Det gamle Egypt

Det gamle Egypt og Nilen

Det meste av landet i det gamle Egypt var dekket av ørken.
Uten elven Nilen ville det ikke vært mulig for menneskene å bo der. Nilen er verdens lengste elv, og går gjennom flere land. Den er på sitt bredeste gjennom Egypt hvor den renner ut i Middelhavet.

Som i Mesopotamia var elven også her viktig for jordbruk og overlevelse. I Egypt kom flommen til faste tider på året.  Hvert år fra juli til oktober var det flomtid. Siden egypterne visste når flommen kom, kunne de forberede seg ved å sette opp ekstra voller rundt byene og åkrene og ved å tømme demningene sine. Flommene var ikke så store som i Mesopotamia.

Veldig mange egyptere var bønder. De dyrket mat, hadde husdyr, gikk på jakt og fisket. Noen var også håndverkere, som for eksempel murere, bakere, båtbyggere og smeder.

På åkrene dyrket bøndene lin, som kvinnene vevde tøy av. Langs elvebredden samlet familiene en spesiell type siv, som heter papyrus. Av dette sivet laget de blant annet sandaler, båter og papir. Ordet papir kommer fra dette sivet.

Egypterne utviklet et skriftsystem som kalles hieroglyfer. Mens folket i Mesopotamia skrev på leirplater, skrev egypterne på papyrus.

Detaljert utsnitt av egyptiske hieroglyfer skåret i en vertikal steinplate. Symbolene inkluderer blant annet en fugl, en sittende person og ulike geometriske figurer. Overflaten er slitt og ujevn, med spor av alder og erosjon.
Egyptiske hieroglyfer
Fargerikt egyptisk papyrusbilde med gule, røde, grønne og blå detaljer som viser guder som veier den avdødes hjerte foran Osiris.
Et gammelt egyptisk bilde, malt på papyrus, som viser guder som sjekker om en persons hjerte er snilt nok. Til høyre sitter guden Osiris i hvite klær og passer på.

Farao

I Egypt var kongen mektig. Han bodde i et stort flott hus, et palass, og hans hovedoppgave var å passe på at folket hadde det bra. Egypterne trodde at han var sønn av gud, og derfor våget de ikke å si navnet hans. De kalte han farao, som betyr «stort hus». Å være farao gikk i arv fra far til sønn. Innbyggerne måtte betale skatt til farao. De betalte ikke skatt med penger, sånn som vi gjør i dag, men faraoen fikk en del av alt som ble dyrket og laget i landet. Faraoen bygget demninger, vanningskanaler og templer. Folket måtte hjelpe til.

Utsikt over Hatshepsuts tempel ved Luxor, der tempelstrukturen er integrert i en lys kalksteinsklippe
Hatshepsut var en av de få kvinnelige faraoene i det gamle Egypt og regjerte i det 18. dynasti. Hun er kjent for en fredelig og velstående epoke og for å ha bygget det imponerende dødstempelet i Deir el‑Bahari.

Pyramidene

Foto av pyramidene på Giza-platået i Egypt, med flere store pyramider i bakgrunnen og en gruppe kamelryttere som krysser ørkensanden i forgrunnen.
Pyramidene på Giza-platået i Egypt.

Egypt er verdenskjent for de store pyramidene, som var gravsteder for noen av kongene i landet. Egypterne trodde på et liv etter døden, derfor var det viktig at kongene var begravet godt. De fikk med seg mye gull, mat, klær og våpen som de kunne bruke i sitt neste liv. For å bevare de døde kroppene pakket man likene inn i bandasjestrimler og laget mumier

Fargerik veggmaleri i gammel egyptisk stil som viser flere stående figurer i tradisjonelle klær og hodeplagg, malt på en gyllen bakgrunn med hieroglyfer over.
Veggmaleri fra Tutankhamons grav. Tutankhamon var en ung konge i Egypt, og maleriene i gravkammeret hans forteller historien om reisen hans til livet etter døden.

Først ble den døde vasket på en spesiell måte, så ble hjernen og innvollene, unntatt hjertet, tatt ut og lagt i egne krukker. Kroppen ble smurt inn med ulike salver og oljer. Deretter ble hele kroppen surret inn i lange bandasjeremser. Til slutt ble mumien lagt i en spesiell kiste med bilde av den døde utenpå.

En skinnende kopi av Tutankhamons berømte gullmaske, dekorert med blå striper og fine mønstre slik faraoen i Egypt brukte for over 3000 år siden.
En kopi av Tutankhamons berømte gullmaske, dekorert med blå striper og fine mønstre slik faraoen i Egypt brukte for over 3000 år siden.

Flere faraoer, og noen svært rike menn, ble begravet i egne pyramider. Det ble bygget nesten femti pyramider i Egypt. Den største heter Keopspyramiden og er oppkalt etter kongen som var begravet der; kong Keops (regjerte fra omkring 2589 til 2566 f. Kr.). Denne pyramiden ligger i ørkenen i Giza, et område rett utenfor dagens hovedstad i Egypt, Kairo. I Kongenes dal, som ligger ved byen Luxor, er det også funnet kongegraver og mumier.

Visste du?

  • 96% av Egypt er faktisk ørken.
  • Nilen er 6500 km lang.
  • Pyramidene i Egypt regnes som ett av verdens syv underverker! (kan du finne ut hvilke de andre seks var?)
  • Keopspyramiden er 137 meter høy, og den er satt sammen av 2 ½ millioner steinblokker.
  • Pyramidespissen var av gull.
  • Andre kjente pyramider finnes i Mexico og Peru.
  • Mange røvere har stjålet skatter fra pyramidene opp igjennom tidene
Foto av den store sfinxen ved Giza, en monumental steinskulptur med løvekropp og menneskehode, omgitt av ørkensand og med pyramider i bakgrunnen under en klar blå himmel
I det gamle Egypt ble sfinxer laget for å symbolisere styrke, visdom og beskyttelse. De ble ofte plassert ved templer og gravanlegg for å vokte hellige steder. Den mest kjente er den store sfinxen ved Giza–et enormt monument hogd direkte ut av fjellet.