Spotify

....

MOVT ČUOIKA BOĐII SÁPMÁI

HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI

forrige
neste
Oversiktsbilde av et lite samfunn som lever nede ved el elv. Flere folk og dyr lever der.

Oktii dolin lei okta áhkku gii orui duoddaris bearrašiinnis. Áhkku lei unni, jođán ja doaimmalaš. Sii orro darfegoađis. Sis lei maid beana, man namma lei Ránne. Mánát ledje hui buorit dasa ja stohke dainna álo. Goađi lahkosis lei jogaš gos sii vižže čázi ja oggo.

For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.

forrige
neste
En gammel dame ser opp mot himmelen. På himmelen er en sekk.

De lei áhkku oktii mannan johgáddái čázi viežžat. Go áhkku lei čázi viežžame, de rahpasii fáhkkestaga albmi, ja Ipmeláhčči bođii vulos eatnan ala ja attii áhkkui ovtta seahka.

Dalle go Ipmeláhčči lei sivdnidan čuoikkaid, de lei son coggan daid ovtta sehkkii ja dál attii dan seahka áhku duohkai ja bivddii su dan gozihit. Ii son muitalan áhkkui mii doppe lei.

Áhkku giittii luohttevašvuođa ovddas ja lohpidii ahte ii goassege áiggo rahpat dan ja ii ollenge earáide dan addit.

En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.

Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.

Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.

forrige
neste
Bildet viser en dame i tre ulike aktiviteter. Hun sover og har en sekk under hodet. Hun spikker på en pinne med sekken ved siden av seg, og hun gjør et typisk samisk håndarbeide med sekken ved siden av seg.

Áhkku válddii seahka mielde goahtái ja váruhii ahte eai mánát iige beana ožžon dan. Sus lei álo seahkka mielde, sihke go lei olgun bargame ja maiddái dalle go ođii. Dalle son anii dan oaivvuložin. Muhto álo gullui doppe juoga šurrame, dan seahkas.

Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder. 

forrige
neste
En gammel dame sitter i et nordlig landskap. Hun holder en sekk i hånden og hysjer på den.

Áhkku lei hirbmat sáhkkii ja imaštalai miison dan seahka siste lea. Son nu háliidivččii rahpat seahka, muhto muittii maid son lei lohpidan, ii fal rahpat seahka.

Muhto čuoikkat šurre ja gullojedje seahkas birra jándora. Áhkku riemai eardut daidda jienaide.

– Álletmat gille ovttohii šurrat, addet juo ráfi! – ánuhii áhkku. Muhto čuoikkat eai lean sivdniduvvon orrut seahka siste. Čuoikkat šurre ijatbeaivái. Eaige lean goassege jaska.  

Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.

Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.  

– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få. 

forrige
neste
Damen sitter med sekken i fanget. Hun har åpnet sekken og ut flyr noen få mygg.

Loahpas áhkku ii nagodan gierddahallat šat guhkit ja jurddašii ahte ferte gávnnahit mii seahka siste lea.

– Son gii galgá gozihit seahka, fertešii gal diehtit mii seahka siste lea, jurddašii áhkku. Son válddii seahka sallasis ja čoavdigođii čuolmma hui várrogasat, vai oainnášii mii seahka siste duođaid lea.

Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.

– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká.  Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.

forrige
neste
Damen løper etter mygg som flyr. Hun holder sekken i hånden.

Ovdal go áhkku dáikkihiige, de girdiledje čuoikkat juohke guvlui ja muosehuhtte sihke olbmuid ja elliid!

Áhkku nu hirpmahuvai! Son viehkalii čuoikkaid maŋŋái ja geahččalii daid fas oažžut sehkkii, muhto dat lei áibbas veadjemeahttun, go čuoikkat ledje sihke hui unnit ja hui olu.

Čuoika lei beassan luovos!

Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!

Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.

Myggen var fri! 

forrige
neste
Et landskap som viser en elv, fjell, reisdyr, rev, fugl med en mygg i munnen og en gammel dame som vifter bort mygg.

Dalle go Ipmeláhčči bivddii áhku bearráigeahččat seahka, de árvidii ahte áhkku jođánit dolká ja luoitá čuoikkaid luovosin.

Vaikko čuoikkat leat muoseheamit sihke olbmuide ja elliide, de dat leat maid ávkkálaččat. Dat leat biebmun lottiide ja guliide ja veahkehit liđiid ja eará šattuid leavvat.

Čuoika lea maid sápmelaččaid buoremus biigá, go dat čohkke ealuid duoddarii.

Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri. 

Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.

Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.

forrige
neste
En hund "smiler" Rundt den er det mange mygg. En mygg har to staver i "hendene". En mygg sitter på snuten til hunden.

Dalle juo, dan rájes go áhkku rabai seahka, ja čuoikkat besse luovos, de leat čuoikkat boahtán Sápmái juohke geasi.

Dološ sátnevájas dadjáge ahte čuoika boahtá vaikko guvttiin soppiin vai joavdá mihcamáraide.

Ja nie dat lea movt čuoika bođii Sápmái.

Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.

Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.

Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!

forrige
neste

Hvordan myggen kom til Sápmi//Movt čuoika bođii Sápmái

Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre

Forsidedesign: Mari Helén Holum

Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr. Enkelte ord i denne fortellingen er på nordsamisk.

Oversettelse til nordsamisk og norsk bokmål: Sara Ellen Johansdatter Eira Heahttá og Randi Juuso

Korrektur på nordsamisk og norsk bokmål: Outi Guttorm

Lyd på nordsamisk og norsk bokmål: Sara Ellen Johansdatter Eira Heahttá

ISBN:

Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.

Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger morsmal logo
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.

Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.