ANSA VE BANSA
ANSA VE BANSA
ANSA OG BANSA
Bir varmış bir yokmuş. Küçük bir orman evinde, Ansa ve Bansa adlı iki oğlağı ile birlikte yaşayan bir anne keçi varmış.
Det var en gang en geitemamma som bodde i et lite hus i skogen sammen med geitekillingene sine, som het Ansa og Bansa.
Bir gün anne keçi köye gitmek zorunda kalmış. Gitmeden önce Ansa ve Bansa’ya evde kalmalarını ve o yokken kapıyı kimseye açmamalarını söylemiş.
En dag måtte mammaen inn til landsbyen en tur. Før hun dro, sa hun til Ansa og Bansa at de måtte bli hjemme og at de ikke måtte åpne døren for noen mens hun var borte.
Anne keçi gider gitmez Ansa: “Haydi Bansa, eğlenceli bir şeyler yapalım.” demiş.
Så fort mammaen hadde gått, sa Ansa: “Kom, Bansa, nå finner vi på noe gøy!”
Daha hiçbir şey yapamadan yüksek sesle kapı çalınmış: TAK TAK TAK! Kapıya doğru bakmışlar.
Før de rakk å gjøre noe, hørte de en høy lyd: BANK, BANK, BANK! De så bort mot døren.
“Kim o?” diye bağırmış Ansa. Önce hafif bir öksürük sesi duymuşlar, ardından ince bir ses: “Benim, anneniz! Açın kapıyı!” Oğlaklar birbirlerine bakmışlar. “Bu ses annemizin sesine hiç benzemiyor, ama başka kim olabilir ki?” demiş Bansa. “Kapıyı açıp bakabiliriz.” demiş Ansa. “Hayır, annem dedi ki…” diye söze başlamış Bansa.
«Hvem er det?» ropte Ansa. De hørte først et kremt, før de hørte en lys stemme som sa: «Det er mamma, slipp meg inn!” Geitekillingene så på hverandre. «Det der høres ikke ut som mamma, men hvem ellers kan det være?” sa Bansa. “Vi kan jo bare åpne døra og se”, sa Ansa. “Nei, mamma sa jo …” begynte Bansa.
Bansa cümlesini bitiremeden Ansa kapıyı açmış. Kapının önünde kocaman bir aslan duruyormuş! Aslan bir anda içeri dalmış ve hem Ansa’yı hem de Bansa’yı bir lokmada yutmuş.
Før Bansa rakk å si noe mer, åpnet Ansa døren. Utenfor døren sto en diger løve! På et blunk stupte løven inn og slukte både Ansa og Bansa hele.
Aslanın karnındaki iki oğlak bir ağızdan bağırmış: “İmdaaat! Anne, gel ve bizi kurtar!” Ne kadar bağırırlarsa bağırsınlar, anneleri onları duyamamış. Aslan iri ve ağır karnını sürüyerek yeniden ormana dönmüş.
Inne i magen til løven ropte geitekillingene i kor: “Hjeeelp! Mamma, kom og hjelp oss!” Men uansett hvor mye de ropte, kunne ikke mammaen høre dem. Løven slepte den svære og tunge magen sin tilbake inn i skogen.
Anne keçi eve döndüğünde kapının açık olduğunu görmüş. Bir şeylerin ters gittiğini hemen anlamış. Ansa ve Bansa diye seslenmiş, ama cevap alamamış. Gidip onları aramaya karar vermiş, ancak önce demirciye uğramak istemiş.
Da mammaen kom hjem igjen, sto døren til huset åpen. Hun skjønte at noe var galt. Hun ropte på Ansa og Bansa, men de svarte ikke. Hun bestemte seg for å gå og lete etter dem, men først ville hun gå til smeden.
Köydeki demirci büyük bir çekiçle kızgın demiri dövüyormuş. Anne keçi, ona kendisi için iki sivri boynuz yapıp yapamayacağını sormuş. Demirci iki demir boynuz yapmış; onları altın ve elmaslarla süsleyerek anne keçinin boynuzlarının üzerine yerleştirmiş.
I landsbyen sto smeden og slo på glødende jern med en stor hammer. Geitemammaen spurte om han kunne lage to spisse horn til henne. Smeden lagde to jernhorn, pyntet dem med gull og diamanter, før han festet dem over hornene hennes.
