Hatteselgeren

Det var en gang en hatteselger fra Sri Lanka. Hatteselgeren kunne lage alle slags hatter. Han samlet hattene i en kurv som han bar på hodet. 

Hver dag gikk han fra by til by, landsby til landsby, torg til torg og solgte de fine hattene. 

En dag da det var veldig varmt, satte hatteselgeren seg ned under et stort tre i skyggen for å spise. Etter at han hadde spist, tok han seg en lur under treet. 

Da han hadde sovnet, tittet nysgjerrige øyne frem mellom bladene i treet.  

Det var en gjeng med apekatter! Forsiktig smøyg de seg ned fra treet og bort til kurven til hatteselgeren. De tok alle hattene ut av kurven og tok dem med seg opp i treet. Der byttet de hatter, lo og hadde det kjempegøy. 

Hatteselgeren bråvåknet av levenet og så raskt bort på kurven sin. «Hæ?! Kurven er tom! Hvor er alle hattene mine?» ropte han. 

Hatteselgeren reiste seg og så seg rundt. Da fikk han øye på apekattene som hoppet rundt i treet. De hadde tatt på seg flosshatten, solhatten, toppluen og kapsen fra kurven hans. «Hei! De hattene er mine!» ropte han. 

Apekattene forsvant inn i treet. «Gi meg hattene mine!» ropte hatteselgeren og veivet med armene. Apekattene lo og veivet med armene tilbake.  

Hatteselgeren ble irritert. Han rasket sammen løv som lå under treet og kastet det opp mot apekattene. Apekattene lo og plukket blader fra trærne og kastet dem ned på hatteselgeren. 

“Slutt å herme etter meg!” ropte hatteselgeren irritert og brakk av en kvist fra treet som han veivet mot apekattene.  

Apekattene gjorde igjen det samme som hatteselgeren. De veivet tilbake med kvister og stokker. 

Da fikk hatteselgeren en idé. Han tok av seg hatten som han hadde på hodet og viftet med den. Apekattene tok også av seg hattene og viftet tilbake til ham med hattene.  

Hatteselgeren slapp hatten sin ned på bakken. Og akkurat som han hadde tenkt, slapp også apekattene hattene ned på bakken. Nå regnet det kapser, flosshatter, solhatter og toppluer ned fra treet. 

Hatteselgeren plukket raskt opp alle hattene og puttet dem tilbake i kurven sin. Han satte kurven på hodet og skyndte seg videre. 

På veien hjem fikk hatteselgeren solgt alle hattene sine, og han gledet seg til å fortelle alle i landsbyen om hvordan han hadde lurt apekattene. 

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.