
SKRYBĖLIŲ PARDAVĖJAS
HATTESELGEREN

Kartą Šri Lankoje gyveno skrybėlių pardavėjas. Jis mokėjo gaminti įviairiausias skrybėles ir kepures. Skrybėles ir kepures jis nešdavo ant galvos užkeltame krepšyje.
Det var en gang en hatteselger fra Sri Lanka. Hatteselgeren kunne lage alle slags hatter. Han samlet hattene i en kurv som han bar på hodet.

Kiekvieną dieną ėjo jis nuo vieno miesto iki kito miesto, nuo vieno kaimo iki kito kaimo, nuo vieno turgaus iki kito turgaus ir pardavinėjo tas puikias skrybėles.
Hver dag gikk han fra by til by, landsby til landsby, torg til torg og solgte de fine hattene.

Vieną karštą dieną prisėdo skrybėlių pardavėjas medžio pavėsyje pavalgyti. Pavalgęs jis užsnūdo po tuo medžiu.
En dag da det var veldig varmt, satte hatteselgeren seg ned under et stort tre i skyggen for å spise. Etter at han hadde spist, tok han seg en lur under treet.

Jam užmigus, tarp medžio lapų pasirodė smalsios akys.
Da han hadde sovnet, tittet nysgjerrige øyne frem mellom bladene i treet.

Ogi ten buvo būrelis beždžionių!
Atsargiai jos nusliūkino nuo medžio ir prislinko prie skrybėlių pardavėjo krepšio.
Jos išėmė visas skrybėles iš krepšio ir nusitempė jas atgal į medį.
Ten beždžionės keitėsi skrybėlėmis, kvatojosi ir linksminosi kaip niekad.
Det var en gjeng med apekatter! Forsiktig smøyg de seg ned fra treet og bort til kurven til hatteselgeren. De tok alle hattene ut av kurven og tok dem med seg opp i treet. Der byttet de hatter, lo og hadde det kjempegøy.

Skrybėlių pardavėjas pašoko iš miego nuo triukšmo ir greitai pažvelgė į savo krepšį.
„Ką?! Krepšys tuščias! Kur dingo visos mano skrybėlės?“ sušuko jis.
Hatteselgeren bråvåknet av levenet og så raskt bort på kurven sin. «Hæ?! Kurven er tom! Hvor er alle hattene mine?» ropte han.

Skrybėlių pardavėjas atsistojo ir apsidairė aplink. Tuomet jis pamatė beždžiones, šokinėjančias medyje. Jos buvo užsidėjusios saulės skrybėlaitę, megztą kepurę ir kepuraitę su snapeliu iš jo krepšio.
„Ei! Tos skrybėlės yra mano!“ sušuko jis.
Hatteselgeren reiste seg og så seg rundt. Da fikk han øye på apekattene som hoppet rundt i treet. De hadde tatt på seg flosshatten, solhatten, toppluen og kapsen fra kurven hans. «Hei! De hattene er mine!» ropte han.

Beždžionės nėrė gilyn į medį.
„Atiduokite mano skrybėles!“ šaukė skrybėlių pardavėjas ir mojavo rankomis.
Beždžionės kvatojo ir mojavo jam atgal.
Apekattene forsvant inn i treet. «Gi meg hattene mine!» ropte hatteselgeren og veivet med armene. Apekattene lo og veivet med armene tilbake.

Skrybėlių pardavėjas supyko. Jis surinko nuo žemės lapus ir sviedė juos į beždžiones.
Beždžionės kikeno, skynė lapus nuo šakų ir mėtė juos atgal į pardavėją.
Hatteselgeren ble irritert. Han rasket sammen løv som lå under treet og kastet det opp mot apekattene. Apekattene lo og plukket blader fra trærne og kastet dem ned på hatteselgeren.

„Nebekartokite visko, ką aš darau!“ suirzęs suriko pardavėjas ir nulaužė nuo medžio šakelę, kuria pamojo beždžionėms.
“Slutt å herme etter meg!” ropte hatteselgeren irritert og brakk av en kvist fra treet som han veivet mot apekattene.

Beždžionės vėl padarė tą patį. Jos mojavo su šakelėmis ir pagaliais.
Apekattene gjorde igjen det samme som hatteselgeren. De veivet tilbake med kvister og stokker.

Tuomet skrybėlių pardavėjui kilo mintis. Jis nusiėmė savo skrybėlę ir pamojo ja.
Beždžionės taip pat nusiėmė skrybėles ir mojavo jomis atgal.
Da fikk hatteselgeren en idé. Han tok av seg hatten som han hadde på hodet og viftet med den. Apekattene tok også av seg hattene og viftet tilbake til ham med hattene.

Skrybėlių pardavėjas numetė savo skrybėlę ant žemės.
Ir kaip jis tikėjosi, beždžionės padarė tą patį – numetė skrybėles žemyn.
Iš medžio pradėjo lyti kepurėmis, saulės skrybėlėmis ir megztomis kepuraitėmis.
Hatteselgeren slapp hatten sin ned på bakken. Og akkurat som han hadde tenkt, slapp også apekattene hattene ned på bakken. Nå regnet det kapser, flosshatter, solhatter og toppluer ned fra treet.

Pardavėjas greitai surinko visas skrybėles ir sudėjo jas atgal į krepšį.
Uždėjo krepšį ant galvos ir skubiai patraukė toliau.
Hatteselgeren plukket raskt opp alle hattene og puttet dem tilbake i kurven sin. Han satte kurven på hodet og skyndte seg videre.

Pakeliui namo jis pardavė visas savo skrybėles, o širdyje džiaugėsi, kad galės visam kaimui papasakoti, kaip jis pergudravo beždžiones.
På veien hjem fikk hatteselgeren solgt alle hattene sine, og han gledet seg til å fortelle alle i landsbyen om hvordan han hadde lurt apekattene.

Snip, snap, snute štai ir baigta pasakutė.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Hatteselgeren // Skrybėlių pardavėjas
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Revisjon og lydstøtte på litauisk og norsk bokmål: Airida Račytė
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.




Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
![]()
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.