Spotify

سامی خطے “ساپمی”میں مچھر کیسے آئے
HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI

کافی عرصے پہلے، بہت دور شمال کی جانب، ساپمی میں کئی خاندان مل جل کر ایک چھوٹے سے گاؤں میں رہتے تھے۔ اس گاؤں میں آہکا نامی ایک بوڑھی عورت رہتی تھی۔ آہکا چھوٹے قد کی، تیز اور محنتی خاتون تھی۔ وہ اپنے خاندان اور کتے رانے جس کے ساتھ بچے کھیلنا بہت پسند کرتے تھے، مٹی سے بنے ہوئے خوبصورت گھر میں رہتی تھی۔ یہ گھر ایک ندی کے کنارے واقع تھا، جہاں سے خاندان کے لوگ پانی لاتے اور مچھلیاں پکڑتے تھے۔
For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.

ایک دن جب آہکا دریا کے کنارے پانی لینے گئی توآسمان کھل گیا اور زمیں کے خالق اس کے پاس آئے۔
زمین کے خالق نے ابھی ابھی مچھر پید ا کیے تھے اور مچھروں کی پوری جھنڈ کوتھیلے میں ڈال کر مضبوطی سے کس کر دوہری گرہ ڈال کر باندھ دیا تھا۔ انہوں نے آ ہکا کو بتائے بغیرکہ اس کے اندر کیا ہے دے دیا اور کہا کہ اس تھیلے کو بہت حفاظت سے رکھے۔ آہکا نے اس اعتماد کے لیے شکریہ ادا کیا اور تھیلا تھام لیا۔ اس نے وعدہ کیا کہ وہ اسے کبھی نہیں کھولے گی اور نہ ہی کسی اور کو دے گی۔
En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.
Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.
Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.

آہکا تھیلے کو اپنے ساتھ اپنے گھر لے آئی اور اس کا اچھی طرح دیکھ بھال کرنے لگی تاکہ نہ بچے اور نہ ہی کتا اس تک پہنچ سکیں۔ اس لیے وہ اسے ہر جگہ اپنے ساتھ رکھتی تھی۔ جب وہ کام کرنے جاتی تو اپنے ساتھ باہر لے کر جاتی، اور جب سونے لگتی تواپنے سر کے نیچے رکھ کرتکیے کے طور پر استعمال کرتی، لیکن ہر وقت وہ سُن سکتی تھی کہ تھیلے کے اندر کوئی چیز بھنبھنا رہی ہے اور آوازیں نکال رہی ہے۔
Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder.

آہکا بہت تجسس میں تھی کہ تھیلے میں آخرکیا چیز ہے جو بھنبھنا رہی ہے۔ اس کی بہت خواہش تھی وہ اندر جھانک کر دیکھے، لیکن اسے یاد تھا کہ اس نے اسے نہ کھولنے کا وعدہ کیا تھا۔ مچھر چوبیس گھنٹے تھیلے میں ہنگامہ مچائے ہوئے تھے۔اور آہکا اس بھنبھناہٹ سے بہت زیادہ تنگ ہوتی جا رہی تھی۔ براہ مہربانی ، خاموش رہو، اس نے تھیلے کے اندر ہش یعنی چپ رہنے کو کہا۔ لیکن مچھر قید میں زندگی گزارنے کے لیے نہیں بنائے گئے تھے۔ انھوں نے دن رات گنگنانا اور بھنبھنانا جاری رکھا۔ سُکون کا ایک لمحہ میّسر نہیں تھا۔
Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.
Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.
– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få.

آخرکار وہ زیادہ برداشت نہ کر سکی، وہ معلوم کرنا چاہتی تھی کہ تھیلے میں آوازیں کس چیز کی ہیں ۔ یہ معلوم کرنا بالکل دُرست اورمناسب ہوگا کہ میں اصل میں کس چیز کی حفاظت کر رہی ہوں ، آہکا نے سوچا ۔ اُس نے تھیلے کے گِرد بندھی ڈوری کو احتیاط سے ڈھیلا کیا تاکہ وہ دیکھ سکے کہ اُس کے اندر کیا ہے۔
Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.
– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká. Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.

اس سے پہلے کہ اُسے احساس ہوتا، تھیلے سے اُڑ کر مچھر باہر نکل آئے۔ مچھروں کے جُھنڈ نے ہر طرف اُڑنا شروع کر دیا اور انسانوں اور جانوروں کو کاٹنا شروع کر دیا! آہکا بالکل حیران پریشان رہ گئی! وہ مچھروں کے پیچھے بھاگی اور انہیں دوبارہ تھیلے میں ڈالنے کی کوشش کرنے لگی۔ لیکن یہ بالکل ناممکن تھا کیونکہ وہ تعداد میں بہت زیادہ اور بہت ہی چھوٹے تھے۔ مچھر اب آزاد ہو چکے تھے!
Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!
Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.
Myggen var fri!

جب زمین کے خالق نے آہکا سے کہا تھا کہ وہ تھیلے کا خیال رکھے، تو وہ سمجھ گیا تھا کہ وہ جلد ہی بیزار ہو جائے گی اور مچھروں کو آزاد کر دے گی۔ اگرچہ مچھر انسانوں اور جانوروں کے لیے تکلیف دہ ہو سکتے ہیں، لیکن وہ فائدے مند بھی ہیں۔ پرندوں اور مچھلیوں کے لیے مچھر ضروری خوراک ہیں۔ اور مچھر پھولوں اور دیگر پودوں کو پھیلانےمیں مدد کرتے ہیں۔ مچھر سامی لوگوں کے لیے «بیگا» یعنی اچھے مددگار بھی ہیں۔ وہ قُطبی ہرن کو اونچے پہاڑوں کی طرف ہنکا کر ان کے ریوڑ کو اکٹھا کرنے میں مدد کرتے ہیں۔
Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri.
Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.
Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.

جب سے آہکا نے تھیلا کھولا اور مچھر باہر نکلے، تب سے مچھر ہرگرمیوں میں سامی سرزمین «ساپمی» میں واپس آتے ہیں۔ کہا جاتا ہے کہ مچھر ہمیشہ گرمیوں کے آغاز ہوتے ہی واپس آ جاتے ہیں، خواہ اُنہیں وہاں پہنچنے کے لیے لاٹھیوں کا سہارا ہی کیوں نہ لینا پڑے۔ اور اس طرح مچھر «ساپمی» سرزمین پہ آ ئے!
Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.
Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.
Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!
Hvordan myggen kom til Sápmi//سامی خطے “ساپمی”میں مچھر کیسے آئے
Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring


Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr. Enkelte ord i denne fortellingen er på nordsamisk.
Oversettelse til urdu og norsk bokmål: Rukhsana Arshad
Korrektur og lyd på urdu og norsk bokmål: Usmana Sahar
ISBN:
Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.





Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
![]()
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
