THE MONKEY AND THE CROCODILE
APEN OG KROKODILLEN
Once upon a time, there was a little baby monkey who lived with his mother in a jungle in Sri Lanka. In the jungle there were many tall trees, and between the trees flowed a wide river.
Det var en gang en liten apeunge som bodde sammen med mammaen sin i en jungel på Sri Lanka. I jungelen var det mange høye trær, og mellom trærne rant det en bred elv.
Every day the little monkey would jump from tree to tree until he reached the river. He climbed down and sat down by the riverbank. The little monkey had no one to play with. The other animals in the jungle were bigger and faster than him, so he couldn’t keep up with them. So he used to spend his days alone down by the river.
Hver dag slengte apeungen seg fra tre til tre helt til han kom til elven. Han klatret ned og satte seg ved elvekanten. Apeungen hadde ingen å leke med. De andre dyrene i jungelen var større og raskere enn ham, så han klarte ikke å holde følge med dem. Han pleide derfor å tilbringe dagene alene nede ved elven.
In the evenings he went home to his mother and lay down on her lap. “I have no one to play with,” he said one evening. “Wait and see, my boy, you will find someone to play with soon,” his mother replied. “But I want someone to play with now…” said the baby monkey before falling asleep.
Om kveldene dro han hjem til mammaen sin og la seg i fanget hennes. «Jeg har ingen å leke med», sa han en kveld. «Vent og se, gutten min, du finner nok noen å leke med snart», svarte mammaen. «Men jeg vil ha noen å leke med nå…» sa apeungen før han sovnet.
One day when the little monkey was by the river, he suddenly saw two eyes sticking out of the water. The eyes came closer and closer, and the little monkey looked curiously.
En dag da apeungen var ved elven, så han plutselig to øyne som stakk opp fra vannet. Øynene kom nærmere og nærmere, og apeungen fulgte nysgjerrig med.
Suddenly, a lot of water splashed on the little monkey, making him soaking wet. It was a huge animal with a long, green snout, sharp teeth, and a powerful tail that splashed him with water.
Plutselig sprutet det masse vann på apeungen, slik at han ble klissvåt. Det var et svært dyr med lang, grønn snute, skarpe tenner og en kraftig hale som sprutet vannet på ham.
“Who are you?” asked the little monkey as he laughed and shook off the water. “I am a crocodile,” smiled the animal. “And I am a monkey. Will you be my friend?” asked the little monkey. “Friend? What is that?” asked the crocodile. “Friends take care of each other and play together,” explained the monkey. “That sounds nice, we could be friends,” replied the crocodile.
«Hvem er du?» spurte apeungen mens han lo og ristet av seg vannet. «Jeg er en krokodille», smilte dyret. «Og jeg er en ape. Vil du være vennen min?» spurte apeungen. «Venn? Hva er det?» spurte krokodillen. «Venner tar vare på hverandre og leker sammen», forklarte apen. «Det høres fint ut, vi kan godt være venner», svarte krokodillen.
The little monkey and the crocodile played together all day long and sang:
Flip-flop-splash, my friend’s arrived!
Flip-flop-splash, where did he roam?
Flip-flop-splash, he came from the water!
Flip-flop-splash, I’m glad he’s home!
Apeungen og krokodillen lekte sammen hele dagen og sang:
Virre-virre-vapp, min venn har kommet!
Virre-virre-vapp, hvor kom han fra?
Virre-virre-vapp, han kom fra vannet!
Virre-virre-vapp, det var da bra!
In the evening they said goodbye and agreed to meet again the next day.
Om kvelden tok de farvel og avtalte at de skulle møtes igjen dagen etter.
When the little monkey came home that night, he told his mother that he had found a friend. His mother was very happy, and wondered who his new friend was.
The little monkey said, “It was… It was…” but he couldn’t think of it. The mother eagerly guessed, “Was it one of the baby turtles? Or the baby elephants? Or maybe one of the baby peacocks?”
The little monkey thought about it, “No, now I remember. It was the crocodile!”
“CROCODILE?” said the mother, startled. “Crocodiles are dangerous! They eat other animals. They eat monkeys! You are not allowed to play with the crocodile.”
Da apeungen kom hjem den kvelden, fortalte han mammaen sin at han hadde funnet seg en venn. Mammaen ble veldig glad, og lurte på hvem den nye vennen hans var.
Apeungen sa: «Det var… Det var…» men han kom ikke på det. Mammaen gjettet ivrig: «Var det en av skilpaddeungene? Eller elefantungene? Eller kanskje en av påfuglungene?»
Apeungen tenkte seg om: «Nei, nå husker jeg det. Det var krokodillen!»
«KROKODILLEN?» sa mammaen forskrekket. «Krokodiller er jo farlige! De spiser andre dyr. De spiser aper! Du får ikke lov til å leke med krokodillen.»
The little monkey was very sad. He had finally found someone to play with, and then his mother thought he was too dangerous. The little monkey and the crocodile had so much fun together. In the evening, when he had gone to bed, he lay thinking. He thought of something that might make his mother change her mind.
Apeungen ble veldig lei seg. Endelig hadde han funnet noen å leke med, og så mente mammaen at han var farlig? Apeungen og krokodillen hadde jo hatt det så gøy sammen. Om kvelden, da han hadde lagt seg, lå han og tenkte. Han kom på noe som kanskje kunne få mammaen til å ombestemme seg.
The next day, the little monkey picked bananas to take to the crocodile. “If the crocodile is good and full of fruit, he doesn’t need to eat monkeys,” the little monkey thought happily.
Dagen etter plukket apeungen med seg bananer som han ville ta med seg til krokodillen. «Hvis krokodillen er god og mett på frukt, trenger han jo ikke å spise apeunger», tenkte apeungen fornøyd.
When the little monkey met the crocodile again, he gave him a large bunch of bananas. “What are these?” asked the crocodile. “They’re bananas. Taste them, they’re delicious!” The crocodile swallowed a banana with the peel on and exclaimed, “This is the best thing I’ve ever tasted!” The monkey smiled and said, “There you go! I can bring you fruit every day, but you have to promise never to eat other animals!” “No problem,” replied the crocodile with his mouth full of bananas.
Da apeungen møtte krokodillen igjen, ga han ham en stor bananklase. «Hva er dette?» spurte krokodillen. «Det er bananer. Smak, det er kjempegodt!» Krokodillen slukte en banan med skallet på og utbrøt: «Dette er det beste jeg har smakt!» Apeungen smilte og sa: «Der ser du! Jeg kan hente frukt til deg hver dag, jeg, men da må du love at du aldri spiser andre dyr!» «Ikke noe problem», svarte krokodillen med munnen full av banan.
The monkey and the crocodile continued to meet to play together. The monkey brought a large basket of fruit to the crocodile every day, and the crocodile kept his promise and ate the fruit.
In the evenings, the baby monkey went home to his mother, and the crocodile put the basket of fruit on his back and swam home to his wife and shared the fruit with her.
Apeungen og krokodillen fortsatte å møtes for å leke sammen. Apeungen tok med seg en stor kurv med frukt til krokodillen hver dag, og krokodillen holdt det han lovte og spiste seg mett på frukt.
Om kveldene dro apeungen hjem til mammaen sin, og krokodillen satte fruktkurven på ryggen og svømte hjem til kona si og delte frukten med henne.
One day the crocodile’s wife said, “The fruit tastes good, but I don’t feel full. It would be good to have a monkey heart with the fruit. Take the baby monkey home with you, and we will eat him too,” said the crocodile’s wife. “But the little monkey is my friend,” said the crocodile. “Friends, what is it? I have never heard of that. Have you forgotten that we crocodiles eat animals? Hurry up, I am very hungry!” said the crocodile’s wife.
En dag sa krokodillekona: «Frukten smaker godt, men jeg blir ikke ordentlig mett. Det hadde vært godt med et apehjerte til frukten. Ta med deg apeungen hjem, så spiser vi ham også», sa krokodillekona. «Men apeungen er vennen min», sa krokodillen. «Venner, hva er det? Det har jeg aldri hørt om. Har du glemt at vi krokodiller spiser dyr?Skynd deg, da, jeg er kjempesulten!» sa krokodillekona.
When the crocodile met the little monkey by the riverbank, he invited him home for dinner. The monkey was very happy and said, “Thank you, I would love to, but I can’t swim.”
Da krokodillen møtte apeungen ved elvebredden, inviterte han ham med seg hjem på middag. Apen ble kjempeglad og sa: «Takk, det vil jeg veldig gjerne, men jeg kan ikke svømme».
“It doesn’t matter, just sit on my back, and I’ll take you with me,” said the crocodile. The little monkey jumped onto the crocodile’s back, and together they went home to the crocodile’s house.
«Det gjør ikke noe, bare sett deg på ryggen min, du, så tar jeg deg med», sa krokodillen. Apeungen hoppet opp på ryggen til krokodillen, og sammen dro de hjem til krokodilleparet.
As they approached the crocodile’s house, the crocodile’s wife was waiting for them. She was wearing a kitchen apron and holding a large fork in her hand, ready to eat the little monkey. “Oh, that was a large fork,” said the baby monkey when he saw her, “what’s for dinner?” he asked. “Er… You see, my wife really wanted a monkey heart, so I brought you here so she could eat you,” said the crocodile.
Da de nærmet seg huset til krokodillen, stod krokodillekona og ventet på dem. Hun hadde på seg et kjøkkenforkle og holdt en stor gaffel i hånda, klar for å spise opp apeungen. «Oi, det var en stor gaffel», sa apeungen da de så henne, «hva er det til middag?» spurte han. «Eh … Du skjønner, kona mi hadde så lyst på et apehjerte, så jeg tok deg med hit slik at hun kunne spise deg opp», sa krokodillen.
The baby monkey was completely startled. “A monkey heart?” he exclaimed. He thought quickly, before saying, “That was stupid, I don’t actually have my heart with me.” “Er… What do you mean?” asked the crocodile. “You see…” began the monkey. “My heart got wet when we were playing by the river yesterday, so I took it out and hung it to dry.”
Apeungen ble helt forskrekket. «Et apehjerte?» utbrøt han. Han tenkte seg raskt om, før han sa: “Det var dumt, jeg har faktisk ikke hjertet mitt med meg.» «Eh … Hva mener du?» spurte krokodillen. «Du skjønner …» begynte apen. «Hjertet mitt ble vått da vi lekte ved elven i går, så jeg tok det ut og hengte det til tørk.»
The crocodile thought for a moment. “Oh, right, is that possible?” he asked. “Yes, I hung it in the tree near where we usually play together,” said the baby monkey. The crocodile pictured a heart hanging to dry on a branch. “We must swim back and get the heart, so your wife will be happy,” said the little monkey. The crocodile immediately turned and swam back with the baby monkey on his back.
Krokodillen tenkte seg litt om. «Å, ja, går det an?» spurte han. «Ja, jeg hengte det i treet like ved der vi pleier å leke sammen», sa apeungen. Krokodillen så for seg et hjerte henge til tørk i en gren. «Vi må svømme tilbake og hente hjertet, så kona di blir fornøyd», sa apeungen. Krokodillen snudde umiddelbart og svømte tilbake med apeungen på ryggen.
On the way back, the baby monkey was both scared and sad, “Imagine that the crocodile wanted to serve me as food! I thought he was my friend,” the monkey thought. “Which tree is the heart hanging from?” the crocodile asked as they approached the riverbank. “The heart is just hanging from a tree right over here. Just swim to the edge and I will get it,” said the baby monkey.
På vei tilbake var apeungen både redd og lei seg: «Tenk at krokodillen ville servere meg som mat! Jeg trodde han var vennen min», tenkte apen. «Hvilket tre henger hjertet i?» spurte krokodillen da de nærmet seg elvebredden. «Hjertet henger i et tre rett her borte. Bare svøm inn til kanten, så skal jeg hente det», sa apeungen.
When they arrived, the baby monkey jumped off the crocodile’s back and quickly climbed up a tree. He climbed so high up, the crocodile couldn’t catch the baby monkey.
“You’re not my friend anymore!” the baby monkey shouted down to the crocodile, before swinging from tree to tree back home.
Da de kom fram, hoppet apeungen ned fra krokodillens rygg og klatret raskt opp i et tre. Høyt oppe i treet kunne ikke krokodillen få tak i apeungen.
«Du er ikke min venn lenger!» ropte apeungen ned til krokodillen, før han svingte seg fra tre til tre hjemover.
When he got home, he jumped straight into his mother’s arms and vowed to never be friends with a crocodile again.
The end.
Da han kom hjem, hoppet han rett i armene til mammaen sin og lovte at han aldri skulle være venner med en krokodille igjen.
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.
Apen og krokodillen // The monkey and the crocodile
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Revisjon og lyd på engelsk og norsk bokmål: Emma Curtis
ISBN:
Copyright © 2026 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.