ZENGIN ADAM VE ÇIFTÇI
Den rike mannen og bonden
Bir zamanlar, çok uzaklarda, kocaman bir çölün ortasında küçük bir Arap şehri uzanırmış. Bu şehrin binlerce daracık sokağı ve geçidi, merkezinde ise cıvıl cıvıl bir çarşısı varmış. İnsan, bu çarşıdaki rengarenk dükkanlarda, yerle gök arasında olan her şeyi bulabilirmiş.
For lenge siden, langt borte, midt i en stor ørken, lå det en liten arabisk by. I byen var det tusenvis av trange gater og smug, og midt i byen lå det en stor basar som var full av liv. På basaren var det mange fargerike butikker der man kunne finne alt mellom himmel og jord.
Kalabalıkta, güzel giysileri ve takılarıyla zengin bir adam yürüyormuş. Üzerinde Çin ipeğinden yapılmış uzun bir kaftan, boynunda İran’da yapılmış bir kolye ve parmağında da Hindistan’dan elmas bir yüzük varmış.
Adamın gözüne birden fakir bir çiftçi takılmış. Kirli ve yıpranmış giysiler giymiş çiftçi, sırtında ağır bir odun yükü taşıyormuş. Çiftçi iki büklüm yürüdüğü için önündeki yolu göremiyormuş. Kimseye çarpmamak için de: “Çekilin! Çekilin!” diye bağırıyormuş. İnsanlar çiftçinin yürüyebilmesi için yoldan çekiliyormuş, ama zengin adam öyle yapmamış. Ben fakir bir çiftçi için neden kenara çekileyim ki, diye düşünmüş.
Inne i folkemengden gikk det en rik mann med fine klær og smykker. Han hadde på seg en lang silkekåpe fra Kina, et gullkjede fra Iran og en diamantring fra India.
Plutselig fikk mannen øye på en fattig bonde. Bonden hadde på seg møkkete, slitte klær, og på ryggen bar han en stor bunt med tunge stokker. Bonden gikk med bøyd rygg og kunne ikke se veien foran seg, så for å ikke komme borti noen ropte han: «Pass deg! Pass deg!» Folk flyttet seg slik at bonden fikk gå forbi, men det gjorde ikke den rike mannen. «Hvorfor skal jeg måtte flytte meg for en fattig bonde?» tenkte han.
Zengin adam çiftçiye yol vermemiş ve aniden çarpışmışlar. Çiftçi sendeleyip zengin adamın üstüne düşmüş ve odunları da etrafa saçılmış.
Den rike mannen flyttet seg ikke for bonden, og rett som det var, krasjet de. Bonden snublet og falt over den rike mannen, og stokkene føyk til alle kanter.
Zengin adam ayağa kalktığında giysilerinin ve takılarının mahvolduğunu fark etmiş. Çok öfkelenerek şöyle bağırmış: “Bunun bedelini ödeyeceksin!” Sonra çiftçiyi yakasından tutup şehrin kadısının huzuruna götürmüş.
Da den rike mannen reiste seg, oppdaget han at klærne og smykkene hans hadde blitt ødelagt. Han ble rasende og skrek: «Dette skal du få svi for!» Han tok tak i bondens skjortekrage og dro ham med seg til byens dommer.
Zengin adam kadıya yüksek sesle: “Ben hiçbir şeyden habersiz çarşıda yürürken, bu çiftçi büyük bir hızla üzerime doğru gelip kasıtlı olarak bana çarptı. Eğer beni uyarmış olsaydı yoldan çekilebilirdim. Şu halime bakın! Giysilerimi ve takılarımı mahvetti. Cezalandırılmalı!” demiş.
Kadı çiftçiye bakarak: “Doğru mu söylüyor?” diye sormuş. Çiftçi kıpırdamadan, cevap da vermeden durmuş.
Kadı: “Tekrarlıyorum; bu adamın söyledikleri doğru mu?” demiş.
Çiftçi tek kelime etmemiş. “Sorumu duymadın mı?” diye sormuş kadı. Çiftçi yine tek söz söylememiş.
Den rike mannen ropte til dommeren: «Jeg gikk på basaren og ante fred og ingen fare, da bonden kom mot meg i en voldsom fart og krasjet inn i meg med vilje. Hvis han hadde varslet meg, hadde jeg jo flyttet meg! Se på meg nå, han har ødelagt klærne og smykkene mine! Han må straffes!»
Dommeren så på bonden og spurte: «Stemmer dette?» Bonden sto urørlig uten å svare. «Jeg gjentar,» sa dommeren, «stemmer det han sier?» Bonden sa ingenting. «Hørte du ikke spørsmålet mitt?», spurte dommeren. Bonden sa fortsatt ikke et ord.
Kadı dönüp zengin adama şöyle demiş: “Bu zavallı çiftçi dilsiz; konuşamadığı için seni uyaramazdı.”
Zengin adam düşünmeden atılmış: “Ama konuşabildiğini biliyorum, çünkü çarşıda onu konuşurken duydum. Yüksek sesle ve net bir şekilde, ‘Çekilin! Çekilin!’ diye defalarca bağırdı.” demiş.
Çiftçi sırıtmış. Zengin adam, o anda kendisini ele verdiğini anlamış.
Dommeren snudde seg til den rike mannen og sa: «Den stakkars bonden er jo stum, han kunne jo ikke ha varslet deg når han ikke kan snakke?»
Uten å tenke seg om utbrøt den rike mannen: «Jo, jeg vet at han kan snakke, for jeg hørte ham på basaren! Han ropte “pass deg, pass deg!” høyt og tydelig, mange ganger!»
Bonden gliste. Med ett forsto den rike mannen at han hadde avslørt seg.
Kadı, zengin adamın yalan söylediğini anlamış. Çiftçi çarşıda yürürken onu uyarmış, ama kenara çekilmeyen zengin adammış. Ceza olarak zengin adam sahip olduğu her şeyi çiftçiye vermek ve çarşıda herkesin önünde şöyle bağırmak zorunda kalmış:
“Ben kurnaz ve açgözlüydüm; bedelini böyle ödüyorum. Burada durmuş dileniyorum ve kimse bana bir şey vermiyor.”
Böylece bu masal da burada sona ermiş.
Dommeren forsto at den rike mannen hadde løyet. Bonden hadde varslet da han gikk gjennom basaren, men det var den rike mannen som ikke hadde flyttet seg. Som straff måtte den rike mannen gi alt han eide til bonden, og han måtte stå foran alle på basaren og rope:
«Jeg var sleip og grådig, men nå får jeg svi, nå står jeg her og tigger, og ingen vil gi».
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Den rike mannen og bonden//Zengin Adam ve Çiftçi
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Oversettelse og lyd til tyrkisk og norsk bokmål: Eylem Rosseland
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.