Dialogkort på foreldremøte// oversett overskriften her
Dialogkortene er utviklet DEMBRA og tilrettelagt med lyd og tekst på flere språk av morsmål.no. Ved bruk av dialogkort får foresatte diskutert problemstillinger som oppleves som meningsfulle. Dialogkortene tar for seg et bredt utvalg av temaer, alt fra hvem som skal inviteres i bursdager til hva det vil si å ha et trygt og godt skolemiljø.
1. KWIZIHIZA ISABUKURU
Umwana wawe Azizihiza isabukuru, ariko ntashaka gutumira abantu bose. Nigute ushobora kuvugana numwana wawe kuriyi ngingo? Umwana ubwe akwiye guhitamo uwo ashaka gutumira kumunsi we w’amavuko? Ni biki byiza n’ibibi by’amategeko asanzwe yo kwizihiza isabukuru?
kinyarwanda og norsk bokmål
2. Jya kwizihiza isabukuru
Umwana wawe yatumiwe mubirori by’isabukuru yamavuko ariko ntashaka kugenda. Abana ubwabo bakwiye guhitamo niba bashaka kujya mu munsi mukuru w’amavuko? Ni ryari ari sawa/ cyangwa atari sawa? Nigute ushobora kuvugana numwana wawe kuriyi ngingo?
kinyarwanda og norsk bokmål
3. «It takes a village to raise a child»
(Bisaba umudugudu wose kurera umwana)
Muganire kw` isano uyumugani ufinye n’uruhare rwawe nk’umubyeyi muri iri ishuri / kuri iri iki kigo
kinyarwanda og norsk bokmål
Feire bursdag
Barnet ditt skal feire bursdag, men har ikke lyst å invitere alle.
Hvordan kan du snakke med barnet dittom dette?
Bør barnet selv få bestemme hvem det vil invitere i bursdagen sin?
Hvilke fordeler og ulemper har felles regler for bursdagsfeiring?
kinyarwanda og norsk bokmål
Dra i bursdag
Barnet ditt er invitert i bursdag, men har ikke lyst til å dra.
Bør barna selv bestemme om de vil gå i bursdag? Når er det ok/ikke ok?
Hvordan kan du snakke med barnet dittom dette?
kinyarwanda og norsk bokmål
«It takes a village to raise a child»
(det skal en hel landsby til for å oppdra et barn)
Diskuter hvordan uttrykket kan være relevant for din rolle som foresatt i denne klassen/på denne skolen?
kinyarwanda og norsk bokmål
4. Iyo umwana wawe abuza abandi bana gukina nawe.
Urabona ubutumwa bwa mwarimu ko umwana wawe abuza abandi bana gukina nawe cyangwa avuga nabi abandi bana. Nigute ababyeyi bashobora gutanga umusanzu wabo muricyo kibazo ?
kinyarwanda og norsk bokmål
5. Abana bose bagomba gukina nabandi bana bose.
Bose bagomba gukina nabantu bose? Nigute dushobora gufasha abana kugerageza guhuza kuba bagira “agatsiko kabo” no kugira ubucuti bwagutse?
kinyarwanda og norsk bokmål
6. Uko waganiriza umwana wawe
Nigute ushobora kuvugana numwana wawe, uko yaba we hamwe n`abandi bana bamerewe kwishuli
kinyarwanda og norsk bokmål
Når ditt barn utestenger
Du får tilbakemelding fra læreren om at ditt barn utestenger eller snakker stygt om andre barn.
Hvordan kan foresatte bidra i en slik sak?
kinyarwanda og norsk bokmål
«Alle må leke med alle.»
Må alle leke med alle? Hvordan kan vi støtte barna i å finne balansen mellom det å ha «sin gjeng» og å tilhøre et større fellesskap?
kinyarwanda og norsk bokmål
Hvordan snakke med barnet ditt?
Hvordan kan du snakke med barnet ditt om hvordan både ditt og andre barn har det på skolen?
kinyarwanda og norsk bokmål
7. Niki cyatuma abana batagubwa neza?
Nigute dushobora gutekereza ko imibereho yumwana wundi muntu igira ingaruka kumibereho myiza yumwana wawe? Tanga ingero hanyuma uganire ku buryo imibereho myiza y’abana ishobora kugira ingaruka ku bandi bana ndetse no ku ishuri muri rusange, haba mu bury bwiza cyangwa bubi.
kinyarwanda og norsk bokmål
8. Kugira aho uherereye, no kwakira abandi
“Iyo umwana atajya mu ibikorwa byo kwidagadura abandi bitabira, biragoye kumushyira murizo grupe abandi bana bajyamo. ” Muganire ku magambo. Niki cyakorwa kugirango abo bana bumve ko barikumwe nabandi batari bonyine? Turashobora gushiraho ahantu hateranira abantu bakagira ibikorwa byumyidagaduro bakora bireba buriwese?
kinyarwanda og norsk bokmål
9. Imibereho myiza ku ishuri
Nigute wifuza ko umwana wawe aba amerewe kwishuli? Niki wakora kugirango abana babandi nabo bumerwe nkuwawe? Ni mu buhe buryo twe abantu bakuru dukwiye kwivanga mu mibereho y’abana uko bakura? Ku mbuga nkoranyambaga? Mubury bufatika?
kinyarwanda og norsk bokmål
Hva påvirker barns trivsel?
Hvordan kan det tenkes at andres barn sin trivsel påvirker ditt eget barns trivsel? Gi eksempler og diskuter hvordan barns trivsel kan påvirke andre barn og klassemiljøet i sin helhet både positivt og negativt.
kinyarwanda og norsk bokmål
Tilhørighet og inkludering
“Når et barn ikke går på
fritidsaktivitetene som de andre går på, så er det vanskelig å inkludere dem.” Diskuter utsagnet.
Hva kan gjøres for at disse barna likevel opplever tilhørighet og inkludering? Kan vi skape møteplasser og aktiviteter som bygger fellesskap på tvers?
kinyarwanda og norsk bokmål
Trivsel på skolen
Hvordan ønsker du at ditt eget barn skal ha det på skolen? Hva kan du gjøre for at andres barn også skal ha det slik? På hvilke måter bør vi voksne blande oss inn i barnas sosiale liv etter hvert som de blir eldre? På sosiale medier? I den fysiske virkeligheten?
kinyarwanda og norsk bokmål
10. Guca imanza/ kwitiranya umuntu/ gufata umuntu uko atari
Twese dufite ukuntu twitiranya abantu / tubacira imanza dushingiye kubitekerezo byerekeranye namatsinda babarizwamo, urugero “abahungu basakuza”, “abamikazi b’amatiku”, “abirabura”, “abimukira”. Guca imanza bishobora kuyobora uko twumva itsinda muburyo bubi kandi bikabangamira uburyo tugirana ibiganiro nabo. Nigute twe ababyeyi twafasha kumenyesha abana bacu urwikekwe, kugirango ibyo bitazana imyumvire mibi / ibikorwa bibi?
kinyarwanda og norsk bokmål
11. Kumenyana (Ababyeyi)
Kugirango habeho imibanire myiza mw`ishuli, nibyiza ko ababyeyi bamenyana mumatsinda yashinzwe. Nigute “FAU” / ishuri ryoroshya kugirango imibanire myiza ibeho? Niki wakora kugirango umenyane nababyeyi utari usanzwe uzi neza kuva mbere?
kinyarwanda og norsk bokmål
12. Guheza/Guhezwa
Uzumva ko guhezwa ari ikibazo gikomeye mwishuri ryumwana wawe. Nigute ushobora kuvugana numwana wawe kuriyi ngingo? Niki ushobora gukora muburyo bwihariye kugirango ube urugero rwiza mugihe cyo kuhagarika guhezwa?
kinyarwanda og norsk bokmål
Fordommer
Vi har alle fordommer om andre mennesker basert på antakelser om gruppetilhørighet, for eksempel “bråkegutter”, “nerder”, “innvandrere”. Fordommer kan styre vår forståelse av en gruppe på en negativ måte og hindre kontakt og kommunikasjon.
Hvordan kan vi foresatte bidra til å gjøre barna våre klar over egne fordommer slik at disse ikke fører til negative oppfatninger/handlinger?
kinyarwanda og norsk bokmål
Bli kjent (foresatt)
For å skape et trygt og godt klassemiljø er det en fordel at foresatte blir kjent på tvers av etablerte grupper. Hvordan kan FAU/skolen legge til rette for at det skal skje? Hva kan du gjøre for
å bli kjent med foresatte du ikke kjenner så godt fra før?
kinyarwanda og norsk bokmål
Ekskludering
Du får høre at ekskludering er et stort problem i klassen til barnet ditt. Hvordan kan du snakke med barnet ditt om dette? Hva kan du konkret gjøre for å være en god rollemodell når det gjelder inkludering?
kinyarwanda og norsk bokmål
13. Kwakira/ kwemera itandukaniro
Nigute dushobora kuvugana nabana bacu kugirango bemere itandukaniro? (Ugendeye kwi`idini, icyerekezo, igitsina, ibara ryuruhu, ururimi, ubushobozi bwo gukora, isura, inyungu nimico nibindi) Ni mu buhe buryo ibyo bishobora kugorana?
kinyarwanda og norsk bokmål
14. Kumenyana nabandi bana
Hoba hariho imvo zumvikana zo guhatira umwana wawe kumenyana no gukina nabana badakunze gukina? Nigute ushobora kubitegura?
kinyarwanda og norsk bokmål
15. Iyo bireba umwana waw
Nigute wifuza ko abandi babyeyi bakwitwara babonye imyitwarire idakwiye yumwana wawe? Nibyiza ko bahana umwana wawe? Niba aribyo, gute? Urashaka ko abandi babyeyi bakubwira mugihe ibi bibaye kumwana wawe?
kinyarwanda og norsk bokmål
Aksept for forskjellighet
Hvordan kan vi snakke med barna våre for å skape aksept for forskjellighet? (Med tanke på religion, legning, kjønn, hudfarge, språk, funksjonsevne, utseende, interesser og væremåter etc.) På hvilke måter kan dette være utfordrende?
kinyarwanda og norsk bokmål
Bli kjent (barn)
Finnes det gode grunner til å utfordre barnet ditt til å bli kjent med og leke med barn det vanligvis ikke leker med? Hvordan kan du tilrettelegge for dette?
kinyarwanda og norsk bokmål
Når det gjelder ditt barn
Hvordan ønsker du at andre foresatte skal reagere hvis de ser ugrei oppførsel fra ditt barn? Er det greit at de irettesetter ditt barn? I så fall hvordan? Ønsker du at andre foresatte sier ifra til deg i slike situasjoner?
kinyarwanda og norsk bokmål
16. Ibaze ari wowe mwarimu
Nigute wifuza ko ababyeyi mwishuri babyitwaramo mugihe bamenyeshejwe imyitwarire idakwiye kwishuri?
kinyarwanda og norsk bokmål
17. Ururimi ruvangura
Gukoresha imvugo idasanzwe: Usibye amagambo yo gutukana, ni ubuhe buryo bundi bwo gukoresha ururimi (mu magambo no ku mubiri) abana bakoresha, bushobora kugira ingaruka zo guhezwa ku bandi?
kinyarwanda og norsk bokmål
18. Gutukana
Gukoresha amagambo yo gutukana mubana ni ikibazo ababyeyi benshi bahura nacyo. Ni ayahe magambo yo gutukana uzi ko akoreshwa? Kuki aya magambo yihariye akoreshwa? Akomoka he? Avuga iki, kandi nigute bishobora kugira ingaruka kumuntu no kubidukikije
kinyarwanda og norsk bokmål
Tenk deg at du var lærer
Hvordan ville du ønsket at de foresatte i klassen reagerer når de blir gjort klar over ugrei oppførsel på skolen?
kinyarwanda og norsk bokmål
Ekskluderende språkbruk
Ekskluderende språkbruk:
Utover skjellsord, hvilke andre former for språkbruk (verbalt og kroppslig) bruker barn, som kan virke ekskluderende på andre?
kinyarwanda og norsk bokmål
Skjellsord
Skjellsordbruk blant barn er en utfordring mange foresatte opplever. Hvilke skjellsord kjenner du til at brukes? Hvorfor brukes akkurat disse ordene? Hvor kommer de fra? Hva betyr de, og hvordan kan de virke på den enkelte og på klassemiljøet?
kinyarwanda og norsk bokmål
19. “Umuntu mubi”
Umwana wawe avuga kenshi ko umunyeshuri mugenzi we uhora abonwa nkaho ari “mubi”. Nigute ushobora kuvugana numwana wawe kubyerekeye uwo munyeshuri mugenzi wawe? Ni ikihe kintu cyingenzi wamenya, ni ikihe kintu kinjyenzi wavuga?
kinyarwanda og norsk bokmål
20. Ururimi ruhuza abantu
Rimwe na rimwe, tubadukeneye gusobanura abandi bantu. Nkurugero, tuvuga kubany “Abanyanoruveje” nabanyamahanga “. Ninde dutekereza iyo tuvuze “Abanyanoruveje”? Ibi bivuze iki ku myumvire itandukanye yo kuba umuntu yaba umunya norvege? Abana babifata gute kuvangurwa muba norvege? Ururimi rwacu rushobora guhinduka rukaba uruhuza abantu?
kinyarwanda og norsk bokmål
21. “Byari ukwikinira/ nikiniraga”
Urumva umwana wawe akoresha “umutinganyi” nk’ijambo ryo gutukana. Umwana agasobanura nyuma ati: “Nikiniraga gusa, niko tuvuga.” Wasubiza iki? Hoba hariho umurongo ntarengwa wo kwikinira? Uwo murongo nuwuhe? Imvugo nkizi zakwangiza iki kubantu naho abantu babarizwa?
kinyarwanda og norsk bokmål
«Slem»
Barnet ditt forteller om en medelev som stadig oppfattes som «slem». Hvordan snakker du med barnet ditt om denne medeleven? Hva er det viktig å finne ut av, hva er det viktig å si?
kinyarwanda og norsk bokmål
Inkluderende språk
Noen ganger har vi behov for å beskrive andre mennesker. Vi kan for eksempel snakke om “de norske” og “de utenlandske”. Hvem tenker vi på når vi snakker om “de norske”? Hva sier dette om ulike oppfatninger om det å være norsk? Hvordan kan det oppleves for barn å bli definert utenfor dette fellesskapet? Kan språket vårt i noen tilfeller bli mer inkluderende?
kinyarwanda og norsk bokmål
«Det er bare på tull»
Du hører at barnet ditt bruker «homo» som skjellsord. Barnet forklarer etterpå at: “Det er bare på tull, det er sånn vi snakker.” Hva svarer du?
Finnes det grenser for tull? Hvor går grensen? Hva kan slik språkbruk gjøre med den enkelte og med klassemiljøet?
kinyarwanda og norsk bokmål
22. Ibara ryuruhu
Abakobwa babiri bicaye hamwe bari gushyushanya bakanasiga amabara atandukanye. Umwe, ufite uruhu rwera, arabaza ati: “Urashobora kunyoherereza crayon y` ibara ryera”, Mugihe yerekana ikaramu yibara ryerurutse. Undi mukobwa, ufite uruhu rwirabura, arayimuha. Twatekereza ko uyu mukobwa wuruhu rwirabura yabifashe gute? Abana hamwe nabakuze bagereranya ikaramu yerurutse “nibara ryuruhu” ntago baba bifuzako bifatwa nabi Ariko dukwiye gukomeza kuganira nabana kuriyi ngingo? Twababwira iki?
kinyarwanda og norsk bokmål
23. Itandukaniro
Iyo abana batangiye ishuri, abana n’ababyeyi baba bagomba kumenyerana n’abantu bashya, abo bashobora kuba batamenyana iyo badahuzwa nishuli. Nigute ushobora gutanga umusanzu mugutumama habaho imibanire myiza hagati yabana batandukanye nababyeyi mwishuri ryawe ni /ikigo cyawe?
kinyarwanda og norsk bokmål
24. Ikirere cy`ishuri
Niki bishatse kuvuga umutekano hamwe n`ikirere cyiza kwishuri? Nigute bimera iyo abanyeshuri bose biyunva neza kandi bakisanga? Nigute buri munyeshuri ubwe yashiraho umusanzu wiwe kumutekano nogushiraho ikirere cyiza kwishuri.
