Mesopotamia

Denne teksten om Mesopotamia finnes på flere språk. Teksten er hentet fra Zmekk.no. Den er tilpasset og oversatt til flere språk av morsmål.no etter avtale med Bergen kommune. Tanken er at teksten skal være et supplement til andre læremidler og andre aktiviteter i opplæringen. Det er altså ikke meningen at disse ressursene skal stå alene, men at de kan brukes i innledning til arbeid med temaet.

Teksten kan, for eksempel, brukes sammen med tospråklig lærer for å aktivere elevenes kunnskaper om temaet, og å bidra til at eleven lærer fagspråk.

Scroll nedover for å finne flere ressurser.

Elvene Eufrat og Tigris ligger i dag i landene Tyrkia, Irak og Syria. For 6000 år siden, het store deler av disse områdene bare Mesopotamia, som betyr «landet mellom elvene».

Kartet viser hvor Mesopotamia lå i forhold til dagens landområder.

I området har klimaet alltid vært varmt og godt, men også veldig tørt. Likevel er det fra dette området mye av frukten som selges i Norge kommer fra. Området er fruktbart. Hvordan kan det være så tørt, og samtidig så fruktbart?

Som du sikkert har gjettet, er det elvene som er forklaringen. Uten de store elvene hadde området hatt mer ørken, og dermed ville nesten ingenting vokse der.

Illuastrasjon som viser det en bygning, ørken og dyrket området ved eb elv. Skal illustrere en bygning og dets plassering i datidens mesopotomia — _{Elvene ga mulighet til å dyrke jorden og høste gode avlinger.}

Om våren, når snøen i fjellene smeltet, ble elevene oversvømt. Vannet steg og flommet over sine bredder. Når vannet sank og elevene var tilbake til sin normale bredde, lå det fruktbart slam igjen på jordene. Dette slammet inneholdt god og næringsrik jord.

Folket i Mesopotamia utviklet mange gode teknikker og redskaper for å utnytte vannet på best mulig måte. Med alt vannet de hadde kunne de gjøre jorden fruktbar og dyrke nesten det de ville. I tillegg var det mye fisk i elvene.

De første bøndene

Folket som bodde i Mesopotamia var de første jordbrukerne. De var de første som begynte å dyrke hvete. Ved å pløye, vanne og gjødsle jorden oppdaget de at jorden ble veldig fruktbar. Dette førte til at de kunne høste hvetekorn flere ganger i løpet av ett år. Større avlinger og mer mat gjorde at de til og med kunne samle og lagre maten til senere bruk. Til å hjelpe seg med arbeidet, brukte de dyr som okse og hest. Folket i Mesopotamia var de første som begynte med husdyr.

Bilde av hvete korn — Folket som bodde i Mesopotamia var de første jordbrukerne.

Bilde av en Ziggurat, et tempeltårn i Ikrak — Folket som bodde i Mesopotamia var de første jordbrukerne.

Det var mye å leve av i Mespotamia, det førte til at mange valgte å flytte dit. Slik oppstod de første byene i verden. Dette var for mange tusen år siden. Etter hvert ble byene godt organisert. De hadde også skoler og militærvesen. Mesopotamia er kjent for sine templer, som kalles ziggurater, og andre fantastiske byggverk. Folk hadde flere forskjellige yrker. Noen kaller folk i Mesopotamia det første kulturfolket.

Oppfinnelser

Helt sør i Mesopotamia lå landet Sumer. Sumererne gjorde flere viktige oppfinnelser, blant annet i matematikk og geometri. De laget et tallsystem med 60 som grunntall. Vi bruker noe av det i dag. En time har 60 minutter og et minutt har 60 sekunder. Sirkelen deler vi inn i 360 grader.

Bilde som viser urgammel kileskrift fra Meopotamia — Tallsystem med 60 som grunntall.

Mellom 3500 og 3000 f. Kr. utviklet de et skriftsystem som kalles kileskrift. Først var kileskriften en bildeskrift. Den ble etter hvert forenklet, og bilder ble erstattet med tegn. Sumererne skrev på leirtavler og i stein. Skrivekunsten spredte seg østover og vestover til blant annet Egypt. Andre oppfinnelser er for eksempel hjulet og plogen. I tillegg satte de kjøl på båtene sine, så de ikke veltet så lett, og de begynte å bruke seil, så de slapp å ro hele tiden.

Byer

Sumererne bygde flotte byer. Den største byen i Sumer het Uruk. Byen Ur var en annen viktig handelsby, med tilknytning til havet. Hver by var ofte en egen stat med egen konge. Kongene hadde mye makt, da de også var religiøse ledere. I byene bodde kongen, tjenerne hans, prestene og håndverkerne.

Det var ofte murer rundt hele byen for å beskytte den mot fiender. Bøndene som bodde i områdene rundt byen måtte betale skatt til kongen i form av korn, kjøtt, fisk og grønnsaker. Sumererne brukte ikke penger for å skaffe seg varer. De byttet til seg varer som de trengte. Kjøpmenn seilte til utlandet og byttet til seg kobber og gull. Håndverkerne byttet til seg mat mot varer som keramikk, smykker og klær og ulike bruksgjenstander.