Dialogkort på foreldremøte
Dialogkortene er utviklet DEMBRA og tilrettelagt med lyd og tekst på flere språk av morsmål.no. Ved bruk av dialogkort får foresatte diskutert problemstillinger som oppleves som meningsfulle. Dialogkortene tar for seg et bredt utvalg av temaer, alt fra hvem som skal inviteres i bursdager til hva det vil si å ha et trygt og godt skolemiljø.
1. Pîrozkirna Rojbûnê
Zaroka te rojbûnek pîroz dike, lê naxwaze her kesî vexwîne.
Çawa tu dikarî bi zaroka xwe re li ser wê biaxivî?
Ma zarok bi tena serê xwe biryarê bide ku kê bixwaze vexwîne rojbûna xwe?
Awantaj û dezawantajên qaîdeyên hevpar ên ji bo pîrozbahiyên rojbûnê çi ne?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
2. Ҁûne ji bo rojbûnê
Zaroka te ji bo şahiyek rojbûnê hatiye vexwendin, lê naxwaze biçe.
Ma divê zarok bixwe biryar bidin ka ew dixwazin biçin şahiyek rojbûnê?
Kengî baş e/ne baş e?
Çawa tu dikarî bi zaroka xwe re li ser wê biaxivî?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
3.«Ji bo perwerde kirina zarokekî gundek lazim e»
Guftûgo bikin ka ev hevok çawa dikare bi rola xwe re wekî dê û bav di vê polê/dibistanê de têkildar be?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Feire bursdag
Barnet ditt skal feire bursdag, men har ikke lyst å invitere alle.
Hvordan kan du snakke med barnet dittom dette?
Bør barnet selv få bestemme hvem det vil invitere i bursdagen sin?
Hvilke fordeler og ulemper har felles regler for bursdagsfeiring?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Dra i bursdag
Barnet ditt er invitert i bursdag, men har ikke lyst til å dra.
Bør barna selv bestemme om de vil gå i bursdag? Når er det ok/ikke ok?
Hvordan kan du snakke med barnet dittom dette?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
«It takes a village to raise a child»
(det skal en hel landsby til for å oppdra et barn)
Diskuter hvordan uttrykket kan være relevant for din rolle som foresatt i denne klassen/på denne skolen?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
4. Dema ku zaroka te asteng dibe
Tu ji mamosteyê bersivê digirî ku zaroka te li ser zarokên din asteng dike an bi xirabî diaxive.
Dê û bav çawa dikarin di rewşeke weha de beşdar bibin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
5. «Divê her kes bi her kesî re bilîze»
Ma divê her kes bi her kesî re bilîze?
Em çawa dikarin piştgiriya zarokan bikin ku hevsengiya di navbera hebûna “çeteya xwe” û aîdê civakeke mezintir be?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
6. Ҁawa tu bi zaroka xwe re biaxivî
Tu çawa dikarî bi zarokê xwe re biaxivî ku zaroka te û zarokên din li dibistanê çawa dixebitin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Når ditt barn utestenger
Du får tilbakemelding fra læreren om at ditt barn utestenger eller snakker stygt om andre barn.
Hvordan kan foresatte bidra i en slik sak?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
«Alle må leke med alle.»
Må alle leke med alle? Hvordan kan vi støtte barna i å finne balansen mellom det å ha «sin gjeng» og å tilhøre et større fellesskap?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Hvordan snakke med barnet ditt?
Hvordan kan du snakke med barnet ditt om hvordan både ditt og andre barn har det på skolen?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
7. Çi bandorê li xweşbûna zarokan dike?
Mirov çawa dikare bifikire ku başbûna zarokê kesek din bandorê li xweşbûna zarokê te dike? Nimûneyan bidin û guftûgo bikin ka başiya zarokan çawa dikare bandorek erênî û neyînî li zarokên din û jîngeha polê bi tevahî bike.
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
8. Aîtbûn û tevlêbûn
Dema ku zarok beşdarî çalakiyên dema vala yên ku yên din beşdar dibin nebe, ji ber vê yekê zor e ku ew tevlî wan bibin. Daxuyaniyê guftûgo bikin.
Çi dikare were kirin da ku ev zarok dîsa jî xwedîbûn û tevlêbûnê dijîn?
Ma em dikarin cîh û çalakiyên kombûnê biafirînin ku bi rêya kê civakê ava dike?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
9.Xweşbûna li dibistanê
Tu dixwazî zaroka te çawa li dibistanê be?Tu dikarî çi bike da ku zarokên kesên din jî bi vî rengî hîs bikin?
Divê em mezin bi çi awayî tevlî jiyana civakî ya zarokan bikin ku ew mezin dibin?
Li ser medyaya civakî? Di rastiya fîzîkî de?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Hva påvirker barns trivsel?
