THE UNINVITED GUESTS
DE UBUDNE GJESTENE
Once upon a time, there was an old lady who lived in a small mud house in a small village in Iran. Outside the house was a garden as small as a sandpit, and in the garden stood a tree the size of a matchstick.
Det var en gang en gammel dame som bodde i et lite hus av leire i en liten landsby i Iran. Utenfor huset var en hage like liten som en sandkasse, og i hagen sto det et tre på størrelse med en fyrstikk.
One afternoon, the old lady wrapped her long, flowered chador around herself and went out to greet her neighbours. Suddenly, the chador began to flap in the wind like a bridal veil, and the old lady felt raindrops in the air. A storm was brewing. Suddenly, it began to rain heavily, with thunder and lightning, and the smell of damp clay came from the houses.
En ettermiddag svøpte den gamle damen sin lange, blomstrede chador rundt seg og gikk ut for å hilse på naboene. Plutselig begynte chadoren å svaie i lufta som et brudeslør, og den gamle damen kjente regndråper i luften. Det blåste opp til storm. Plutselig begynte det å pøsregne, lyne og tordne, og det luktet fuktig leire fra husene.
The old lady ran back inside and crawled under a blanket. It wasn’t long before there was a knock on the door. The old lady opened the door, and outside stood a small, dripping wet sparrow. She took the sparrow inside with her and wrapped it in her blanket.
Den gamla damen løp inn igjen og krøp under et teppe. Det tok ikke lang tid før det banket på døren. Den gamle damen åpnet døren, og utenfor sto en liten, dryppende våt spurv. Hun tok spurven med seg inn og pakket den inn i teppet sitt.
Not long after, there was another knock on the door. The old lady opened the door, and a dripping-wet crow quickly flew into the house. The crow’s wings splashed water everywhere. The sparrow was about to yell at the crow, but just then there was another knock on the door. When the lady opened the door, a cat came strolling into the house with wet paws.
Ikke lenge etter banket det på døren igjen. Den gamle damen åpnet døren, og en klissvåt kråke fløy raskt inn i huset. Fra vingene til kråka sprutet det vann overalt. Spurven skulle til å kjefte på kråka, men akkurat da banket det på døren igjen. Da damen åpnet døren, kom en katt labbende inn i huset med våte poter.
When the sparrow and the crow saw the cat, they clung to each other and trembled with fear. “Meow, don’t be afraid of those you don’t know, in this house we are all friends,” the cat smiled slyly.
Da spurven og kråka så katten, klamret de seg til hverandre og skalv av redsel. «Mjau, ikke vær redd for de du ikke kjenner, i dette huset er vi alle venner,» smilte katten lurt.
During the evening, a shaggy dog and a huge bull also came into the small house to seek shelter from the storm.
I løpet av kvelden kom også en rufsete hund og en diger okse inn i det lille huset for å søke ly fra stormen.
Outside the storm raged, but inside the little house all that could be heard was the sound of snoring. It was cramped, but the sparrow and the crow had each found their own place on the windowsill, while the cat, the dog, and the huge bull each lay down in a corner of the room.
Utenfor herjet stormen, men inne i det lille huset kunne man bare høre lyden av snorking. Det var trangt, men spurven og kråka hadde funnet hver sin plass i vinduskarmen, mens katten, hunden og den digre oksen la seg i hvert sitt hjørne i rommet.
When the old lady woke up the next day, she saw that all the animals were busy: the crow and the dog were lighting the fire in the fireplace, the bull had been to town and bought stone-baked bread, the cat was setting the table for breakfast, and the sparrow was chirping a beautiful melody.
Da den gamle damen våknet neste dag, så hun at alle dyrene var i full sving: Kråka og hunden fyrte i peisen, den store oksen hadde vært i byen og kjøpt steinbakt brød, katten dekket på til frokost og spurven kvitret en vakker melodi.
When the animals and the old lady had eaten stone-baked bread with feta cheese and drunk hot tea, they saw that the sun was shining outside. The animals no longer needed to seek shelter with the old lady, but the thought of saying goodbye to her made them terribly sad.
Da dyrene og den gamle damen hadde spist steinbakt brød med fetaost og drukket varm te, så de at sola skinte utenfor. Dyrene trengte ikke å søke ly hos den gamle damen lenger, men tanken på å ta farvel med henne gjorde dem fryktelig triste.
The old lady said, “If it were up to me, I would let you all stay with me, but my house is so small.” The animals clung to the old lady and would not let go. She felt the warmth from the animals, and began to think about how nice they had been, and how much help it had been to have them in the house.
Den gamle damen sa: «Hvis det var opp til meg, skulle jeg latt dere bli hos meg, alle sammen, men huset mitt er jo så lite». Dyrene klamret seg til den gamle damen og ville ikke gi slipp. Hun kjente varmen fra dyrene, og begynte å tenke på hvor fint de hadde hatt det, og hvor stor hjelp det hadde vært å ha dem i huset.
The animals were allowed to stay with the old lady in the little house, but under one condition: Everyone had to help around the house and be kind to each other.
They all lived happily ever after.
Dyrene fikk bli hos den gamle damen i det lille huset, men det var på en betingelse: Alle måtte hjelpe til i huset og være snille med hverandre.
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.
De ubudne gjestene // The uninvited guests
Illustrasjoner: Svetlana Voronkova
Revidert i 2025 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Revisjon og lyd på engelsk og norsk bokmål: Emma Curtis
ISBN:
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2025 · NAFO
Lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-
IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.