden, langt borte, midt i en stor ørken, lå det en liten arabisk by. I byen var det tusenvis av trange gater og smug, og midt i byen lå det en stor basar som var full av liv. På basaren var det mange fargerike butikker der man kunne finne alt mellom himmel og jord.
Mumbaga ya abantu benshi hari umukire wambaye imyenda myiza n’imitako. Yarimbaye umwenda muremure wo mu Bushinwa, urunigi rwa zahabu ruva muri Irani, n’impeta ya diyama yo mu Buhinde.
Mu buryo butunguranye, uyumugabo abona umuhinzi ukennye. Umuhinzi yari yambaye imyenda yanduye kandi ishaje. Ku mugongo we yikoreye umutwaro munini w’ibiti biremereye. Uyumuhinzi yagendaga yunamye ntabwo yashoboraga kubona umuhanda uri imbere ye, kugira ngo yirinde kugwa ku muntu uwo ari we wese yavuzaga induru ati: “Witonde! Witonde!” Abantu bakamuha inzira agatambuka, ariko umukire ntiyabigenje atyo. “Kuki ngomba kwimukira umuhinzi ukennye?” niko yatekereje.
Inne i folkemengden gikk det en rik mann med fine klær og smykker. Han hadde på seg en lang silkekåpe fra Kina, et gullkjede fra Iran og en diamantring fra India.
Plutselig fikk mannen øye på en fattig bonde. Bonden hadde på seg møkkete, slitte klær, og på ryggen bar han en stor bunt med tunge stokker. Bonden gikk med bøyd rygg og kunne ikke se veien foran seg, så for å ikke komme borti noen ropte han: «Pass deg! Pass deg!» Folk flyttet seg slik at bonden fikk gå forbi, men det gjorde ikke den rike mannen. «Hvorfor skal jeg måtte flytte meg for en fattig bonde?» tenkte han.
Umukire ntabwo yahaye uyumuhinzi inzira, ako kanya baba baragonganye. Umuhinzi arasitara agwa hejuru yumukire, ibiti bigwa byerekeza impande zose.
Den rike mannen flyttet seg ikke for bonden, og rett som det var, krasjet de. Bonden snublet og falt over den rike mannen, og stokkene føyk til alle kanter.
Umukire arahaguruka, asanga imyenda ye n’imitako byangiritse. Yararakaye cyane maze atera hejuru ati: “Urabihanirwa!” Yafashe umuhinzi mu ikora ry’ishati ye, amukurura amajyana ku bacamanza bo mu mujyi.
Da den rike mannen reiste seg, oppdaget han at klærne og smykkene hans hadde blitt ødelagt. Han ble rasende og skrek: «Dette skal du få svi for!» Han tok tak i bondens skjortekrage og dro ham med seg til byens dommer.
Umukire yateye hejuru abwira umucamanza ati: “Narindi kugenda mu isoko, numva amahoro kandi nta kaga, ubwo umuhinzi yazaga ansanga ku muvuduko ukabije maze arangonga/anyikubitaho ku bushake. Iyaza kumburira, nari kumuha inzira! None reba, yangije imyenda yanjye n’imitako! Agomba guhanwa!
Umucamanza yitegereza umuhinzi aramubaza ati: “Ibi ni ukuri?” Umuhinzi yahagaze atanyeganyega ntiyasubiza. Umucamanza ati: “Ndabisubiramo, ibyo avuga ni ukuri?” Umuhinzi ntacyo yavuze. “Ntiwigeze wumva ikibazo cyanjye?” umucamanza arabaza. Umuhinzi ntiyigeze avuga ijambo narimwe.
Den rike mannen ropte til dommeren: «Jeg gikk på basaren og ante fred og ingen fare, da bonden kom mot meg i en voldsom fart og krasjet inn i meg med vilje. Hvis han hadde varslet meg, hadde jeg jo flyttet meg! Se på meg nå, han har ødelagt klærne og smykkene mine! Han må straffes!»
Dommeren så på bonden og spurte: «Stemmer dette?» Bonden sto urørlig uten å svare. «Jeg gjentar,» sa dommeren, «stemmer det han sier?» Bonden sa ingenting. «Hørte du ikke spørsmålet mitt?», spurte dommeren. Bonden sa fortsatt ikke et ord.
Umucamanza ahindukirira umukire ati: “Umuhinzi wumukene ni ikiragi, ntabwo yashoboraga kukuburira mugihe adashobora kuvuga, sibyo?”
Umutunzi atatekereje, ati: “Yego, nzi ko ashobora kuvuga, kuko namwumvise ku isoko!” Avuga ati “itonde, itonde!” nijwi rirenga kandi risobanutse, inshuro nyinshi! ”
Umuhinzi araseka. Mu buryo butunguranye, umukire amenya ko yigaragaje.
Dommeren snudde seg til den rike mannen og sa: «Den stakkars bonden er jo stum, han kunne jo ikke ha varslet deg når han ikke kan snakke?»
Uten å tenke seg om utbrøt den rike mannen: «Jo, jeg vet at han kan snakke, for jeg hørte ham på basaren! Han ropte “pass deg, pass deg!” høyt og tydelig, mange ganger!»
Bonden gliste. Med ett forsto den rike mannen at han hadde avslørt seg.
Umucamanza yumvise ko umutunzi yabeshye. Umuhinzi yari yaburiye abantu kwitonda ubwo yagendaga mu isoko, ariko umukire akanga kumuha inzira. Nkigihano, umutunzi yagombaga guha umuhinzi ibyo atunze byose, kandi yagombaga guhagarara imbere yabantu bose ku isoko akavuga ati:
“Nari umuteka mutwe kandi mfite umururumba, ariko ubu ndikubona ingaruka zibyo nakoze, ubu mpagaze hano nsabiriza, kandi ntawushaka kumpa.”
Sinje wahera hahera umugani.
Dommeren forsto at den rike mannen hadde løyet. Bonden hadde varslet da han gikk gjennom basaren, men det var den rike mannen som ikke hadde flyttet seg. Som straff måtte den rike mannen gi alt han eide til bonden, og han måtte stå foran alle på basaren og rope:
«Jeg var sleip og grådig, men nå får jeg svi, nå står jeg her og tigger, og ingen vil gi».
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Copyright © 2025 · NAFO