
HOROZLA KEDİ
HANEN OG KATTEN

Bir zamanlar ormanın içinde küçük bir ağaç evde yaşayan bir kedi ile bir horoz varmış. Çok iyi arkadaşlarmış. Birbirlerine de çok iyi bakarlarmış.
Det var en gang en katt og en hane som bodde i et lite trehus i skogen. Katten og hanen passet godt på hverandre og var gode venner.

Bir gün kedi ava çıkmadan evvel horoza demiş ki: “Ben yokken kapıyı kimseye açma. Hele ki tilkiye sakın ola!” Horoz da kapıyı açmayacağına söz vermiş.
En dag da katten skulle ut på jakt, sa hun til hanen: «Ikke åpne døren for noen mens jeg er borte, og i hvert fall ikke for reven!» Hanen lovet å ikke åpne døren.

Kedi gittikten sonra horoz uyumak için yatağa uzanmış.
Da katten hadde gått, gikk hanen og la seg for å sove.

Güm güm çalınan kapının sesiyle birdenbire uyanıvermiş.
Plutselig våknet hanen av at det banket hardt på døren.

Horoz yerinden kalkıp kapıya gitmiş. Sormuş: “Kim o?” Birinin cevap veren sesi duyulmuş: “Benim, tilki. Rica etsem kapıyı açar mısın?”
Horoz kediye verdiği sözü hatırlayıp kapıyı açmamış.
“N’olursunuz, üşüyorum,” demiş tilki ağlamaklı bir sesle.
“Zavallı tilki! onu dışarıda üşümeye bırakamam ki,” diye düşünmüş horoz.
Hanen sto opp og gikk bort til døren og spurte: «Hvem er det?» Han hørte en stemme som svarte: «Det er meg, reven. Kan du være så snill å åpne døren?» Hanen husket hva han hadde lovet katten, så han åpnet ikke døren. «Vær så snill, jeg fryser,» gråt reven. «Stakkars rev, jeg kan jo ikke la henne stå ute og fryse,» tenkte hanen.

Horozun kapıyı açmasıyla tilkinin onun üzerine atlaması bir olmuş.
Hanen åpnet døren, og i samme sekund fløy reven på ham!

Horoz “Yok mu canımı kurtaran,” diye bağıradursun tilki onu koltuğunun altına aldığı gibi evden fırlamış.
Reven tok hanen under armen og løp hjemover, mens hanen skrek etter hjelp.

Neyse ki, kedi çok uzakta değilmiş. Horozun çığlığını duyan kedi tilkinin peşine düşmüş.
Katten var heldigvis ikke langt unna, så hun hørte hanens skrik. Hun la på sprang etter reven.

“Neden beni dinlemedin?” diye sormuş kedi öfkeyle. “Tilkiye yazık, diye düşündüm. Çok üşüdüğünü söyledi,” demiş horoz. “Tilki seni kandırmış. O kalın kürkle üşünürmüymüş hiç!” demiş kedi.
«Hvorfor hørte du ikke på meg?» spurte katten sint. «Jeg syntes så synd på reven, hun sa at hun var så kald,» sa hanen. «Reven lurer deg bare! Med den tykke pelsen er det jo umulig å fryse,» sa katten.

Birkaç gün sonra kedi yine avlanmaya çıkacakmış. Horozdan yine kapıyı hiçkimseye açmamasını istemiş. Horoz bir daha hiçkimseye kapıyı açmayacağına dair söz vermiş.
Noen dager senere skulle katten ut på jakt igjen. Igjen ba hun hanen om å ikke åpne døren for noen. Hanen lovte at han aldri skulle gjøre det igjen.

