
ANG LEON AT ANG TATLONG TORO
LØVEN OG DE TRE OKSENE

Noong unang panahon ay mayroong tatlong toro sa Somalia. Ang isang toro ay itim, ang isa ay puti, at ang pangatlo ay kayumanggi. Ang tatlong toro ay mabuting magkakaibigan. Sila ay karaniwang naglalakad sa tabi ng ilog sa malaking luntiang kapatagan at nanginginain nang magkakasama.
Det var en gang tre okser i Somalia. Den ene oksen var sort, den andre var hvit og den tredje var brun. De tre oksene var gode venner. De pleide å gå langs elven på de store, grønne slettene og beite sammen.

Isang araw, dumating ang isang leon sa kapatagan kung saan nanginginain ang mga toro. Ang tatlong toro ay natakot sa malakas na leon, ngunit alam nila na silang tatlo na magkakasama ay mas malakas kaysa sa kanya. Pumila sila at naghanda para labanan ang leon.
En dag kom det en løve til sletten der oksene beitet. De tre oksene ble redde for den sterke løven, men de visste at de tre sammen var sterkere enn ham. De stilte seg sammen og gjorde seg klare til å slåss mot løven.

Humiga ang Leon at nagsalita, “Huwag kayong mag-alala, hindi ako mapanganib. Nakatira ako sa kabilang ilog. Napakalungkot at liblib ang lugar doon. Hindi ba tayo puwedeng maging magkaibigan at alagaan natin ang isa’t isa?”
Naisip ng mga toro na parang magandang ideya na makipagkaibigan sa isang leon. Kaya niyang protektahan sila mula sa mga mapanganib na hayop.
Løven la seg ned på alle fire og sa: «Ta det med ro, jeg er ikke farlig. Jeg bor på den andre siden av elven. Det er så ensomt og øde der borte. Kan ikke vi være venner og passe på hverandre?»
Oksene syntes det hørtes ut som en god idé å være venner med en løve. Han kunne beskytte dem mot farlige dyr.

Isang gabi habang ang puting toro ay nanginginaing mag-isa, ang leon ay pumunta sa dalawa pang toro at bumulong, “Alam niyo ba? Ang puting toro ay napakaliwanag at siya ay kumikinang sa dilim. Makikita siya ng mga mapanganib na hayop at pupunta rito at kakainin tayong lahat.”
Ang kayumanggi at itim na toro ay labis na natakot.
“Itaboy natin ang puting toro”, sabi ng leon.
En kveld da den hvite oksen beitet for seg selv, gikk løven bort til de to andre oksene og hvisket: «Vet dere hva? Den hvite oksen er så lys at han skinner i mørket. Farlige dyr vil kunne få øye på ham og komme hit og spise oss opp, alle sammen.»
Den brune og den sorte oksen ble veldig redde.
«La oss jage vekk den hvite oksen,» sa løven.

“Tama ang leon,” naisip ng kayumanggi at itim na toro, at magkasama nilang itinaboy ang puting toro.
«Løven har rett,» tenkte den brune og den sorte oksen, og sammen jaget de vekk den hvite oksen.

Kinalaunan, natagpuan ng leon ang puting toro na nag-iisa sa tabi ng ilog. Hinuli siya ng leon at kinain. Pagkatapos ay bumalik siya sa kayumanggi at itim na toro at nagpanggap na parang walang nangyari.
Senere fant løven den hvite oksen alene nede ved elven. Løven fanget ham og spiste ham opp. Etterpå gikk han tilbake til den brune og den sorte oksen og lot som ingenting.

Isang araw, ang itim na toro ay nanginginaing mag-isa. Lumapit ang leon sa kayumangging toro at bumulong, “Alam mo ba? Napakadilim ng itim na toro kaya madali siyang makita sa liwanag ng araw. Mapapansin siya ng mga mapanganib na hayop at sila ay pupunta rito at kakainin tayong lahat.”
Ang kayumangging toro ay natakot.
“Itaboy natin ang itim na toro”, sabi ng leon.
En dag gikk den sorte oksen og beitet for seg selv. Løven gikk bort til den brune oksen og hvisket: «Vet du hva? Den sorte oksen er så mørk at han synes godt i dagslyset. Farlige dyr vil kunne få øye på ham og komme hit og spise oss opp, alle sammen.»
Den brune oksen ble kjemperedd.
«La oss jage vekk den sorte oksen,» sa løven.

“Tama ang leon,” naisip ng kayumangging toro, at magkasama nilang itinaboy ang itim na toro.
«Løven har rett,» tenkte den brune oksen, og sammen jaget de vekk den sorte oksen.

Hindi nagtagal at natagpuan ng leon ang itim na toro na mag-isa. Hinuli siya ng leon at kinain. Pagkatapos, bumalik siya sa kayumangging toro at nagpanggap na parang walang nangyari.
Det tok ikke lang tid før løven fant den sorte oksen alene. Løven fanget ham og spiste ham opp. Etterpå gikk han tilbake til den brune oksen og lot som ingenting.

Ang kayumangging toro ay nag-iisa na lang kasama ang leon.
Nå var den brune oksen alene igjen med løven.

Nang muling magutom ang leon, sinugod niya ang kayumangging toro. Sinubukan ng toro na labanan ang leon, ngunit mabilis niyang napagtanto na wala siyang kalaban- laban sa matatalas na ngipin at kuko ng leon kapag siya ay nag-iisa.
Da løven begynte å bli sulten igjen, angrep han den brune oksen. Oksen prøvde å slåss mot løven, men han skjønte fort at han ikke hadde sjanse mot løvens skarpe tenner og klør når han var alene.

Bago ipinikit ng kayumangging toro ang kanyang mga mata sa huling pagkakataon, sinabi niya, “Hindi ako namatay ngayon, ngunit noong araw na itinaboy ko ang aking mga kaibigan.”
At dito nagwawakas ang kuwentong ito.
Før den brune oksen lukket øynene sine for siste gang, sa han: «Det var ikke i dag jeg døde, men den dagen jeg jaget vekk vennene mine.»
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Løven og de tre oksene//ANG LEON AT ANG TATLONG TORO
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Oversettelse til filipino og norsk bokmål: Gem Barranda Tindvik
Korrektur og lyd på filipino og norsk bokmål: Teresa Latorre
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.




Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
![]()
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.