Ansa iyo Bansa
ANSA OG BANSA
Beribaa waxaa jiray hooyo ri’yeed oo kaynta guri ku yaala kula noolayd laba ceesaamoodna oo ay dhashay. Kuwaas oo la odhan jiray, Ansa iyo Bansa.
Det var en gang en geitemamma som bodde i et lite hus i skogen sammen med geitekillingene sine, som het Ansa og Bansa.
Maalin maalmaha ka mid ah ayay ri’dii go’aansatay inay tuulada safar u aado . Intii ayna bixin ayay Ansa iyo Bansa u sheegtay in ay gurigooda joogaan oo aanay cidna albaabka ka furin inta ay maqan tahay.
En dag måtte mammaen inn til landsbyen en tur. Før hun dro, sa hun til Ansa og Bansa at de måtte bli hjemme og at de ikke måtte åpne døren for noen mens hun var borte.
Isla markii ay hooyadood baxday ayey tidhi Ansa: “Kaalay, Bansaay, hadda waa inaan raadinaa wax xiiso leh oo aynu samayno !”
Så fort mammaen hadde gått, sa Ansa: “Kom, Bansa, nå finner vi på noe gøy!”
Intaanay ka gaadhsiin inay wax sameeyaan, waxay maqleen dhawaaq dheer: QAB, QAB, QAB! dhinicii albaabka ayey eegeen.
Før de rakk å gjøre noe, hørte de en høy lyd: BANK, BANK, BANK! De så bort mot døren.
«Waa kuma?» ayey Ansi weydiisay. Waxay markii ugu horaysay maqleen qofac, ka hor intaanay maqlin cod gaaban oo leh: «Waa hooyo, ee albaabka iga fura!» Ansa iyo Bansa ayaa is eegay. «Codkaasi uma eeka kii hooyo, laakiin yaa kale ayay noqon kartaa?» ayey tidhi Bansi. «Albaanka waan furi karnaa si aynu u eego,» ayey tiri Ansi. «Maya, hooyo waxay tidhi…» iyadoon afkeeda ka soo wada bixin Bansa.
«Hvem er det?» ropte Ansa. De hørte først et kremt, før de hørte en lys stemme som sa: «Det er mamma, slipp meg inn!” Geitekillingene så på hverandre. «Det der høres ikke ut som mamma, men hvem ellers kan det være?” sa Bansa. “Vi kan jo bare åpne døra og se”, sa Ansa. “Nei, mamma sa jo …” begynte Bansa.
Ayey Ansi albaabkii furtay. Albaabka hortiisa waxaa taagnaa libaax weyn! Isla markiiba libaaxii ayaa ku soo booday gudihii guriga, ilbidhigsina wuxuu ku wada laqay Ansa iyo Bansaba.
Før Bansa rakk å si noe mer, åpnet Ansa døren. Utenfor døren sto en diger løve! På et blunk stupte løven inn og slukte både Ansa og Bansa hele.
Gudaha calooshii libaaxa, ayey riyihii yar yaraa si wada jira ah ugu qayliyeen: “Na caawi, hooyooy, kaalay oo na caawi!” Laakiin si kasta oo ay u qayliyaan, hooyadood may maqlin. Libaaxii ayaa calooshiisii weynayd ee cuslayd dib ugu sii jiiday kaynta.
Inne i magen til løven ropte geitekillingene i kor: “Hjeeelp! Mamma, kom og hjelp oss!” Men uansett hvor mye de ropte, kunne ikke mammaen høre dem. Løven slepte den svære og tunge magen sin tilbake inn i skogen.
Hooyadii markii ay guriga ku soo laabatay, albaabkii guriga wuu furnaa. Waxay garatay in wax khaldan yihiin. Waxay u yeedhay Ansa iyo Bansa, laakiin uma aysan jawaabin. Waxay go’aansatay inay raadiso, laakiin marka hore waxay go’aansatay inay sii marto birtume.
Da mammaen kom hjem igjen, sto døren til huset åpen. Hun skjønte at noe var galt. Hun ropte på Ansa og Bansa, men de svarte ikke. Hun bestemte seg for å gå og lete etter dem, men først ville hun gå til smeden.
Tuulada dhexdeeda, birtumihii ayaa taagnaa, isagoo oo bir kulul ku garaacaya dubbe weyn. Ri’dii ayaa waydiisay inuu u samayn karo laba geesood oo afaysan. Birtumihii ayaa u samaysay laba geesood oo bir ah, oo ku qurxisay dahab iyo dheeman, ka hor intii aanu ku xidhin geesaheedii.
I landsbyen sto smeden og slo på glødende jern med en stor hammer. Geitemammaen spurte om han kunne lage to spisse horn til henne. Smeden lagde to jernhorn, pyntet dem med gull og diamanter, før han festet dem over hornene hennes.