Anne keçi, yeni sivri boynuzlarıyla ormana doğru korkusuzca yürümüş.
Geitemammaen gikk uredd inn i skogen med de nye, spisse hornene sine.
Bir ağacın altında bir kurt uzanmış uyuyormuş. Anne keçi gidip onu uyandırmış: “Benim Ansa`mı yedin mi? Benim Bansa`mı yedin mi? Eğer yediysen gel dövüşelim!” Kurt esnemiş ve: “Hayır, ben ne Ansa`nı yedim, ne de Bansa`nı. Bu yüzden dövüşmemize gerek yok” demiş. “Peki” demiş anne ve kararlı bir şekilde yürümeye devam etmiş.
Under et tre lå det en ulv og sov. Hun gikk bort og vekket ulven, og spurte: «Har du spist min Ansa, og har du spist min Bansa? Hvis du har det, så la oss slåss!» Ulven gjespet og svarte: «Å nei, jeg har ikke spist din Ansa, og jeg har ikke spist din Bansa, så vi skal nok ikke slåss.» «Nei vel,» sa mammaen og gikk bestemt videre.
Anne keçi biraz ileride bir ayı görmüş. Hemen yanına gidip sormuş: “Benim Ansa`mı yedin mi? Benim Bansa`mı yedin mi? Eğer yediysen gel dövüşelim!” Ayı gerinmiş ve: “Hayır, ben ne Ansa`nı yedim ne de Bansa`nı. Bu yüzden dövüşmemize gerek yok” demiş. “Peki ” demiş anne keçi ve hızlı adımlarla yola devam etmiş.
Geitemammaen fikk øye på en bjørn. Hun gikk rett bort og spurte bjørnen: «Har du spist min Ansa, og har du spist min Bansa? Hvis du har det, så la oss slåss!» Bjørnen strakk seg før han svarte: «Å nei, jeg har ikke spist din Ansa, og jeg har ikke spist din Bansa, så vi skal nok ikke slåss.» «Nei vel,» sa hun og gikk raskt videre.
Bir süre sonra açık bir düzlükte güneşin altında dinlenen bir aslan görmüş. Anne keçi aslanın yanına doğru yürümüş: “Benim Ansa`mı yedin mi? Benim Bansa`mı yedin mi? Eğer yediysen gel dövüşelim!”
Etter en stund kom hun til en åpen slette. Der lå det en løve og hvilte i solen. Geitemammaen gikk bort og spurte løven: «Har du spist min Ansa, og har du spist min Bansa? Hvis du har det, så la oss slåss!»
Aslan sırıtarak cevap vermiş: “Evet, sanırım Ansa`nı da yedim, Bansa`nı da. Haydi gel dövüşelim!”
Løven gliste og svarte: «Ja, jeg har nok spist din Ansa, og jeg har nok spist din Bansa, så kom igjen, la oss slåss!”
Aslan tıka basa doymuş ve karnı çok doluymuş, buna rağmen bir keçiyi yenmenin kolay olacağını düşünmüş. Anne keçinin üzerine atlamış fakat o hazır bekliyormuş. Başını eğince aslan iki altın boynuza birden çarpmış.
Selv om løven var stappmett og magen var tung, tenkte han at det ville være enkelt å slåss mot en geit. Han kastet seg mot geitemammaen, men hun stod klar. Hun bøyde hodet slik at løven hoppet rett inn i de to gullhornene.
Aslan yere yığılmış ve karnından Ansa ve Bansa sapasağlam dışarı çıkmış. Oğlaklar sonunda annelerine kavuşmuş.
Løven falt i bakken, og ut av magen kom Ansa og Bansa like hele. Endelig fikk de se mammaen sin igjen!
Eve dönerken Ansa ve Bansa artık hiç kimseye kapıyı açmayacaklarına dair söz vermişler.
På vei hjem lovte Ansa og Bansa at de aldri skulle åpne døren for noen igjen.
Böylece bu masal da burada sona ermiş.
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.
ANSA OG BANSA//ANSA VE BANSA
Illustrasjoner og forsidedesign: Mari Helén Holum
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Oversettelse til tyrkisk og norsk bokmål: Birgül Yüksel
Korrektur og lyd på tyrkisk og norsk bokmål: Eylem Rosseland
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.