Hvordan kan det tenkes at andres barn sin trivsel påvirker ditt eget barns trivsel? Gi eksempler og diskuter hvordan barns trivsel kan påvirke andre barn og klassemiljøet i sin helhet både positivt og negativt.
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Tilhørighet og inkludering
“Når et barn ikke går på
fritidsaktivitetene som de andre går på, så er det vanskelig å inkludere dem.” Diskuter utsagnet.
Hva kan gjøres for at disse barna likevel opplever tilhørighet og inkludering? Kan vi skape møteplasser og aktiviteter som bygger fellesskap på tvers?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Trivsel på skolen
Hvordan ønsker du at ditt eget barn skal ha det på skolen? Hva kan du gjøre for at andres barn også skal ha det slik? På hvilke måter bør vi voksne blande oss inn i barnas sosiale liv etter hvert som de blir eldre? På sosiale medier? I den fysiske virkeligheten?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
10. Pêşdaraziyên
Me hemîyan li ser bingeha feraziyê di derbarê hevalbendiya komê de pêşdaraziyên li ser mirovên din hene. Bo nimûne ” acizkerna zarokan”, ” şahbanûya drama “, “nerazî”, “koçber”. Pêşdarazî dikarin têgihîştina me ya komekê bi rengek neyînî kontrol bikin û pêşî li têkilî û pêwendiyê asteng bikin.Em dê û bav çawa dikarin alîkariyê bidin zarokên xwe ji bo hay ji pêşdaraziyên xwe hene, da ku ev nebin sedema têgihiştinên/tevgerên neyînî?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
11. Naskirin (dê û bav)
Ji bo afirandina jîngehek pola ewle û baş, ji dê û bav re avantajek e ku di navbera komên sazkirî de hevidu nas bikin. FAU/dibistan çawa dikare vê yekê asan bike? Tu dikarî çi bikî da ku tu dê û bavên ku berê pir baş nas nakin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
12.Qewirandin (Jinavderxistin)
Tu dibihîzî ku derxistin di pola zaroka te de pirsgirêkek mezin e. Tu dikarî li ser vê yekê çawa bi zaroka xwe re biaxivî? Tu dikarî bi taybetî çi bikî ku tu bibe mînakek baş dema ku tê de tevlêbûnê tê?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Fordommer
Vi har alle fordommer om andre mennesker basert på antakelser om gruppetilhørighet, for eksempel “bråkegutter”, “nerder”, “innvandrere”. Fordommer kan styre vår forståelse av en gruppe på en negativ måte og hindre kontakt og kommunikasjon.
Hvordan kan vi foresatte bidra til å gjøre barna våre klar over egne fordommer slik at disse ikke fører til negative oppfatninger/handlinger?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Bli kjent (foresatt)
For å skape et trygt og godt klassemiljø er det en fordel at foresatte blir kjent på tvers av etablerte grupper. Hvordan kan FAU/skolen legge til rette for at det skal skje? Hva kan du gjøre for
å bli kjent med foresatte du ikke kjenner så godt fra før?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Ekskludering
Du får høre at ekskludering er et stort problem i klassen til barnet ditt. Hvordan kan du snakke med barnet ditt om dette? Hva kan du konkret gjøre for å være en god rollemodell når det gjelder inkludering?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
13. Qebûlkirina cudahiyê
Em çawa dikarin bi zarokên xwe re bipeyivin ji bo ku cûdabûnê qebûl bikin? (Ol, zayend, rengê çerm, ziman, şiyana kar, berjewendî û adat,) Di çi awayan de ev dikare bibe dijwar?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
14. Naskirin (Zarok)
Sedemên baş hene ku tu zaroka xwe bi zarokên ku bi gelemperî bi wan re nalîzin nas bike û bi wan re bilîze? Tu dikarî vê yekê çawa hêsan bikî ?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
15. Ji bo zaroka te
Tu dixwazî ku dê û bavên din çawa bertek nîşan bidin ger ew tevgerên neguncayî ji zaroka te bibînin?
