
VRĂJITOAREA DHEGDHEER
HEKSEN DHEGDHEER

A fost odată ca niciodată doi frați care locuiau într-un sat din Somalia. Într-o zi, au hotărât să exploreze pădurea de la marginea satului.
După ce au mers mult timp și s-au îndepărtat de casă, a început să se întunece.
Det var en gang to brødre som bodde i en landsby i Somalia. En dag bestemte de seg for å utforske skogen utenfor landsbyen.
Etter at de hadde gått lenge og var langt hjemmefra, begynte det å bli mørkt.

Copiii zăriră un foc care lumina în întuneric și își ziseră să meargă spre el. Când se apropiară, văzură că lângă foc stătea cineva.
Era o bătrână. Ea le-a zâmbit și i-a întrebat: „Sunteți obosiți, nu-i așa? Veniți și așezați-vă aici, lângă mine, să vă spun o poveste.”
Barna fikk øye på et bål som lyste i mørket, og bestemte seg for å gå mot det. Da de kom nærmere, så de at det satt noen ved bålet.
Det var en gammel dame. Hun smilte til dem og spurte: «Dere er sikkert slitne? Kom og sett dere her hos meg, så skal jeg fortelle dere en historie.»

A fost odată ca niciodată…”, începu ea a povesti, „o mică familie cu o mamă, un tată și o fetiță.”
«Det var en gang …» begynte hun… «en liten familie som bestod av en mor, en far og en liten jente».

Pe mamă o chema Ayaan, pe tată îl chema Omar, iar pe fetiță o chema Sahra.
Moren het Ayaan, faren het Omar og datteren het Sahra.

Într-o zi, părinții se sfădira rău de tot. Până la urmă, mama se supără atât de tare, încât o luă pe Sahra și plecă cu ea afară.
En dag ble foreldrene veldig uenige. Moren ble til slutt så irritert at hun tok med seg Sahra for å gå seg en tur.

Sahra și mama ei merseră toată ziua și ajunseră adânc în pădure. Se făcuse târziu și erau departe de casă. Soarele apusese, iar în pădure era întuneric.
Sahra spuse: „Mamă, sunt așa de obosită! Nu mai pot să merg!”
Chiar atunci, mama zări o casă în mijlocul pădurii și își zise să vadă dacă era cineva acasă.
Sahra og moren gikk hele dagen og havnet langt inne i skogen. Det begynte å bli sent, og de var langt hjemmefra. Solen hadde gått ned, og det var mørkt i skogen.
Sahra sa: „Mamma, jeg er så sliten. Nå orker jeg ikke å gå mer!”
Akkurat da fikk moren øye på et hus midt inne i skogen, og bestemte seg for å se om noen var hjemme.

Când ajunseră la casă, ușa se deschise. În prag stătea o femeie înaltă și elegantă. Purta o rochie lungă, albă, bijuterii strălucitoare din aur și un acoperământ portocaliu pe cap. Le zâmbi și le pofti înăuntru.
Da de kom bort til huset, åpnet døren seg. En elegant, høy dame sto i døråpningen. Hun hadde på seg en lang, hvit kjole, blanke gullsmykker og et oransje hodeplagg. Hun smilte til dem og ønsket dem velkommen inn.

În casă era o încăpere mare, cu o masă uriașă, iar în mijlocul mesei se afla un xeero, un platou mare din lemn, plin cu bucate delicioase. Femeia le pofti pe Sahra și pe mama ei să se așeze la masă și le spuse că puteau mânca pe săturate.
Inne i huset var det et stort rom med et digert bord, og midt på bordet sto et xeero, et stort trefat, fylt med nydelig mat. Damen inviterte Sahra og moren til å sette seg ved bordet og sa at de kunne spise så mye de ville.

După ce terminară de mâncat, Sahra se ridică de la masă și privi pe fereastră. Femeia care locuia în casă ieșise afară, iar Sahra o văzu dansând în jurul unui foc din fața casei.
Deodată, femeia își scoase acoperământul de pe cap și două urechi lungi îi căzură la vedere. Sahra o auzi cântând:
„Oamenii speriați nu-s buni de mâncat,
Dar cei voioși sunt delicioși pe platou așezați!”
Da de var ferdige med å spise, gikk Sahra fra bordet og tittet ut av vinduet. Damen som bodde i huset hadde gått ut, og Sahra så henne danse rundt et bål utenfor huset.
Plutselig tok damen av seg hodeplagget, og ut falt to lange ører. Sahra hørte henne synge:
«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!».

Sahra scoase un strigăt de uimire! Mama ei veni la fereastră și privi afară. Spuse cu uimire: „Uite ce urechi lungi! E chiar vrăjitoarea Dhegdheer!” O luă pe Sahra de mână și fugi cu ea din casă.
Sahra gispet! Moren kom bort til vinduet og så ut. Hun utbrøt: «Se på de lange ørene! Det er jo heksen Dhegdheer!» Hun tok Sahra i hånden og løp ut av huset.

Alergară prin pădure, în timp ce o auzeau pe vrăjitoarea Dhegdheer cântând chiar în urma lor:
„Oamenii speriați nu-s buni de mâncat,
Dar cei voioși sunt delicioși pe platou așezați!”
De løp gjennom skogen mens de hørte heksen Dhegdeer synge like bak dem:
«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!».

Ajunseră la un râu și auziră un glas cunoscut strigând: „Ayaan! Arunc-o pe Sahra pe malul celălalt!” Era Omar, tatăl Sahrei. Mama o aruncă pe Sahra pe malul celălalt, apoi sări în râu. Înotă cât putu de repede până pe celălalt mal.
De kom til en elv og hørte en velkjent stemme rope: «Ayaan! Kast Sahra over!» Det var Omar, pappaen til Sahra. Moren kastet Sahra over, før hun selv hoppet ut i elven. Hun svømte over til den andre siden så fort hun kunne.

Vrăjitoarea Dhegdheer nu știa să înoate, așa că nu reuși să-i prindă.
Heksen Dhegdheer kunne ikke svømme og fikk derfor ikke tak i dem.

„Familia se reunise. Se țineau în brațe și erau fericiți”, povesti bătrâna de lângă foc, încheindu-și povestea.
Cei doi copii ascultaseră cu sufletul la gură povestea despre familie și vrăjitoare și se bucurară că se sfârșise cu bine.
„Den lille familien var sammen igjen. De holdt rundt hverandre og var lykkelige”, fortalte den gamle damen ved bålet og avsluttet historien.
De to barna synes fortellingen om familien og heksen var spennende, og de var glade for at historien hadde en lykkelig slutt.

„Mă bucur că v-a plăcut povestea”, spuse bătrâna și se ridică încet. Își scoase acoperământul de pe cap și două urechi lungi îi căzură la vedere. Frații încremeniră de spaimă.
Vrăjitoarea îi privi și râse, apoi începu să cânte:
„Oamenii speriați nu-s buni de mâncat,
Dar cei voioși sunt delicioși pe platou așezați!”
Și-am încălecat pe-o șa și v-am spus povestea-așa!
«Så bra at dere likte historien», sa den gamle damen og reiste seg sakte. Hun tok av seg hodeplagget, og ut falt det to lange ører. Brødrene gispet!
Heksen så på dem og lo, og så begynte hun å synge:
«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!».
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Heksen Dhegdheer//Vrăjitoarea Dhegdheer
Illustrasjoner og forsidedesign: Mari Helén Holum med innspill av forfatter og kulturformidler Ali Mohammed og lærer Sid Omar Mohamud Ahmed
Revidert i 2026 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Oversettelse til rumensk og norsk bokmål: Mihaela Cristea
Korrektur og lyd på rumensk og norsk bokmål: Ana Bekhus
ISBN:
Copyright © 2026 · NAFO
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.




Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026 · NAFO
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.