
GUKTIE TJOEJHKE SAAPMAN BÖÖTI
HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI

Låångkegh, båeries aahka lij fuelhkine ektine årroeminie. Dïhte lij onne, snååhpehke jïh radtjehke. Fuelhkie lij derhviegåetesne årroeminie, jïh dej lij bïenje man nomme Raahpe mejnie maanah lyjhkin stååkedidh. Derhviegåetie lij jeanoen lïhke, gubpede tjaetsiem veedtjin jïh gusnie håagkoejin.
For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.

Akten biejjien gosse Aahka vuelnie jeanoebealesne edtja tjaetsiem veedtjedh, dle elmie rïhpesi jïh eatnemen sjugniedæjja våålese bööti.
Dïhte lij aadtjen tjoejhkem sjugniedamme, jïh abpe aarph-tjoejhkem lij voessen sïjse tsagkeme. Voessem aahkese vedti, bielelen soptsestidh mij voessen sisnie, jïh birri edtji dam eensilaakan geehtedh.
Aahka gijhti, jïh dåajvoehti idtji edtjh gåessie gænnah voessem rïhpestidh jallh jeatjabidie vedtedh.
En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.
Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.
Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.

Aahka voessem derhviegåatan guedtieji jïh geehti olles maanah jallh bïenje dam gaavnh. Iktesth voessem meatan veelti gosse edtji olkese barkedh, jïh gosse edtji åeredh dam åejjien nualan bïeji dåvnine. Abpe tïjjem govli guktie mij akt lij voessen sisnie tsïjneminie tjoejeminie.
Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder.

Aahka lij dan tjetskehke daejredh mij lij voessen sisnie tsïjneminie. Sïjhti maaje gïehtjedh, men måjhtaji satne dåajvoehtamme ij edtjh voessem rïhpestidh.
Tjoejhkh voessen sisnie leavadin abpe dygnem, jïh Aahka ahkedh vielie vïssjehtovvi tsïjnemistie.
– Gïemhpe, årroeh sjeavohth, voessese jeehti. Men tjoejhkh eah lin sjugniesovveme feengkeldahkesne årrodh. Dah tsïjnin tjoejin jïjjh biejjieh.
Ij gåessie raeffie.
Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.
Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.
– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få.

Minngemosth idtji aahka vielie gaarsjelh gænnah. Dïhte tjoeri daejredh mij lij voessen sisnie tjoejeminie.
– Ajve reaktoe manne åadtjoem daejredh maam leam geehteminie, aahka ussjedi.
Mojhteleslaakan gurriem voessen bïjre noeli, guktie meehti vuejnedh mij voessen sisnie.
Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.
– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká. Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.

Dallatjinie tjoejhkh voessen sistie haeliehtin. Dah gaajhken haaran haasin jïh dovne almetjh jïh kreekh skorpin.
Aahka hïehpeni! Tjoejhki minngesne vaarri voejhkeli dejtie voessen sïjse tjöönghkedh vihth, men idtji gåaredh. Dah lin dan smaave jïh joekoen jïjnjh dejstie aaj.
Tjoejhkh lin loevenamme!
Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!
Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.
Myggen var fri!

Dillie goh eatnemen sjugniedæjja Aahkam birri voessem geehtedh, dle guarkaji Aahka edtji varki vïssjehtovvedh jïh tjoejhkide snjipkedh.
Jalhts tjoejhkh maehtieh vaejvies årrodh dovne almetjidie jïh kreekide, dle nuhteligs aaj. Tjoejhkh vihkeles beapmoe ledtide jïh guelide, jïh dah viehkiehtieh plåamsterh jïh sjædtoeh haasenidh.
Tjoejhke aaj saemide viehkehte bovtside bæjjese vaaran tjöönghkedh.
Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri.
Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.
Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.

Dehtie raejeste Aahka voessem rïhpesti jïh tjoejhkide snjipki, dle tjoejhkh bååstede båateme fïerhten giesien.
Saepmesne jiehtebe tjoejhke iktesth Jovnesåhkoej åvteli båata.
Jïh nimhtie tjoejhke Saapman bööti.
Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.
Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.
Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!
Hvordan myggen kom til Sápmi//Guktie tjoejhke Saapman bööti
Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring


Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr.
Oversettelse og lyd på sørsamisk og norsk bokmål: Ajlin Jonetta J. Kråik
ISBN:
Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.





Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