Baş e ku ew zaroka te şermezar bikin? Eger wisa be, çawa? Tu dixwazî ku dê û bavên din di rewşên wesa de ji te re bibêjin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Aksept for forskjellighet
Hvordan kan vi snakke med barna våre for å skape aksept for forskjellighet? (Med tanke på religion, legning, kjønn, hudfarge, språk, funksjonsevne, utseende, interesser og væremåter etc.) På hvilke måter kan dette være utfordrende?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Bli kjent (barn)
Finnes det gode grunner til å utfordre barnet ditt til å bli kjent med og leke med barn det vanligvis ikke leker med? Hvordan kan du tilrettelegge for dette?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Når det gjelder ditt barn
Hvordan ønsker du at andre foresatte skal reagere hvis de ser ugrei oppførsel fra ditt barn? Er det greit at de irettesetter ditt barn? I så fall hvordan? Ønsker du at andre foresatte sier ifra til deg i slike situasjoner?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
16. Bifikir ku tu mamoste bû
Tu dixwazî dê û bavên di polê de çawa bertek bikin dema ku ew ji tevgerên neguncav ên li dibistanê agahdar dibin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
17. Bikar anîna zimanê dûrxistinê
Ji bilî gotinên nebaş, zarok çi awayên din ên bikaranîna ziman (devkî û fizîkî) bikar tînin, ku dikare bandorek dûrxistinê li ser kesên din bike?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
18. Gotinên nebaş
Di navbera zarokan de bi kar anîna gotinên nebaş dijwariyek e ku gelek dê û bav ji wan re jîn dikin. Tu dizanî ku kîjan gotin têne bikar anîn? Çima ev gotinên taybetî têne bikaranîn? Ew ji ku dere tên? Wateya wan çi ye, û ew çawa dikarin bandorê li kes û jîngeha polê bikin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Tenk deg at du var lærer
Hvordan ville du ønsket at de foresatte i klassen reagerer når de blir gjort klar over ugrei oppførsel på skolen?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Ekskluderende språkbruk
Ekskluderende språkbruk:
Utover skjellsord, hvilke andre former for språkbruk (verbalt og kroppslig) bruker barn, som kan virke ekskluderende på andre?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Skjellsord
Skjellsordbruk blant barn er en utfordring mange foresatte opplever. Hvilke skjellsord kjenner du til at brukes? Hvorfor brukes akkurat disse ordene? Hvor kommer de fra? Hva betyr de, og hvordan kan de virke på den enkelte og på klassemiljøet?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
19. «Cirnexweş»
Zaroka te behsa hevalek şagirt dike ku bi berdewamî wekî ” Cirnexweş ” tê dîtin. ». Tu çawa bi zaroka xwe re li ser vî hevalê xwendekar diaxivî? Çi girîng e ku mirov fêr bibe, çi girîng e ku moriv bêje?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
20.Zimanek ya ku îhtîwa dike
Carinan hewce ye ku em mirovên din teswîr bikin. Wek mînak em dikarin behsa “nerwêcîyan” û “biyaniyan” bikin. Dema ku em behsa ” nerwêcîyan ” dikin em bi kê difikirin? Ev li ser têgihiştinên cuda yên derbarê Nerwêcîbûnê de çi dibêje? Mirov çawa dikare pênaseya zarokan li derveyî vê civakê bijîn? Gelo zimanê me, di hin rewşan de, dibe ku hîn berfirehtir bibe?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
21. «Ew tenê henekek (pêkenokek) e»
Tu dibihîzî ku zaroka te ” hevezayend , homo” wekî peyvek qirêj bikar tîne. Piştî ve zarok diyar dike: ” Ew tenê henekek e, em bi vî rengî diaxivin.” Tu çi bersivê didî? Ma sînorên henekan hene? Sînor li ku ye? Bikaranîna zimanekî wisa dikare çi bike ji bo kes û jîngeha polê?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
«Slem»
Barnet ditt forteller om en medelev som stadig oppfattes som «slem». Hvordan snakker du med barnet ditt om denne medeleven? Hva er det viktig å finne ut av, hva er det viktig å si?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Inkluderende språk
Noen ganger har vi behov for å beskrive andre mennesker. Vi kan for eksempel snakke om “de norske” og “de utenlandske”. Hvem tenker vi på når vi snakker om “de norske”? Hva sier dette om ulike oppfatninger om det å være norsk? Hvordan kan det oppleves for barn å bli definert utenfor dette fellesskapet? Kan språket vårt i noen tilfeller bli mer inkluderende?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
«Det er bare på tull»
Du hører at barnet ditt bruker «homo» som skjellsord. Barnet forklarer etterpå at: “Det er bare på tull, det er sånn vi snakker.” Hva svarer du?
