Dialogkort på foreldremøte

Dialogkortene er utviklet DEMBRA og tilrettelagt med lyd og tekst på flere språk av morsmål.no. Ved bruk av dialogkort får foresatte diskutert problemstillinger som oppleves som meningsfulle. Dialogkortene tar for seg et bredt utvalg av temaer, alt fra hvem som skal inviteres i bursdager til hva det vil si å ha et trygt og godt skolemiljø.

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

1.Feire bursdag

Barnet ditt skal feire bursdag, men har ikke lyst til å invitere alle.
Hvordan kan du snakke med barnet ditt om dette?
Bør barnet selv få bestemme hvem det vil invitere i bursdagen sin?
Hvilke fordeler og ulemper har felles regler for bursdagsfeiring?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

2.Dra i bursdag

Barnet ditt er invitert i bursdag, men har ikke lyst til å dra.
Bør barna selv bestemme om de vil gå i bursdag? Når er det ok/ikke ok?
Hvordan kan du snakke med barnet ditt om dette?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

3.«It takes a village to raise a child»

(det skal en hel landsby til for å oppdra et barn)

Diskuter hvordan uttrykket kan være relevant for din rolle som foresatt i denne klassen/på denne skolen?

norsk (bokmål)


Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

4.Når ditt barn utestenger

Du får tilbakemelding fra læreren om at ditt barn utestenger eller snakker stygt om andre barn.
Hvordan kan foresatte bidra i en slik sak?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

5.«Alle må leke med alle.»

Må alle leke med alle? Hvordan kan vi støtte barna i å finne balansen mellom det å ha «sin gjeng» og å tilhøre et større fellesskap?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

6. Hvordan snakke med barnet ditt

Hvordan kan du snakke med barnet ditt om hvordan både ditt og andre barn har det på skolen?

norsk (bokmål)


Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

7. Hva påvirker barns trivsel?

Hvordan kan det tenkes at andres barn sin trivsel påvirker ditt eget barns trivsel? Gi eksempler og diskuter hvordan barns trivsel kan påvirke andre barn og klassemiljøet i sin helhet både positivt og negativt.

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

8. Tilhørighet og inkludering

“Når et barn ikke går på
fritidsaktivitetene som de andre går på, så er det vanskelig å inkludere dem.”
Diskuter utsagnet. Hva kan gjøres for at disse barna likevel opplever tilhørighet og inkludering?
Kan vi skape møteplasser og aktiviteter som bygger fellesskap på tvers?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

9. Trivsel på skolen

Hvordan ønsker du at ditt eget barn skal ha det på skolen? Hva kan du gjøre for at andres barn også skal ha det slik? På hvilke måter bør vi voksne blande oss inn i barnas sosiale liv etter hvert som de blir eldre? På sosiale medier? I den fysiske virkeligheten?

norsk (bokmål)


Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

10. Fordommer

Vi har alle fordommer om andre mennesker basert på antakelser om gruppetilhørighet, for eksempel «bråkegutter», «dramaqueens», «nerder», «innvandrere». Fordommer kan styre vår forståelse av en gruppe på en negativ måte og hindre kontakt og kommunikasjon.
Hvordan kan vi foresatte bidra til å gjøre barna våre klar over fordommene sine, slik at disse ikke fører til negative oppfatninger/handlinger?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

11. Bli kjent (foresatt)

For å skape et trygt og godt klassemiljø er det en fordel at foresatte blir kjent på tvers av etablerte grupper. Hvordan kan FAU/skolen legge til rette for at det skal skje? Hva kan du gjøre for å bli kjent med foresatte du ikke kjenner så godt fra før?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

12. Ekskludering

Du får høre at ekskludering er et stort problem i klassen til barnet ditt. Hvordan kan du snakke med barnet ditt om dette? Hva kan du konkret gjøre for å være en god rollemodell når det gjelder inkludering?

norsk (bokmål)


Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

13. Aksept for forskjellighet

Hvordan kan vi snakke med barna våre for å skape aksept for forskjellighet? (Med tanke på religion, legning, kjønn, hudfarge, språk, funksjonsevne, utseende, interesser og væremåter etc.) På hvilke måter kan dette være utfordrende?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

14. Bli kjent (barn)

Finnes det gode grunner til å utfordre barnet ditt til å bli kjent med og leke med barn det vanligvis ikke leker med? Hvordan kan du tilrettelegge for dette?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

15.Når det gjelder ditt barn

Hvordan ønsker du at andre foresatte skal reagere hvis de ser ugrei oppførsel fra ditt barn? Er det greit at de irettesetter ditt barn? I så fall hvordan? Ønsker du at andre foresatte sier ifra til deg i slike situasjoner?

norsk (bokmål)


Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

16. Tenk deg at du var lærer

Hvordan ville du ønsket at de foresatte i klassen reagerer når de blir gjort klar over ugrei oppførsel på skolen?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

17. Ekskluderende språkbruk

Ekskluderende språkbruk:
Utover skjellsord, hvilke andre former for språkbruk (verbalt og kroppslig) bruker barn, som kan virke ekskluderende på andre?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

18. Skjellsord

Skjellsordbruk blant barn er en utfordring mange foresatte opplever. Hvilke skjellsord kjenner du til at brukes? Hvorfor brukes akkurat disse ordene? Hvor kommer de fra? Hva betyr de, og hvordan kan de virke på den enkelte og på klassemiljøet?

norsk (bokmål)


Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

19. «Slem»

Barnet ditt forteller om en medelev som stadig oppfattes som «slem». Hvordan snakker du med barnet ditt om denne medeleven? Hva er det viktig å finne ut av, hva er det viktig å si?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

20. Inkluderende språk

Noen ganger har vi behov for å beskrive andre mennesker. Vi kan for eksempel snakke om “de norske” og “de utenlandske”. Hvem tenker vi på når vi snakker om “de norske”? Hva sier dette om ulike oppfatninger om det å være norsk? Hvordan kan det oppleves for barn å bli definert utenfor dette fellesskapet? Kan språket vårt i noen tilfeller bli mer inkluderende?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

21. «Det er bare på tull»

Du hører at barnet ditt bruker «homo» som skjellsord. Barnet forklarer etterpå at: “Det er bare på tull, det er sånn vi snakker.” Hva svarer du? Finnes det grenser for tull? Hvor går grensen? Hva kan slik språkbruk gjøre med den enkelte og med klassemiljøet?

norsk (bokmål)


Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

22. Hudfarge

To jenter sitter og fargelegger sammen. Den ene, som har lys hud, spør: «kan du sende meg hudfargen?», mens hun peker på den lys beige fargeblyanten. Den andre jenta, som har mørk hud, gir henne fargeblyanten. Hvordan kan det tenkes at dette oppleves av jenta med mørk hud? Barn og voksne som omtaler den lysbeige fargeblyanten som «hudfargen» mener ikke noe vondt med det. Men bør vi likevel snakke med barna om dette? Hva kan vi eventuelt si?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

23. Forskjellighet

Når barna begynner på skolen, blir både barn og foresatte tvunget til å forholde seg til nye mennesker, som de kanskje ikke ville blitt kjent med ellers. Hvordan kan du bidra til å lage et godt fellesskap for alle de ulike barna og foresatte i din klasse/på din skole?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

24. Skolemiljø

Hva vil det si å ha et trygt og godt skolemiljø? Hvordan ser det ut når alleelever føler seg inkludert? Hvordan kan hver enkelt elev bidra til et trygt og godt skolemiljø?

norsk (bokmål)


Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

25. Foresattes ansvar for klassemiljøet

Hvilket ansvar har foresatte når det gjelder klassemiljøet? Hva innebærer eventuelt dette ansvaret? På hvilken måte kan foresatte påvirke?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

26. Å være «norsk»

En dialog foregår mellom en gutt og ei jente som ikke kjenner hverandre: Jenta spør: «Hvor er du fra?» Gutten svarer: «Kenya» Moren til gutten overhørte samtalen og spør etterpå sønnen sin: «Hvorfor sa du Kenya når du er fra Hammerfest?». Sønnen svarer: «Når jeg sier Hammerfest, så godtar aldri folk svaret.…» (Gutten er født og oppvokst i Norge. Pappaen er fra Kenya, moren er fra Norge). Spørsmålet er kanskje ikke vondt ment, men hvordan kan dette oppleves av gutten? Hva sier dette om ulike oppfatninger av det å være «norsk»? Hvordan kan språket vårt bli mer inkluderende?

norsk (bokmål)

Snakkebobler i grønt, hvitt og blåtyt på lyseblå bakgrunn

27. Barnas språk

Barn bruker gjerne et annet språk enn oss voksne. På hvilke måter skiller barnas språk seg fra vårt på en positiv måte? Kom med eksempler. Hvorfor tenker du «dette språket» brukes? Hvor kommer det fra? Hva betyr det?

norsk (bokmål)