Spotify

....

COMMENT LES MOUSTIQUES SONT ARRIVÉS EN SÁPMI

HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI.

forrige
neste
Oversiktsbilde av et lite samfunn som lever nede ved el elv. Flere folk og dyr lever der.

Il y a fort longtemps, dans les vaste terres du pays nordique de Sápmi, vivaient plusieurs familles du peuple Sami ensemble au sein d’une siida, une petite communauté où chacun aidait les uns les autres. Dans cette siida vivait une vieille dame que tout le monde appelait Áhkká. Elle était petite, vive et toujours très active. Elle habitait avec sa famille dans une jordgamme, une petite maison traditionnelle en bois construite dans la terre. Avec eux vivait aussi Ránne, leur chien, que les enfants adoraient et avec qui ils passaient des heures à jouer. La jordgamme se trouvait tout près d’une rivière, où la famille y allait chercher de l’eau et pêcher du poisson.

For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.

forrige
neste
En gammel dame ser opp mot himmelen. På himmelen er en sekk.

Un jour, alors qu’Áhkká était descendue jusqu’à la rivière pour aller chercher de l’eau, le ciel s’ouvrit soudainement. Le Créateur de la Terre descendit alors à sa rencontre.

Le Créateur venait tout juste de créer les moustiques. Il avait rassemblé tout une nuée dans un sac, puis il l’avait soigneusement fermé avec un double nœud bien serré. Il tendit le sac à Áhkká sans lui dire ce qu’il contenait et lui demanda d’en prendre bien soin.

Áhkká le remercia de lui faire confiance et prit le sac entre ses mains. Elle promit de ne jamais l’ouvrir et de ne jamais le donner à quelqu’un d’autre.

En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.

Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.

Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.

forrige
neste
Bildet viser en dame i tre ulike aktiviteter. Hun sover og har en sekk under hodet. Hun spikker på en pinne med sekken ved siden av seg, og hun gjør et typisk samisk håndarbeide med sekken ved siden av seg.

Áhkká emporta le sac jusqu’à sa jordgamme et veilla bien à ce que ni les enfants ni le chien ne puissent l’attraper. C’est pourquoi elle gardait toujours le sac près d’elle.

Elle l’emportait avec elle dehors lorsqu’elle allait travailler. Et quand venait le moment de dormir, elle le glissait sous sa tête et s’en servait comme oreiller.

Mais, Áhkká entendait tout le temps des bruits étranges venant de l’intérieur du sac. Quelque chose y bourdonnait et remuait sans arrêt…

Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder. 

forrige
neste
En gammel dame sitter i et nordlig landskap. Hun holder en sekk i hånden og hysjer på den.

Áhkká était très curieuse. Elle se demandait bien ce qui pouvait bourdonner dans le sac. Elle aurait aimé y jeter un coup d’œil, mais elle se souvenait de sa promesse : elle avait promis de ne jamais ouvrir le sac.

Jour et nuit, les moustiques faisaient tout un vacarme dans le sac. Áhkká commençait à en avoir assez de leur bourdonnement incessant.

— S’il vous plaît… faites un peu moins de bruit, murmura-t-elle au sac.

Mais les moustiques n’étaient pas faits pour vivre enfermés. Ils continuaient de bourdonner et de tournoyer, du matin jusqu’au soir et du soir jusqu’au matin. Impossible pour Áhkká d’avoir un seul moment de tranquillité !

Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.

Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.  

– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få. 

forrige
neste
Damen sitter med sekken i fanget. Hun har åpnet sekken og ut flyr noen få mygg.

Finalement, Áhkká n’en pouvait plus d’attendre. Elle devait absolument découvrir ce qui faisait tout ce bruit dans le sac.

– Après tout, se dit-elle, il serait bien normal que je sache ce que je garde précieusement depuis tout ce temps.

Alors, tout doucement, Áhkká dénoua la ficelle qui fermait le sac. Lentement, elle l’ouvrit juste assez pour pouvoir regarder à l’intérieur.

Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.

– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká.  Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.

forrige
neste
Damen løper etter mygg som flyr. Hun holder sekken i hånden.

Avant même qu’Áhkká ait eu le temps de comprendre ce qui se passait, une nuée de moustiques s’échappa du sac ! Ils s’envolèrent dans toutes les directions et se mirent à piquer les humains et les animaux.

Áhkká fut terriblement surprise ! Elle se mit à courir derrière les moustiques, essayant de les faire rentrer dans le sac. Mais c’était impossible : ils étaient bien trop nombreux et surtout, si petits et si rapides !

Les moustiques étaient libres !

Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!

Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.

Myggen var fri! 

forrige
neste
Et landskap som viser en elv, fjell, reisdyr, rev, fugl med en mygg i munnen og en gammel dame som vifter bort mygg.

Lorsque le Créateur de la Terre avait demandé à Áhkká de prendre soin du sac, il savait qu’elle finirait probablement par se lasser et qu’elle laisserait les moustiques s’envoler.

Même si les moustiques peuvent parfois être bien agaçants pour les humains et les animaux, ils sont aussi très utiles pour la nature. Les oiseaux et les poissons se nourrissent de moustiques, et les moustiques participent aussi à la pollinisation des fleurs et des plantes.

Pour les Sámi, les moustiques sont même des biigá, de précieux assistants. Ils les aident à rassembler les troupeaux de rennes en les poussant vers les montagnes.

Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri. 

Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.

Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.

forrige
neste
En hund "smiler" Rundt den er det mange mygg. En mygg har to staver i "hendene". En mygg sitter på snuten til hunden.

Depuis ce jour où Áhkká ouvrit le sac et libéra les moustiques, ceux-ci reviennent chaque été en Sápmi.

On raconte que les moustiques reviennent toujours avant la Saint-Jean. Même s’ils doivent s’aider de leurs petits bâtons pour avancer, rien ne peut les empêcher d’arriver à temps.

Et c’est ainsi que les moustiques sont arrivés en Sápmi!

Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.

Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.

Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!

forrige
neste

Hvordan myggen kom til Sápmi//Comment les moustiques sont arrivés en Sápmi

Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre

Forsidedesign: Mari Helén Holum

Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr. Enkelte ord i denne fortellingen er på nordsamisk.

Oversettelse til fransk og norsk bokmål: Johan Ropars

Korrektur og lyd på fransk og norsk bokmål: Beatrice Thorstensen

ISBN:

Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.

Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger morsmal logo
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.

Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.