
KATINĖLIS IR GAIDELIS
HANEN OG KATTEN

Kartą mažoje trobelėje miške, gyveno katinėlis ir gaidelis. Jiedu rūpinosi vienas kitu ir buvo geri draugai.
Det var en gang en katt og en hane som bodde i et lite trehus i skogen. Katten og hanen passet godt på hverandre og var gode venner.

Vieną dieną, kai katinėlis ruošėsi į medžioklę, jis pasakė gaideliui: «Niekam neatidaryk durų kol manęs nebus namuose, o ypač lapei!» Gaidelis pažadėjo niekam neatidaryti durų.
En dag da katten skulle ut på jakt, sa hun til hanen: «Ikke åpne døren for noen mens jeg er borte, og i hvert fall ikke for reven!» Hanen lovet å ikke åpne døren.

Katinėliui išėjus, nuėjo gaidelis ir prigulė pasnausti.
Da katten hadde gått, gikk hanen og la seg for å sove.

Netikėtai gaidelį pažadino stiprus beldimas į duris.
Plutselig våknet hanen av at det banket hardt på døren.

Atsikėlė gaidelis, nuėjo prie durų ir klausia: «Kas čia?» O balsas jam atsako: «Tai aš, laputė. Būk geras, atidaryk dureles?» Bet gaidelis prisiminė, ką jis buvo pažadėjęs katinėliui, todėl durų neatidarė. «Būk geras, man taip šalta,» verkšleno lapė. «Vargšė laputė, aš gi negaliu leisti jai lauke sušalti,» galvojo gaidelis.
Hanen sto opp og gikk bort til døren og spurte: «Hvem er det?» Han hørte en stemme som svarte: «Det er meg, reven. Kan du være så snill å åpne døren?» Hanen husket hva han hadde lovet katten, så han åpnet ikke døren. «Vær så snill, jeg fryser,» gråt reven. «Stakkars rev, jeg kan jo ikke la henne stå ute og fryse,» tenkte hanen.

Tą pačią akimirką, kai tik gaidelis pravėrė dureles, šoko lapė ant jo!
Hanen åpnet døren, og i samme sekund fløy reven på ham!

Pasikišo lapė gaidelį po pažastimi ir nubėgo savo namų link, o gaidelis iš visos gerklės šaukėsi pagalbos.
Reven tok hanen under armen og løp hjemover, mens hanen skrek etter hjelp.

Laimei, katinėlis buvo netoliese ir išgirdo gaidelį besišaukiantį pagalbos. Jis pasileido bėgti paskui lapę.
Katten var heldigvis ikke langt unna, så hun hørte hanens skrik. Hun la på sprang etter reven.

«Kodėl tu manęs neklausei?» klausė katinėlis piktai. «Man pagailo lapės, nes ji sakė, kad jai šalta,» atsakė gaidelis. «Lapė tave tik apgauti norėjo! Su tokiu storu kailiu, jai tikrai nešalta,» atsakė katinėlis.
«Hvorfor hørte du ikke på meg?» spurte katten sint. «Jeg syntes så synd på reven, hun sa at hun var så kald,» sa hanen. «Reven lurer deg bare! Med den tykke pelsen er det jo umulig å fryse,» sa katten.

Po keletos dienų vėl reikėjo katinėliui į medžioklę. Ir vėl prisakė katinėlis gaideliui neatidaryti durų. Ir vėl pažadėjo gaidelis taip nedaryti.
Noen dager senere skulle katten ut på jakt igjen. Igjen ba hun hanen om å ikke åpne døren for noen. Hanen lovte at han aldri skulle gjøre det igjen.

