Heksen Dhegdheer

Det var en gang to brødre som bodde i en landsby i Somalia. En dag bestemte de seg for å utforske skogen utenfor landsbyen.

Etter at de hadde gått lenge og var langt hjemmefra, begynte det å bli mørkt.

Barna fikk øye på et bål som lyste i mørket, og bestemte seg for å gå mot det. Da de kom nærmere, så de at det satt noen ved bålet. 

Det var en gammel dame. Hun smilte til dem og spurte: «Dere er sikkert slitne? Kom og sett dere her hos meg, så skal jeg fortelle dere en historie.»

«Det var en gang …» begynte hun… «en liten familie som bestod av en mor, en far og en liten jente».  

Moren het Ayaan, faren het Omar og datteren het Sahra.

En dag ble foreldrene veldig uenige. Moren ble til slutt så irritert at hun tok med seg Sahra for å gå seg en tur.

Sahra og moren gikk hele dagen og havnet langt inne i skogen. Det begynte å bli sent, og de var langt hjemmefra. Solen hadde gått ned, og det var mørkt i skogen.

Sahra sa: «Mamma, jeg er så sliten. Nå orker jeg ikke å gå mer!»

Akkurat da fikk moren øye på et hus midt inne i skogen, og bestemte seg for å se om noen var hjemme.

Da de kom bort til huset, åpnet døren seg. En elegant, høy dame sto i døråpningen. Hun hadde på seg en lang, hvit kjole, blanke gullsmykker og et oransje hodeplagg. Hun smilte til dem og ønsket dem velkommen inn.

Inne i huset var det et stort rom med et digert bord, og midt på bordet sto et xeero, et stort trefat, fylt med nydelig mat. Damen inviterte Sahra og moren til å sette seg ved bordet og sa at de kunne spise så mye de ville.  

Da de var ferdige med å spise, gikk Sahra fra bordet og tittet ut av vinduet. Damen som bodde i huset hadde gått ut, og Sahra så henne danse rundt et bål utenfor huset. 

Plutselig tok damen av seg hodeplagget, og ut falt to lange ører. Sahra hørte henne synge:

«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!». 

Sahra gispet! Moren kom bort til vinduet og så ut. Hun utbrøt: «Se på de lange ørene! Det er jo heksen Dhegdheer!» Hun tok Sahra i hånden og løp ut av huset.

De løp gjennom skogen mens de hørte heksen Dhegdeer synge like bak dem:

«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!». 

De kom til en elv og hørte en velkjent stemme rope: «Ayaan! Kast Sahra over!» Det var Omar, pappaen til Sahra. Moren kastet Sahra over, før hun selv hoppet ut i elven. Hun svømte over til den andre siden så fort hun kunne.

Heksen Dhegdheer kunne ikke svømme og fikk derfor ikke tak i dem. 

«Den lille familien var sammen igjen. De holdt rundt hverandre og var lykkelige», fortalte den gamle damen ved bålet og avsluttet historien.

De to barna synes fortellingen om familien og heksen var spennende, og de var glade for at historien hadde en lykkelig slutt.

«Så bra at dere likte historien», sa den gamle damen og reiste seg sakte. Hun tok av seg hodeplagget, og ut falt det to lange ører. Brødrene gispet!

Heksen så på dem og lo, og så begynte hun å synge:

«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!». 

Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.