Dom og straff

Denne teksten om dom og straff partier finnes på flere språk. Teksten er hentet fra Zmekk.no og oversatt til flere språk av morsmål.no etter avtale med Bergen kommune. Tanken er at teksten skal være et supplement til andre læremidler og andre aktiviteter i opplæringen. Det er altså ikke meningen at disse ressursene skal stå alene, men at de kan brukes i innledning til arbeid med temaet.

Teksten kan, for eksempel, brukes sammen med tospråklig lærer for å aktivere elevenes kunnskaper om temaet, og å bidra til at eleven lærer fagspråk.

Scroll nedover for å finne flere ressurser.

Se mer på zmekk.no

En morgen oppdager Erik at noen har stjålet bilen hans. Han får tips om at det er Jonas som er tyven.

Når noen bryter loven er et politiets jobb å etterforske saken. Det betyr at de prøver å finne ut hva som har skjedd. De snakker med mennesker som har sett eller hørt noe, og undersøker åstedet, som er plassen hvor den kriminelle handlingen fant sted.

Bilen til Jonas blir stjålet
Poltitekontabler. Den ene betjenten holder et forstørrelsesglass i hånden.
Politiet uundersøker saken

Politiet tror de kan bevise at Jonas har stjålet bilen. Derfor blir det holdt en rettssak, hvor det skal avgjøres om dette er riktig. Rettssaken holdes i en domstol. Det finnes flere typer domstoler i Norge. Den laveste domstolen heter Tingretten. Her skal aktor, som er politiets representant i rettssaken, prøve å bevise at Jonas er skyldig. Jonas har med seg en advokat som skal forsvare ham i rettssaken. Både aktor og forsvarer har med seg vitner som skal hjelpe dem til å få fram hva som har skjedd.

Det er dommerne som bestemmer om Jonas er skyldig eller ikke, og hvilken straff han skal få. Dommerne er eksperter på lover og regler.

  • Illustrasjon av lagmanssretten med aktor, forsvarer, tiltalte, dommere og vitner
    Den laveste domstolen heter Tingretten.
  • Man kan anke saker fra tingretten til lagmannsretten.
  • I lagmannsretten har man i tillegg til dommerne en jury.
  • Øverste instans er Høyesterett.

Hvis Jonas og forsvareren hans ikke er fornøyd med resultatet, kan de anke saken fra tingretten til lagmannsretten. Dette kan også aktor gjøre. Da blir det en ny rettssak. I lagmannsretten har man i tillegg til dommerne en jury. Dette er vanlige folk som er med på bestemme om tiltalte er skyldig og hvor lang straff man bør gi.

Det finnes enda en domstol i Norge som heter Høyesterett. Den finnes det bare en av, og hit kan man bare anke helt spesielle saker. For eksempel hvis man mener grunnloven eller menneskerettighetene er brutt.

Det finnes flere ulike typer straff for å bryte loven. For små lovbrudd er det vanlig å betale en bot. Da betaler man penger til staten som straff. Man kan også bli dømt til å jobbe gratis for samfunnet i en periode. Det kalles samfunnstjeneste. Mer alvorlige lovbrudd straffes med fengsel.

  • To hender i håndjern
    Det finnes ulike typer straff for å bryte loven.
  • En rød pose som illustrerer en pengesekk med skriften KR på
    For små lovbrudd er det vanlig å betale en bot.
  • En person i orange arbeidsdress med hjelm på hode og en spade i hånden
    Man kan bli dømt til å gjøre samfunnstjeneste.
  • En person spom står bak et gitter, illusterer fengselsstraff
    Mer alvorlige lovbrudd straffes med fengsel.

Det finnes ikke dødsstraff eller livstidsstraff i Norge. Den strengeste straffen man kan få i Norge er fengsel i 21 år. Men noen fanger er for farlige til at man kan slippe dem ut i samfunnet igjen etter 21 år. Da kan de bli dømt til forvaring, og slipper ikke ut før det er trygt for samfunnet.

Barn under 15 år kan ikke få fengselsstraff i Norge.

Ordliste

Etterforske
Undersøke hva som har skjedd.
Åsted
Der noe ulovlig har skjedd.
Dommer
De som avgjør om loven er brutt i en rettssak.
Anke
Søke om å få en ny rettssak.

Tekst og bilde er gjengitt og oversatt med tiltatelse fra Bergen kommune og zmekk.no