Finnes det grenser for tull? Hvor går grensen? Hva kan slik språkbruk gjøre med den enkelte og med klassemiljøet?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
22. Rengê çerm
Du keç rûniştine û bi hev re rengîn dikin. Yekê ku rengê çermê wêvekirî ye, dipirse: “Tu dikarî rengê çermê ji min re bişînî?”, di heman demê de pênûsa rengîn a bejê ya vekirî nîşan dide. Keçika din, ku çermê wê tarî ye, pênûsa rengîn dide wê. Mirov çawa dikare were xeyal kirin ku ev ji hêla keça bi çermê tarî ve tê dijîn kirin? Zarok û mezinên ku pênûsa rengîn a bejê ya vekirî wekî “rengê çerm” bi nav dikin, wateya wê ya xirab tune. Lê divê em dîsa jî li ser vê yekê bi zarokan re biaxivin? Ma em dikarin çi bibêjin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
23. Cudahî
Dema ku zarok dest bi dibistanê dikin, hem zarok û hem jî dê û bav neçar dimînin ku bi kesên nû re mijûl bibin, yên ku dibe ku wekî din wan nedîtibin. Tu çawa dikarî beşdarî afirandina civakek baş ji bo hemû zarok û dê û bavên cihêreng ên di pola/dibistana we de bibin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
24. Jîngeha dibistanê
Wateya jîngeha dibistanek ewledar û baş tê çi wateyê? Dema ku hemû xwendekar xwe tê de îhtîwa bikin çawa xuya dike? Her xwendekarek çawa dikare beşdarî jîngeha dibistanek ewledar û baş bibe?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Hudfarge
To jenter sitter og fargelegger sammen. Den ene, som har lys hud, spør: «kan du sende meg hudfargen?», mens hun peker på den lys beige fargeblyanten. Den andre jenta, som har mørk hud, gir henne fargeblyanten. Hvordan kan det tenkes at dette oppleves av jenta med mørk hud? Barn og voksne som omtaler den lysbeige fargeblyanten som «hudfargen» mener ikke noe vondt med det. Men bør vi likevel snakke med barna om dette? Hva kan vi eventuelt si?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Forskjellighet
Når barna begynner på skolen, blir både barn og foresatte tvunget til å forholde seg til nye mennesker, som de kanskje ikke ville blitt kjent med ellers. Hvordan kan du bidra til å lage et godt fellesskap for alle de ulike barna og foresatte i din klasse/på din skole?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Skolemiljø
Hva vil det si å ha et trygt og godt skolemiljø? Hvordan ser det ut når alleelever føler seg inkludert? Hvordan kan hver enkelt elev bidra til et trygt og godt skolemiljø?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
25. Berpirsiyariya dê û bavan ji bo jîngeha polê
Çi berpirsiyariya dê û bavan heye dema ku ew ji jîngeha polê tê? Gelo ev berpirsiyarî tê çi wateyê?
Dê û bav bi çi awayî dikarin bandor bikin?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
26. Bibe “nerwêcî”
Di navbera kurek û keçekek ku hevdu nas nakin diyalog çêdibe:Keçik dipirse: “Tu ji ku yî?”
Kur bersiv dide: “Kenya”. Dayika kur xeber bihîst û paşê ji kurê xwe dipirse”Dema ku tu ji Hammerfestê ye, çima tu got Kenya?”.
Kur bersiv dide: “Dema ku ez dibêjim Hammerfest, mirov qet bersivê qebûl nakin ….” (Kur li Nerwêcê hatiye dinyayê û mezin bûye. Bav ji Kenyayê ye, dê ji Nerwêcê ye).
Belkî pirs ne xerab be, lê çawa dikare ev ji hêla kur ve were jîn kirin? Ev li ser têgihiştinên cihêreng ên “Nerwêcîbûnê” çi dibêje? Zimanê me çawa dikare berfirehtir bibe?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
27. Zimanê zarokan
Zarok gelek caran ji mezinan zimanekî cuda bikar tînin. Zimanê zarokan bi çi awayî ji yê me cuda dibe?
Mînakan bidin. Li gorî we çima “ev ziman” tê bikaranîn? Ji ku tê? Wataya wê çi yê?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Foresattes ansvar for klassemiljøet
Hvilket ansvar har foresatte når det gjelder klassemiljøet? Hva innebærer eventuelt dette ansvaret? På hvilken måte kan foresatte påvirke?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Å være «norsk»
En dialog foregår mellom en gutt og ei jente som ikke kjenner hverandre: Jenta spør: «Hvor er du fra?» Gutten svarer: «Kenya» Moren til gutten overhørte samtalen og spør etterpå sønnen sin: «Hvorfor sa du Kenya når du er fra Hammerfest?». Sønnen svarer: «Når jeg sier Hammerfest, så godtar aldri folk svaret.…» (Gutten er født og oppvokst i Norge. Pappaen er fra Kenya, moren er fra Norge). Spørsmålet er kanskje ikke vondt ment, men hvordan kan dette oppleves av gutten? Hva sier dette om ulike oppfatninger av det å være «norsk»? Hvordan kan språket vårt bli mer inkluderende?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål
Barnas språk
Barn bruker gjerne et annet språk enn oss voksne. På hvilke måter skiller barnas språk seg fra vårt på en positiv måte? Kom med eksempler. Hvorfor tenker du «dette språket» brukes? Hvor kommer det fra? Hva betyr det?
kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål