LEPIKÊ ÇERM
SKINNVOTTEN
Rojeke sar a zivistanê, zilamekî pîr bi kûçikê xwe re çû daristanê gerê.
En kald vinterdag gikk en gammel mann på tur i skogen med hunden sin.
Dema ku zilam dimeşiya, yek ji lepikên xwe di berfê de winda kir. Haya wî ji ketina lepikê wî tunebû, û meşa xwe berdewam kir.
Mens mannen gikk, mistet han den ene votten sin i snøen. Han merket ikke at han hadde mistet den, og gikk videre.
Piştî demekê, mişkek bi lez hat û xwe xist nav lepik û fikirî: “Ev îşev dê bibe mala min!”
Etter en liten stund kom en mus pilende. Musen smatt inn i votten og tenkte: «Dette skal være huset mitt i natt!»
Demek dirêj derbas nebû ku beqek piçûk hat ber lepikê. Beq pirsî, “Ma kî li vir dijî?” Mişk bersiv da, “Ez Mişkê xwedyê Porê Hevrîşimî me. Tu kî yî?” “Ez Beqa saxlim ya Lingdirêj im. Ma ez dikarim îşev li vir razêm?” Beq pirsî. “Erê, were hundir,” mişk got.
Det gikk ikke lang tid før en liten frosk kom hoppende bort til votten. «Hvem er det som bor her, da?» spurte frosken. Musen svarte: «Jeg er Pilemus Silkehår. Hvem er du?». «Jeg er Friskefrosk Langelår. Kan jeg få sove her i natt?» spurte frosken. «Ja da, bare kom inn», sa musen.
Piştî demekê kervoşkek hat û bazda. kervoşk li ber lepikê rawestiya û pirsî: ” kî li vir dijî?” Ajalên di lepikê de bersiv dan: ” Ez Mişkê xwedyê Porê Hevrîşimî me û Beqa saxlim ya Lingdirêj im. Tu kî yî?” ” Ez kervoşka nêr ya beza me. Gelo ez dikarim îşev li vir razêm?” kervoşk pirsî. “Erê, were hundir,”Ajalan bersiv dan.
Litt senere kom det en hare sprettende. Haren stanset foran votten og spurte: «Hvem er det som bor her, da?» Dyrene i votten svarte: «Vi er Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår. Hvem er du?» «Jeg er Haremann Hoppsadans. Kan jeg få sove her i natt?» spurte haren. «Ja da, bare kom inn», svarte dyrene.
Rovîyek bi dizî derbas bû. Ew li ber lepikê rawestiya û pirsî, “Kî li vir dijî?” Ajalên di lepikê de bersiv dan, ” Ez Mişkê xwedyê Porê Hevrîşimî me û Beqa saxlim ya Lingdirêj im û kevroşka nêr ya beza me. Tu kî yî?” “Ez Dayika Rovî Dûvê Hevrîşimî me. Ez dikarim îşev li vir razêm?” wê pirsî. “Erê, were hundir,” Ajalan bersiv dan.
En rev kom luskende forbi. Hun stoppet ved votten og spurte: «Hvem er det som bor her, da?» Dyrene i votten svarte: «Vi er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår og Haremann Hoppsadans. Hvem er du?». «Jeg er Revemor Silkesvans. Kan jeg få sove her i natt?» spurte hun. «Ja da, bare kom inn», svarte dyrene.
Çar ajalên di lepikê de ji nişkê ve bihîstin ku kesek bêhna xwe dide lepikê. Wan li derve nirîn û gurek dîtin. Gur pirsî, “Ma kî li vir dijî?” Ajalên di lepikê de bersiv dan, ” Ez Mişkê xwedyê Porê Hevrîşimî, Beqa saxlim ya Lingdirêj im, kevroşka nêr ya beza me û Dayika Rovî Dûvê Hevrîşimî me. Tu kî yî?” ” Ez Gurê qet têrnabim. Ma ez dikarim îşev li vir razêm?” wî pirsî. “Erê, were hundir,” ajalan bersiv dan.
De fire dyrene i votten hørte plutselig at noen snuste på votten. De tittet ut og så en ulv. Ulven spurte: «Hvem er det som bor her, da?» Dyrene i votten svarte: «Vi er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hoppsadans og Revemor Silkesvans. Hvem er du?». «Jeg er Ulven Aldrimett. Kan jeg få sove her i natt?» spurte han. «Ja da, bare kom inn», svarte dyrene.
