Utdanningsdirektoratet har laget en veiledning til læreplanen i morsmål, der det gis konkrete råd og eksempler på hvordan læreren kan arbeide med faget. Akram Ghalemstani er morsmålslærer i farsi i Trondheim kommune. En dag i uka kommer elever med farsi som morsmål til undervisning etter skoletid på Ila skole. Elevene tilhører 1. til 4. trinn og er på ulikt nivå når det gjelder å kunne lese og skrive på morsmålet.

For å se hvordan Akram Ghalemstani benytter seg av veiledningen for å finne idéer til undervisningen, klikk på bildet ovenfor eller her. Da kommer du på nettsiden Skole i praksis hvor du både kan lese om filmen og laste den ned ved å klikke på bildet av filmen.

 
Ved å klikke på lenkene nedenfor kan du lese mer om:

1. Læreplan i morsmål for språklige minoriteter
2. Veiledning til læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan for fremmedspråk ble endret 1. januar 2012. Endringen gjelder eksamensordning  for   privatister. 

Hva betyr endringen for deg som planlegger å ta eksamen i finsk, fransk, italiensk, japansk, lulesamisk, nordsamisk, russisk, spansk, sørsamisk, tysk eller tegnspråk?

• Det er ingen endringer i eksamensordning for disse språkene

Hva betyr endringen for deg som planlegger å ta eksamen i albansk, arabisk, bosnisk, dari, koreansk, kurdisk (sorani), mandarin (kinesisk), persisk, polsk, somali, tamil, tyrkisk, urdu eller vietnamesisk?

• Fra og med våren 2012 vil det for privatister være krav om både skriftlig og muntlig eksamen. Eksamen vil tilbys både vår og høst. For elever som følger undervisning i disse fagene vil vanlig trekkordning gjelde.

• Det vil ikke være mulig å kombinere muntlig eksamen med skriftlig eksamen tatt høsten 2011 eller tidligere.

Tospråklige barn får et bevisst forhold til språk tidligere enn andre barn. Og jo før de starter, jo flinkere blir de. Det sier Kristine Bentzen, forsker i CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics), og førsteamanuensis Merete Anderssen, på Institutt for språkvitenskap, Universitetet i Tromsø.

Forskningen viser at det er sunt for hjernen å lære seg språk, sier Bentzen og Anderssen til nettsiden forskning.no. De mener at det er mange fordeler ved tospråklighet:

• Tospråklighet styrker hjernens utøvende funksjon, det vil si vår evne til å planlegge, sette i gang og avslutte handlinger - i tillegg til hvordan vi kontrollerer oppmerksomheten vår.
• Tospråklighet bidrar også til å holde oss mentalt friskere lenger inn i alderdommen. En studie viser også at tospråklige utvikler demens 5-6 år senere enn enspråklige.
• Barna får en tilgang og kjennskap til to språk, og gjennom dem til to kulturer – det gir store sosiale fordeler.
• Forskning har vist at barn med to språk har større toleranse overfor andre kulturer
• Det er lettere for tospråklige barn å lære seg et tredje språk.

Sammen med kolleger i Tromsø har Kristine Bentzen og Merete Anderssen startet opp nettsiden: Flere språk til flere. Formålet er å gi forskningsbaserte råd og informasjon til flerspråklige familier. 

Det norske LEXIN-prosjektet består av en rekke ordbøker på nett og på papir. Målet med LEXIN er å gi minoritetsspråklige barn og voksne på alle språknivåer et verktøy for å lære norsk. Utdanningsdirektoratet har nå gjennomført en brukerundersøkelse av LEXIN, hvor lærere, skoleledere og andre har vært med. Undersøklesen viser at LEXIN i stor grad brukes i forbindelse med lekser, men at det er en rekke utviklingsområder.

Les mer på Utdanningsdirektoratets sider

Les rapporten om brukerundersøkelsen her