Kedi gittikten kısa bir süre sonra kapı yeniden çalmış. Horoz pencereden dışarıyı kolaçan etmiş ve gözüne tilki ilişmiş. Tilki ağlayarak “Vay patim vay! Patimi çarptım. Sargı bezi lazım!” Horoz bakmış ki, tilki patilerinden birini havaya kaldırmış öyle duruyor. “Zavallı tilki,” diye geçirmiş aklından horoz. “Tabii ki ona yardım etmeliyim.”
Etter at katten hadde gått, tok det ikke lang tid før det banket på døren igjen. Hanen tittet ut av vinduet og fikk øye på reven. Reven gråt og sa: «Au, au! Jeg har slått poten min. Jeg trenger plaster!» Hanen så at reven holdt opp den ene poten. «Stakkars rev, jeg må jo hjelpe henne,» tenkte hanen.

Horoz kapıyı hemen açmış, tilki de geçen seferki gibi onu yine yakalamış ve koltuğunun altında horozla kaçıp gitmiş. Horoz da geçen seferki gibi bağırarak yardım istemiş, ama bu kez kedi onu duyamayacak kadar uzaktaymış.
Så fort hanen åpnet døren, fanget reven ham igjen og løp av gårde med ham. Igjen skrek hanen etter hjelp, men denne gangen var katten for langt unna til å kunne høre ham.

Tilki horozu kendi evine, tilki inindeki yavrularına götürmüş. Onu burada bir kafese kapatmış.
Reven tok hanen med seg hjem til ungene sine i revehiet. Der låste hun hanen inn i et bur.

Kedi avlanmaktan döndüğünde bir de ne görsün? Kapı ardına dek açıkmış.
Da katten kom hjem fra jakt, så hun at døren var åpen.

Ev darmadağınıkmış. Horozun tüyleri de yerlere saçılıymış. “Ah bu tilki!” diye haykırmış kedi öfkeyle.
Huset var rotete, og hanens fjær lå strødd på gulvet. «Reven!» ropte katten sint.

Kedi tilki ailesinin nerede yaşadığını biliyormuş. Böylece doğruca onların inine gitmiş.
Katten visste hvor revefamilien bodde, så hun gikk rett mot revehiet.

Kedi tilki ininin dışında durmuş, sesleri dinlemiş. Yavru tilkilerin şarkı söyleyen seslerini ve kahkahalarını duyuyormuş.
Katten stoppet utenfor revehiet og lyttet. Hun hørte reveungene synge og le.

Yuvadaki yavrular akşam yemeğinde önlerine konacak horoz çorbasını dört gözle bekliyorlarmış.
Inne i revehiet gledet revungene seg til å få hanesuppe til middag. De danset forventningsfullt rundt gryten mens de sang: «Kok og rør og smak den til – vi rever får det som vi vil!»

Ansızın biri kapıyı bir sopayla kırmış! Kedi tilki inine dalmış. Çok öfkeliymiş!
Plutselig slo noen inn døren med et balltre! Katten braste inn i revehiet. Hun var rasende!

Tilki ailesi korkuyla yuvanın dışına kaçışmış ve ormanda kaybolmuş.
Revefamilien løp skremt ut av hiet og forsvant inn i skogen.

“Az kalsın horoz çorbası olacaktın. Şimdi beni neden dinlemen gerektiğini anladın mı?” diyen sormuş kedi bıkmış usanmış bir sesle. “Evet, söz veriyorum bir daha kapıyı tilkiye açarsam ne olayım,” demiş horoz da. Kedi de onu kapatıldığı kafesten salmış.
«Nå var det nære på at du ble til hanesuppe. Skjønner du hvorfor du skal høre på meg nå?» spurte katten oppgitt. «Ja, jeg lover at jeg aldri skal åpne for reven igjen,» sa hanen. Katten slapp hanen ut av buret.

Beraberce eve doğru yol alırken kedi sopasına gözkulak olmaya karar vermiş. Görünen o ki, sopayı kullanmak için uzun süre beklemesi gerekmeyecekmiş.
Mens hanen og katten gikk hjemover sammen, tenkte katten at hun skulle ta godt vare på balltreet sitt. Det kunne jo hende at hun fikk bruk for det igjen om ikke altfor lenge …

Masal da burada bitmiş.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Hanen og katten//Horozla Kedi
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Revisjon og lydstøtte (2025) på tyrkisk og norsk bokmål: Başak Canpolat
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.




Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
![]()
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.