Niha pênc ajal di lepikê de hebûn. Berazê berî çû ber lepikê, gurînek kir û pirsî: “Kî li vir dijî?” Ajalên di lepikê de bersiv dan: ” Ez Mişkê xwedyê Porê Hevrîşimî me, Beqa saxlim ya Lingdirêj im, kevroşka nêr ya beza me û Dayika Rovî Dûvê Hevrîşimî me û Gurê qet têrnabim. Tu kî yî?” “Ez Berazê berî me. Ez dikarim îşev li vir razêm?” wî pirsî. “Li vir niha pir teng dibe…” ajalan bersiv dan. “Na, ez ê xwe bi qasî ku ji destê min tê biçûk bikim,” berazê berî got û xwe avêt nav lepikê.
Nå var det fem dyr i votten. Et villsvin gikk bort til votten, gryntet og spurte: «Hvem er det som bor her, da?» Dyrene i votten svarte: «Vi er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hoppsadans, Revemor Silkesvans og Ulven Aldrimett. Hvem er du?». «Jeg er Villsvinet Trynebrett. Kan jeg få sove her i natt?» spurte han. «Det begynner å bli veldig trangt her nå …» svarte dyrene. «Nei da, jeg skal gjøre meg så liten jeg kan», sa villsvinet og krabbet inn i votten.
Piştî demek kurt, hirçek hat ber lepikê. Hirç pirsî, ” kî li vir dijî?” Ajalên di lepikê de bersiv dan, ” Ez Mişkê xwedyê Porê Hevrîşimî me, Beqa saxlim ya Lingdirêj im, kevroşka nêr ya beza me, Dayika Rovî Dûvê Hevrîşimî me, Gurê qet têrnabim û Berazê berî me. Tu kî yî?” “Ez Hirçê bav im. Ez dikarim îşev li vir razêm?” wî pirsî. “Mixabin, em nikarin te bînin hundir. Êdî cîh tune,” ajalan bersiv dan. ” Belê belê cih heye. ” Hirç got, ” hema hinekî xwe bi serhev de bidin dê cih baş vebe.”
Ikke lenge etter kom en bjørn labbende bort til votten. Bjørnen spurte: «Hvem er det som bor her, da?» Dyrene i votten svarte: «Vi er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hoppsadans, Revemor Silkesvans, Ulven Aldrimett og Villsvinet Trynebrett. Hvem er du?». «Jeg er Bamsefar Labbdiger. Kan jeg få sove her i natt?» spurte han. «Vi kan dessverre ikke la deg komme inn. Det er ikke mer plass», svarte dyrene. «Jo da», sa bjørnen, «bare trykk dere sammen, så går det nok».
Hirç bixwe rêya xwe di lepik vekir. Ajalan li hev ketin da ku her kes bikaribe tê de cih bigire. Niha heft ajal di hundirê lepikê de bûn û lepik pir teng bû.
Bjørnen presset seg inn i votten sammen med de andre. Dyrene klemte seg sammen så alle fikk plass. Nå var det syv dyr inne i votten og det var veldig trangt.
Li aliyê din ê daristanê, zilamê pîr vegeriya malê. Paşê wî dît ku yek ji lepikên xwe winda kiriye. Wî biryar da ku vegere da ku lê bigere. Kûçik ber bi pêş ve bazda.
På den andre siden av skogen kom den gamle mannen hjem. Da oppdaget han at han hadde mistet den ene votten sin. Han bestemte seg for å gå tilbake for å lete etter den. Hunden løp i forveien.
Kûçik lepik di nav berfê de dît. Lepik di nav berfê de diçû û dihat! Kûçik dest bi ewtewtê kir: «eww, eww, eww»!” Ajalên di lepikê de bi qîrîna bilind şiyar bûn û ji lepikê derketin û zû di nav daristanê de winda bûn.
Hunden fikk øye på votten som lå i snøen. Votten bevegde seg i snøen! Hunden bjeffet mot den: «Voff, voff, voff!» Dyrene i votten ble vekket av den høye bjeffingen, og kom seg ut av votten før de raskt forsvant ut i skogen.
Zilam lepik hilda. Dema ku wî dîsa lepik li xwe kir, bawer nekir ku piştî ewqas dema dirêj di bin berfê de maye hîn jî ewqas germ e.
Mannen plukket opp votten. Da han tok den på seg igjen, kunne han ikke skjønne at den fortsatt var så varm etter å ha ligget i snøen så lenge.
Çîroka me li vir qedîya, rehmet li dê
û bavê mirîyan.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Skinnvotten//LEPIKÊ ÇERM
Illustrasjoner ved Katarina Skog Hundal
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Revisjon og lydstøtte (2025) på kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål: Kawa Hessno
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
