FN – en møteplass for fred

Denne teksten finnes på flere språk. Tanken er at teksten skal være et supplement til andre læremidler og andre aktiviteter i opplæringen. Det er altså ikke meningen at disse ressursene skal stå alene, men at de kan brukes i innledning til arbeid med temaet.

Teksten kan, for eksempel, brukes sammen med tospråklig lærer for å aktivere elevenes kunnskaper om temaet, og å bidra til at eleven lærer fagspråk.

FN ble opprettet i 1945, like etter andre verdenskrig. Håpet var at en internasjonal organisasjon kunne være et redskap for å hindre framtidige kriger og jobbe for varig fred. 51 land inngikk en avtale som kalles FN-pakten. FN-pakten trådte offisielt i kraft den 24. oktober 1945, derfor er FN-dagen den 24. oktober. I dag er de aller fleste land i verden medlem av FN.

Bygget er høyt og rektangulært, med en glatt fasade som er dekket av mange små vinduer som danner et jevnt mønster. Det ligner på en gigantisk glassvegg som strekker seg rett opp mot himmelen. Rundt hovedkvarteret er det åpne områder med flaggstenger, hvor flaggene til alle verdens land vaier i vinden. — FNs logo viser verdenskartet og olivengrener. FNs hovedkvarter ligger i New York i USA.

Generalsekretæren

FN ledes av en generalsekretær. Generalsekretæren bIir utnevnt av Generalforsamlingen for fem år om gangen. Generalsekretæren har øverste ansvar for å lede det daglige arbeidet i FN. En annen viktig oppgave er å jobbe politisk for å hindre at konflikter oppstår, utvikler seg eller sprer seg. Generalsekretæren skal også ta opp problemer som kan true verdensfreden med Sikkerhetsrådet.

FNs arbeid

FN er en stor organisasjon som består av en rekke avdelinger som har ansvar for ulike områder som FN arbeider med. FNs arbeid kan deles inn i de tre kjerneområdene fred og sikkerhet, menneskerettighetene og bærekraftig utvikling .

Fred og sikkerhet

Det er FNs sikkerhetsråd som har hovedansvar for arbeidet med fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådets hovedansvar er å bevare fred og sikkerhet i verden. Hvis freden er truet, vil Sikkerhetsrådet vanligvis oppfordre partene til å finne en fredelig løsning ved blant annet å ta initiativ til mekling. Sikkerhetsrådet kan også tvinge beslutninger igjennom ved blant annet å beordre økonomiske sanksjoner eller iverksette militær innsats. Et eksempel på militær innsats er FNs fredsbevarende styrker. Styrkene består av militært personell som er utlånt fra ulike medlemsland.

Sikkerhetsrådet består av representanter fra 15 av medlemslandene. Fem av landene er faste medlemmer, de andre blir valgt for to år om gangen. USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina er faste medlemmer. I FN er det kun Sikkerhetsrådet som kan benytte militær makt, og alle medlemsland har plikt til å følge Sikkerhetsrådets beslutninger.

Menneskerettighetene

Et annet av FNs kjerneområder er arbeid for å sikre alle menneskers grunnleggende rettigheter. Allerede i 1948 ble «FNs verdenserklæring om menneskerettigheter», også kalt Menneskerettighetserklæringen, vedtatt. Alle medlemslandene er forpliktet til å sikre at menneskerettighetene blir overholdt.

FN holder oversikt over menneskerettighetssituasjonen i verden og sørger for at medlemslandene møtes for å bevare og styrke menneskerettighetene.

Bærekraftig utvikling

Det tredje kjerneområdet er bærekraftig utvikling. Dette arbeidet er oppsummert i FNs Bærekraftsmål. Det er 17 mål for blant annet å stoppe klimaendringer, utrydde fattigdom og sult og sikre likestilling og god utdanning. Målsettingen er at bærekraftsmålene skal være nådd innen 2030.

Generalforsamlingen

Generalforsamlingen møtes i sesjoner hvert år. En sesjon i FNs generalforsamling varer vanligvis fra september til desember. Generalforsamlingen består av representanter for alle medlemslandene og har som hovedoppgave å komme med anbefalinger til medlemslandene om spørsmål som gjelder internasjonalt samarbeid, fred og sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter. Disse anbefalingene kalles resolusjoner. En FN-resolusjon har stor betydning. Selv om en resolusjon kun er en anbefaling til medlemslandene, er den å se på som den internasjonale offentlige mening. Det kreves to tredels flertall for at en resolusjon i Generalforsamlingen skal bli vedtatt. Hvert av medlemslandene har én stemme, og hver stemme teller likt.

Noen FN-organisasjoner

FN består av en rekke forskjellige organisasjoner, fond og programmer som utfører FNs arbeid. Noen av disse er:

UNICEF – FNs barnefond. De jobber for å hjelpe barn i hele verden. UNICEFs styrende dokument heter FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen slår fast at barn har krav på spesiell beskyttelse.

hvit tegning på lyseblå bakgrunn. Tegningen viser et bygg der bokstavebe UNESCO symoliserer søyler

UNESCO – FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Ved å samarbeide om disse fagområdene, skal UNESCO bidra til fred og sikkerhet. De ønsker å informere, inspirere og engasjere menneskene til å fremme forståelse, og respekt for hverandre og planeten vår.

lysebl bakgrunn. hvit ekst der ser står World Health Organisation. Tegning av jordkloden med en slange som vikler seg rundt en pinne

WHO – Verdens helseorganisasjon. De arbeider for at alle mennesker skal ha den beste helsetilstanden som er mulig å oppnå. WHO sin jobb er å følge med på, undersøke og gi folk pålitelig informasjon om helse og sykdommer. For eksempel er WHO en pådriver for at det skal utvikles vaksiner mot farlige sykdommer.

OHCHR – FNs høykommissær for menneskerettigheter. De har ansvar for å fremme og beskytte alle menneskerettigheter og friheter som er fastsatt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Dette var noen eksempler som viser en del av den jobben FN gjør. Det er stor enighet i verden om at FN er den viktigste møteplassen der alle medlemslandene kan snakke sammen for å bli enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk.