Spotify
UKW’ IMIBU YAGEZE I SÁPMI
HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI
Kera cyane, mu majyaruguru ya kure mu gace ka Sápmi, imiryango myinshi yabanaga mu cyitwa siida—mu mujyi muto. Muri iyo siida habagamo umukecuru witwaga Áhkká. Yari muto muto, akagira imbaraga n’umurava, kandi akaba umunyamwete. Yabanaga n’umuryango we ndetse n’imbwa yitwa Ranne mu nzu yari yubakishijwe ibyondo. Iyo nzu yari iri hafi y’uruzi, aho uwo muryango wavomaga amazi ukajya no kurobamo amafi.
For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.
Umunsi umwe, ubwo Áhkká yari ku mugezi agiye kuvoma amazi, ijuru ryarakingutse maze Umuremyi w’Isi amanuka aza aho yari ari.
Umuremyi w’Isi yari amaze kurema imibu, ayishyira yose mu mufuka, awufunga neza cyane awuzirika ku buryo udashobora gupfunduka. Uwo mufuka awuha Áhkká —atamubwiye icyari kirimo maze amusaba kuwurinda neza.
Áhkká yamushimiye kuba yaramugiriye icyizere maze yakira uwo mufuka. Yasezeranyije ko atazawufungura na rimwe cyangwa ngo awuhe undi muntu uwo ari we wese.
En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.
Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.
Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.
Áhkká yajyanye uwo mufuka mu nzu ye awurinda neza cyane kugira ngo abana cyangwa imbwa batawufata. Ni yo mpamvu yawugendanaga aho yajyaga hose. Yawujyanaga aho yajyaga gukora, naho iyo yajyaga kuryama, yawushyiraga munsi y’umutwe ukamubera nk`umusego wo gushyiraho umutwe. Icyakora, muri icyo gihe cyose, yumvaga hari ikintu kiri imbere muri uwo mufuka kivuga cyangwa gikora urusaku.
Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder.
Áhkká yari afite amatsiko menshi yo kumenya icyari kiri kuvuza urusaku imbere mu mufuka. Yifuzaga cyane kurebamo, ariko yibuka ko yari yarasezeranyije ko atazawufungura.
Imibu yakomeje kuvuza urusaku rudahagarara imbere mu mufuka, maze Áhkká arushaho kurambirwa urwo rusaku.
“Nyabuneka, ceceka,” ni ko yabwiye uwo mufuka mu ijwi rito. Ariko imibu ntiyari yararemewe kubaho ifunze. Yakomeje kuvuza urusaku ijoro n’amanywa. Nta na rimwe habaga ituze.
Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.
Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.
– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få.
Amaherezo, ntiyaragishoboye kubyihanganira; yagombaga kumenya ibisakuza imbere mumufuka.
Áhkká yaratekereje ati: “Byaba ari byiza kandi ari agaciro kumenya icyo ndinda mu by’ukuri.” Yafunguye yitonze umugozi uzengurutse umufuka kugira ngo abone ibiri imbere.
Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.
– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká. Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.
Mbere yuko abimenya, imibu yavuye mu mufuka iraguruka. Imibu yagurutse yirukanka impande zose, ikomeretsa abantu ninyamaswa!
Áhkká yagize ubwoba rwose! Yirutse inyuma y’imibu agerageza kuyifata ngo ayisubize mu mufuka, ariko ntibyashoboka rwose, kuko yari myinshi kandi ari mito cyane.
Umubu wari urekuwe!
Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!
Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.
Myggen var fri!
Ubwo Umuremyi w’Isi yasabaga Áhkká kwita kuri uwo mufuka, yabonye ko atazatinda kurambirwa maze akarekura imibu.
Nubwo imibu ishobora guteza ibibazo abantu n’inyamaswa, hari n’akamaro ifite. Itanga ibiryo by’ingenzi ku nyoni n’amafi, kandi igafasha indabo n’ibindi bimera gukwirakwira.
Imibu kandi ni biigá ku bantu bo mu bwoko bwa Sami — ni nk’umufatanyabikorwa ubafasha. Ifasha mu gukusanya amashyo y’impongo zo mu misozi (reindyr) binyuze mu kuyirukankana iyerekeza ku misozi miremire.
Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri.
Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.
Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.
Kuva igihe Áhkká yafunguraga uwo mufuka maze imibu igasohokamo, yagiye igaruka i Sápmi buri gihe mu gihe cy’impeshyi.
Bivugwa ko iyo mibu igaruka buri gihe mu gihe cy’ibirori byo hagati mu mpeshyi, kabone n’iyo byaba ngombwa ikifashisha inkingi mu rugendo.
Uko ni ko rero imibu yaje i Sápmi!
Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.
Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.
Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!
Hvordan myggen kom til Sápmi//Ukw’ imibu yageze i Sápmi
Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr. Enkelte ord i denne fortellingen er på nordsamisk.
Oversettelse til kinyarwanda og norsk bokmål: James Gasana
Korrektur og lyd på kinyarwanda og norsk bokmål: Roseline Tuyishimire
ISBN:
Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