Ri’dii waxay si baqdin la’aan ah u gashay kaynta iyadoo sidata geesaheedii cusubaa, ee afaysnaa.
Geitemammaen gikk uredd inn i skogen med de nye, spisse hornene sine.
Geed hoostii ayaa waxaa jiifay yeey oo hurday. Intay u tagtay ayay yeygii toosisyay, waxayna waydiisay: «Ma adigaa cunay ilmayhagii Ansa, iyo Bansa? hadii aad cuntay, soo bax aan isdilnee!» Yeeygii ayaa inta uu hamaansaday ugu jawaabtay, :«Maya, Maya, anigu maan cunin Ansa, mana cunin Bansa, markaas uma malaynayo inuu dagaal inaga dhex dhacayo». «Ma sidaasaa,» ayay tidhi ri’dii oo si go’aan ku jiro u sii socotay.
Under et tre lå det en ulv og sov. Hun gikk bort og vekket ulven, og spurte: «Har du spist min Ansa, og har du spist min Bansa? Hvis du har det, så la oss slåss!» Ulven gjespet og svarte: «Å nei, jeg har ikke spist din Ansa, og jeg har ikke spist din Bansa, så vi skal nok ikke slåss.» «Nei vel,» sa mammaen og gikk bestemt videre.
Ri’dii waxay haddana isha ku dhufutay oorso. Intay u tagtay ayay oorsadii waydiisay,:«Ma adigaa cunay ilmayhagii Ansa, iyo Bansa? hadii aad cuntay, soo bax aan isdilnee!» oorsadii ayaa intuu iskla jiiday ugu jawaabay, :«Maya, Maya, anigu maan cunin Ansa, mana cunin Bansa, markaas uma malaynayo inuu dagaal inaga dhex dhacayo» «Ma sidaasaa,» ayay tidhi ri’dii oo si dhakhso ah hore ugu sii socotay.
Geitemammaen fikk øye på en bjørn. Hun gikk rett bort og spurte bjørnen: «Har du spist min Ansa, og har du spist min Bansa? Hvis du har det, så la oss slåss!» Bjørnen strakk seg før han svarte: «Å nei, jeg har ikke spist din Ansa, og jeg har ikke spist din Bansa, så vi skal nok ikke slåss.» «Nei vel,» sa hun og gikk raskt videre.
Muddo ka dib waxay timid meel bannaan ah. Halkaas oo uu jiifay libaax cadceedda ku nasanaya. Ri’dii ayaa u tagtay, waxayna waydiisay libaaxii :«Ma adigaa cunay ilmayhagii Ansa, iyo Bansa? hadii aad cuntay, soo bax aan isdilnee!»
Etter en stund kom hun til en åpen slette. Der lå det en løve og hvilte i solen. Geitemammaen gikk bort og spurte løven: «Har du spist min Ansa, og har du spist min Bansa? Hvis du har det, så la oss slåss!»
Libaaxii intuu dhoola caddeeyey ayuu ugu jawaabay, :«Haa, Ansa iyo Bansaba anigaa ayaa xaqiiqdii cunay, ee kaalay aan isdilnee!»
Løven gliste og svarte: «Ja, jeg har nok spist din Ansa, og jeg har nok spist din Bansa, så kom igjen, la oss slåss!”
In kasta oo libaaxii dheragsanaa calooshiisuna ay buuxday, haddana wuxu mooday in ay fududdahay in uu ri’da la dagaallamo. Wuxuu isku dul tuuray ri’dii, taas oo Intay madaxa foorarisay, libaaxii labadii gees ee dahabka u dhigtay, halkaas oo ku dul dhacay.
Selv om løven var stappmett og magen var tung, tenkte han at det ville være enkelt å slåss mot en geit. Han kastet seg mot geitemammaen, men hun stod klar. Hun bøyde hodet slik at løven hoppet rett inn i de to gullhornene.
Libaaxii baa dhulka ku dhacay, calooshiisiina waxaa ka soo baxay Ansa iyo Bansa oo labadooduba nabad qabaan. Ugu dambeyntii, waxay heleen mar kale hooyadood!
Løven falt i bakken, og ut av magen kom Ansa og Bansa like hele. Endelig fikk de se mammaen sin igjen!
Intii ay guriga ku sii socdeen, Ansa iyo Bansa waxa ay ballan qaadeen in aanay mar dambe qofna albaabka ka furi doonin.
På vei hjem lovte Ansa og Bansa at de aldri skulle åpne døren for noen igjen.
Sheekoy, sheeko, sheeko xariih ah, sheekadiina halkaas bay ku dhamaatay.
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.
ANSA OG BANSA / ANSA IYO BANSA
Illustrasjoner og forsidedesign: Mari Helén Holum
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Oversettelse til somali og norsk bokmål:
Korrektur og lyd på somali og norsk bokmål:
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.