Katinėliui išėjus ir vėl neužilgo beldėsi kažkas į duris. Pro langą pamatė gaidelis lapę. Lapė ėmė verkšlenti: «Au, au! Aš susižeidžiau letenėlę. Man reikia pleistro!» Gaidelis matė kaip lapė laikė iškėlus savo letenėlę. «Vargšė laputė, aš turiu jai padėti» galvojo gaidelis.
Etter at katten hadde gått, tok det ikke lang tid før det banket på døren igjen. Hanen tittet ut av vinduet og fikk øye på reven. Reven gråt og sa: «Au, au! Jeg har slått poten min. Jeg trenger plaster!» Hanen så at reven holdt opp den ene poten. «Stakkars rev, jeg må jo hjelpe henne,» tenkte hanen.

Tik gaideliui pravėrus dureles puolė lapė ant jo, pasičiupo jį ir pasileido bėgti. Ir vėl šaukėsi gaidelis pagalbos, bet šį kartą katinėlis buvo toli ir neišgirdo gaidelio.
Så fort hanen åpnet døren, fanget reven ham igjen og løp av gårde med ham. Igjen skrek hanen etter hjelp, men denne gangen var katten for langt unna til å kunne høre ham.

Lapė parsinešė gaidelį pas savo lapiukus į olą. Ten uždarė lapė gaidelį į narvą.
Reven tok hanen med seg hjem til ungene sine i revehiet. Der låste hun hanen inn i et bur.

Kai katinėlis grįžo iš medžioklės, pamatė, kad namelio durys buvo atviros.
Da katten kom hjem fra jakt, så hun at døren var åpen.

Viduje buvo netvarka ir tik kelios gaidelio plunksnos gulėjo ant grindų. «Lapė!» piktai sušuko katinėlis.
Huset var rotete, og hanens fjær lå strødd på gulvet. «Reven!» ropte katten sint.

Katinėlis žinojo, kur lapės šeimyna gyveno, tad nuėjo tiesiai link lapės olos.
Katten visste hvor revefamilien bodde, så hun gikk rett mot revehiet.

Priėjęs prie lapės olos katinėlis sustojo ir išgirdo kaip lapiukai smagiai juokėsi ir dainavo.
Katten stoppet utenfor revehiet og lyttet. Hun hørte reveungene synge og le.

Lapiukai džiūgavo, nes vakarienei jų laukė gaidienos sriuba. Jie šoko aplink puodą ir dainavo: «Verdam maišom, druskos šliūkšt- taip bus pas lapinus pakliūt!»
Inne i revehiet gledet revungene seg til å få hanesuppe til middag. De danset forventningsfullt rundt gryten mens de sang: «Kok og rør og smak den til – vi rever får det som vi vil!»

Netikėtai kažkas medine lazda išvertė olos duris. Katinėlis įsiveržė į olą ir jis buvo labai įsiutęs!
Plutselig slo noen inn døren med et balltre! Katten braste inn i revehiet. Hun var rasende!

Lapės šeimyna persigandę spruko iš olos ir nuskuodė gilyn į mišką.
Revefamilien løp skremt ut av hiet og forsvant inn i skogen.

«Nedaug trūko ir būtum tapęs gaidienos sriuba. Ar dabar supranti kodėl turi manęs klausyti?» paklausė katinėlis nusivylusiu balsu. «Taip, aš pažadu daugiau niekada neatidaryti lapei durų,» tarė gaidelis. Tada išlaisvino katinėlis gaidelį iš narvo.
«Nå var det nære på at du ble til hanesuppe. Skjønner du hvorfor du skal høre på meg nå?» spurte katten oppgitt. «Ja, jeg lover at jeg aldri skal åpne for reven igjen,» sa hanen. Katten slapp hanen ut av buret.

Einant namo galvojo katinėlis, kad medinę lazdą reikia pasilikti, nes nežinosi ar greitu laiku jos vėl neprireiks…
Mens hanen og katten gikk hjemover sammen, tenkte katten at hun skulle ta godt vare på balltreet sitt. Det kunne jo hende at hun fikk bruk for det igjen om ikke altfor lenge …

Snip, snap, snute, štai ir baigta pasakutė.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
HANEN OG KATTEN//KATINĖLIS IR GAIDELIS
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Revisjon og lydstøtte (2025) på litauisk og norsk bokmål: Airida Racyte
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.




Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
![]()
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.