Lille Dråpe//قطرة الماء

Kan du se blader og kvister, tørket under den sterke sola?

Lamaene lå helt stille i skyggen av trærne, mot den varme jorda. Den ene lamaen sa «Åh, jeg føler meg helt slapp. Jeg er så varm at jeg holder på å smelte!»

Lamaene lukket øynene og drømte seg bort til grønne, fargerike, frodige dager! Men da de åpnet øynene igjen så var det like varmt og tørt.

Tidlig en morgen kom et lyn fra himmelen.

Der lynet traff bakken, kom en liten flamme.

Flammen spredte seg og ble til en stor brann.

Lamaene begynte å løpe fra brannen i full fart.

Da de var kommet et stykke, stoppet de for å se seg tilbake. De så hjemmet sitt forsvinne i store flammer.

Langt der borte, rett over den grå røyken kunne de se en bitteliten rød prikk. Prikken beveget seg fram og tilbake, fram og tilbake. Fra et vann, til brannen og tilbake til vannet.

Da de kikket enda nærmere så de en bitteliten kolibri med rødt nebb. Kolibrien hentet vanndråper, slapp dem ned over brannen og fløy tilbake for å hente mer.

Da begynte alle lamaene å le.
«Haha, noe så teit! De bittesmå dråpene! Den lille fuglen! Hva er det den driver med?», sa den ene lamaen. En annen lama humret: «Det er det dummeste jeg har sett! Hei, du lille kolibri! Hva tror du at du kan gjøre med de små dråpene mot den store brannen?»

Uten å la seg forstyrre, svarte kolibrien: «Jeg gjør det jeg kan for å slukke brannen».

Lamaene så på hverandre med store øyne. Den ene snudde ryggen til kolibrien ..

… og begynte å løpe mot vannet. En av de andre lamaene fulgte etter, og så en til. Til slutt var alle på vei mot vannet i en lang rekke for å hente vann slik som den lille kolibrien.