
THE WITCH DHEGDHEER
HEKSEN DHEGDHEER

Once upon a time, there were two brothers who lived in a village in Somalia. One day, they decided to explore the forest outside their village.
After they had walked for a long time and were far from home, it began to get dark.
Det var en gang to brødre som bodde i en landsby i Somalia. En dag bestemte de seg for å utforske skogen utenfor landsbyen.
Etter at de hadde gått lenge og var langt hjemmefra, begynte det å bli mørkt.

The children spotted a campfire glowing in the darkness and decided to walk towards it. As they got closer, they saw someone sitting by the fire.
It was an old woman. She smiled at them and said, “You must be tired. Come and sit here with me, and I’ll tell you a story”.
Barna fikk øye på et bål som lyste i mørket, og bestemte seg for å gå mot det. Da de kom nærmere, så de at det satt noen ved bålet.
Det var en gammel dame. Hun smilte til dem og spurte: «Dere er sikkert slitne? Kom og sett dere her hos meg, så skal jeg fortelle dere en historie.»

“Once upon a time…” she began… “there was a little family consisting of a mother, a father, and a little girl”.
«Det var en gang …» begynte hun… «en liten familie som bestod av en mor, en far og en liten jente».

The mother was called Ayaan, the father was named Omar, and the daughter was called Sahra.
Moren het Ayaan, faren het Omar og datteren het Sahra.

One day, the parents had a big disagreement. Eventually, the mother became so annoyed that she took Sahra with her to go on a walk.
En dag ble foreldrene veldig uenige. Moren ble til slutt så irritert at hun tok med seg Sahra for å gå seg en tur.

Sahra and her mother walked all day and ended up deep in the forest. It was getting late, and they were far from home. The sun had set, and it was dark in the forest.
Sahra said, “Mum, I’m so tired. I can’t walk any further!”
Just then, the mother spotted a house deep in the forest and decided to see if anyone was home.
Sahra og moren gikk hele dagen og havnet langt inne i skogen. Det begynte å bli sent, og de var langt hjemmefra. Solen hadde gått ned, og det var mørkt i skogen.
Sahra sa: “Mamma, jeg er så sliten. Nå orker jeg ikke å gå mer!”
Akkurat da fikk moren øye på et hus midt inne i skogen, og bestemte seg for å se om noen var hjemme.

As they approached the house, the door opened. An elegant, tall woman stood in the doorway. She was wearing a long white dress, shiny gold jewellery, and an orange headscarf. She smiled at them and welcomed them inside.
Da de kom bort til huset, åpnet døren seg. En elegant, høy dame sto i døråpningen. Hun hadde på seg en lang, hvit kjole, blanke gullsmykker og et oransje hodeplagg. Hun smilte til dem og ønsket dem velkommen inn.

Inside the house was a large room with a huge table. In the middle of the table stood a xeero, a large wooden platter filled with delicious food. The woman invited Sahra and her mother to sit at the table and told them that they could eat as much as they wanted.
Inne i huset var det et stort rom med et digert bord, og midt på bordet sto et xeero, et stort trefat, fylt med nydelig mat. Damen inviterte Sahra og moren til å sette seg ved bordet og sa at de kunne spise så mye de ville.

When they had finished eating, Sahra left the table and looked out of the window. The woman who lived in the house had gone outside, and Sahra saw her dancing around a bonfire.
Suddenly, the woman took off her headscarf, and two long ears fell out. Sahra heard her singing:
“Frightened people taste so bad, but happy people taste so good!”
Da de var ferdige med å spise, gikk Sahra fra bordet og tittet ut av vinduet. Damen som bodde i huset hadde gått ut, og Sahra så henne danse rundt et bål utenfor huset.
Plutselig tok damen av seg hodeplagget, og ut falt to lange ører. Sahra hørte henne synge:
«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!».

Sahra gasped! Her mother came over to the window and looked outside. She exclaimed, “Look at those long ears! It’s the witch Dhegdheer!” She grabbed Sahra’s hand, and they ran out of the house.
Sahra gispet! Moren kom bort til vinduet og så ut. Hun utbrøt: «Se på de lange ørene! Det er jo heksen Dhegdheer!» Hun tok Sahra i hånden og løp ut av huset.

They ran through the forest while they could hear the witch Dhegdheer singing right behind them:
“Frightened people taste so bad, but happy people taste so good!”
De løp gjennom skogen mens de hørte heksen Dhegdeer synge like bak dem:
«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!».

They reached a river and heard a familiar voice shouting, “Ayaan! Throw Sahra across!” It was Omar, Sahra’s father. Her mother threw Sahra across the river before jumping into the water herself. She swam to the other side as fast as she could.
De kom til en elv og hørte en velkjent stemme rope: «Ayaan! Kast Sahra over!» Det var Omar, pappaen til Sahra. Moren kastet Sahra over, før hun selv hoppet ut i elven. Hun svømte over til den andre siden så fort hun kunne.

The witch Dhegdheer couldn’t swim, so she couldn’t catch them.
Heksen Dhegdheer kunne ikke svømme og fikk derfor ikke tak i dem.

“The little family was together again. They hugged each other and were happy,” said the old woman by the fire as she finished her story.
The two children found the story about the family and the witch exciting, and they were glad that it had a happy ending.
“Den lille familien var sammen igjen. De holdt rundt hverandre og var lykkelige”, fortalte den gamle damen ved bålet og avsluttet historien.
De to barna synes fortellingen om familien og heksen var spennende, og de var glade for at historien hadde en lykkelig slutt.

“I’m so glad you liked the story,” said the old woman as she slowly stood up. She took off her headscarf, revealing two long ears. The brothers gasped!
The witch looked at them and laughed. Then, she began to sing:
“Frightened people taste so bad, but happy people taste so good!”
The end.
«Så bra at dere likte historien», sa den gamle damen og reiste seg sakte. Hun tok av seg hodeplagget, og ut falt det to lange ører. Brødrene gispet!
Heksen så på dem og lo, og så begynte hun å synge:
«Skremte folk er dårlig mat, men glade folk er gode på fat!».
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Heksen Dhegdheer // The Witch Dhegdheer
Illustrasjoner og forsidedesign: Mari Helén Holum med innspill av forfatter og kulturformidler Ali Mohammed og lærer Sid Omar Mohamud Ahmed
Revidert i 2026 av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Oversettelse til engelsk og norsk bokmål: Nataliia Pascal
Korrektur og lyd på engelsk og norsk bokmål: Emma Curtis
ISBN:
Copyright © 2026 · NAFO
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.




Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026 · NAFO
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.