kinyarwanda og norsk bokmål
Hudfarge
To jenter sitter og fargelegger sammen. Den ene, som har lys hud, spør: «kan du sende meg hudfargen?», mens hun peker på den lys beige fargeblyanten. Den andre jenta, som har mørk hud, gir henne fargeblyanten. Hvordan kan det tenkes at dette oppleves av jenta med mørk hud? Barn og voksne som omtaler den lysbeige fargeblyanten som «hudfargen» mener ikke noe vondt med det. Men bør vi likevel snakke med barna om dette? Hva kan vi eventuelt si?
kinyarwanda og norsk bokmål
Forskjellighet
Når barna begynner på skolen, blir både barn og foresatte tvunget til å forholde seg til nye mennesker, som de kanskje ikke ville blitt kjent med ellers. Hvordan kan du bidra til å lage et godt fellesskap for alle de ulike barna og foresatte i din klasse/på din skole?
kinyarwanda og norsk bokmål
Skolemiljø
Hva vil det si å ha et trygt og godt skolemiljø? Hvordan ser det ut når alleelever føler seg inkludert? Hvordan kan hver enkelt elev bidra til et trygt og godt skolemiljø?
kinyarwanda og norsk bokmål
25. Inshingano z’ababyeyi zuko mwishuri hangomba kuba hameze
Ni izihe nshingano ababyeyi bafite mubijyanye nomwishuri? Niki, niba gihari, iyi nshingano ikubiyemo iki? Ni mu buhe buryo ababyeyi bashobora kugira icyo bahinduraho?
kinyarwanda og norsk bokmål
26. Kuba “umu norsk”
Ikiganiro kibaho hagati yumuhungu numukobwa bataziranye: Umukobwa arabaza ati: “Ukomoka he?” Umuhungu aramusubiza ati: “Kenya” Nyina wumuhungu yumvise ikiganiro hanyuma abaza umuhungu we ati: “Kuki wavuze Kenya mugihe ukomoka Hammerfest?”. Umuhungu aramusubiza ati: “Iyo mvuze Hammerfest, abantu ntibigera bemera igisubizo …” (Umuhungu yavukiye kandi akurira muri Noruveje. Se akomoka muri Kenya, nyina akomoka muri Noruveje). Ikibazo ntabwo cyari kigamije kuba kibi, ariko uyu muhungu acyakira gute? / agifata ate? Ibi bivuze iki ku myumvire itandukanye yo kuba ” umu norske”? Nigute ururimi rwacu rushobora kumvikana nkurutavangura abantu cyangwa nkuruhuza abantu?
kinyarwanda og norsk bokmål
27. Ururimi rw`abana
Abana bakunze gukoresha ururimi rutandukanye natwe bakuru. Ni mu buhe buryo ururimi rw’abana rutandukanye n’urwacu mu buryo bwiza? Tanga ingero. Kuki utekereza ko “uru rurimi” rukoreshwa? Bituruka he? Ibyo bivuze iki?
kinyarwanda og norsk bokmål
Foresattes ansvar for klassemiljøet
Hvilket ansvar har foresatte når det gjelder klassemiljøet? Hva innebærer eventuelt dette ansvaret? På hvilken måte kan foresatte påvirke?
kinyarwanda og norsk bokmål
Å være «norsk»
En dialog foregår mellom en gutt og ei jente som ikke kjenner hverandre: Jenta spør: «Hvor er du fra?» Gutten svarer: «Kenya» Moren til gutten overhørte samtalen og spør etterpå sønnen sin: «Hvorfor sa du Kenya når du er fra Hammerfest?». Sønnen svarer: «Når jeg sier Hammerfest, så godtar aldri folk svaret.…» (Gutten er født og oppvokst i Norge. Pappaen er fra Kenya, moren er fra Norge). Spørsmålet er kanskje ikke vondt ment, men hvordan kan dette oppleves av gutten? Hva sier dette om ulike oppfatninger av det å være «norsk»? Hvordan kan språket vårt bli mer inkluderende?
kinyarwanda og norsk bokmål
Barnas språk
Barn bruker gjerne et annet språk enn oss voksne. På hvilke måter skiller barnas språk seg fra vårt på en positiv måte? Kom med eksempler. Hvorfor tenker du «dette språket» brukes? Hvor kommer det fra? Hva betyr det?
kinyarwanda og norsk bokmål