Spotify

....

PÊŞÎ ÇAWA HATIN SÁPMIYÊ

HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI

forrige
neste
Oversiktsbilde av et lite samfunn som lever nede ved el elv. Flere folk og dyr lever der.

Demek berê, li bakurê pir dûr, li Sápmi‘yê, gelek malbat bi hev re di gundekî biçûk, li Siida dijiyan. Li Siida yê Áhkkáyek dijiya, ku jineke pîr bû. Áhkká biçûk, bilez û jêhatî bû. Ew bi malbata xwe û kûçikê xwe yê bi navê Ránne re di xanîyeke axî de dijiyan. Zaroka ji Ránne gelek hez dikirin û pê re diliyîstin. Xanîyê axî li kêleka çemekî bû, ku malbatê ji wir av tanî û masî digirtin.

For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.

forrige
neste
En gammel dame ser opp mot himmelen. På himmelen er en sekk.

Rojekî dema ku Áhkká li ber çem bû da ku avê bîne, ezman vebû û afirînerê erdê hat xwarê ba wê.

Afirînerê erdê nû pêşî afirandibû û hemû pêşî tevde xistibûn tûrikekî û bi girêkeke ducarî baş girêdabû. Wî tûrik da Áhkkáyê, lê jê re negot ka çi tê de heye, û jê xwest ku baş tûrik miqate be.

Áhkkáyê ji bo vê baweriyê spas kir û tûrik girt. Wê soz da ku ew ê tu carî tûrik veneke an nede kesekî din.

En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.

Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.

Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.

forrige
neste
Bildet viser en dame i tre ulike aktiviteter. Hun sover og har en sekk under hodet. Hun spikker på en pinne med sekken ved siden av seg, og hun gjør et typisk samisk håndarbeide med sekken ved siden av seg.

Áhkkáyê tûrik bi xwe re bir xênî û baş diparast, da ku zarok û kûçik nikaribin bigihîjên wê. Ji ber ve yekê wê tûrik bi xwe re dibir her derê. Dema diçû kar tûrik bi xwe re derdixist, û dema ku radza, wê tûrik dixist bin serê xwe û wek balgeh bi kar tanî. Lê her dem wê dibihîst ku tiştek di tûrik de vizvizê dike û deng derdixe.

Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder. 

forrige
neste
En gammel dame sitter i et nordlig landskap. Hun holder en sekk i hånden og hysjer på den.

Áhkká gelek meraq dikir ka çi di tûrik de vizevizê dike. Wê gelek dixwest lê meyzênê, lê soza dabû dihat bîra wê.

Pêşîya bi şev û roj di tûrik de dilivîn, û Áhkká her diçû ji vizeviza pêşîya bêzartir dibû.

– Ji kerema xwe, bêdeng bin, û hişkir tûrik. Lê pêşî ji bo jiyaneke di girtîgehê de nehatibûn afirandin. Wan bi şev û roj bênavber dikir vizeviz. Aramî êdî nemabû.

Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.

Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.  

– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få. 

forrige
neste
Damen sitter med sekken i fanget. Hun har åpnet sekken og ut flyr noen få mygg.

Di dawiyê wê êdî nikarîbû li ber xwe bide, û dixwist zanibe ka çi wî dengî di tûrik de derdixê.

– Bi rastî heq û maqûl e ku ez bizanibim ka ez li çi miqate me, Áhkkáyê fikirî.

Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.

– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká.  Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.

forrige
neste
Damen løper etter mygg som flyr. Hun holder sekken i hånden.

Berî ku ew pê bihese, pêşî ji tûrik firiyan derve. Pêşî ber bi hemû aliyan ve belav bûn û hem bi mirov û hem jî ajala ve vedan!

Áhkká gelek tirsiya! Wê bazda dû pêşîyan û hewl da ku wan dîsa bigrê û bike tûrik de, lê ev bi yekcar ne pêkan bû, ji ber ku pêşî gelek û gelek hûr bûn.

Pêşî azad bûn!

Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!

Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.

Myggen var fri! 

forrige
neste
Et landskap som viser en elv, fjell, reisdyr, rev, fugl med en mygg i munnen og en gammel dame som vifter bort mygg.

Ji wê demê de ku afirînerê erdê ji Áhkkáyê xwest ku li tûrik miqate be, wî fêm kir ku Áhkká wê zû bêzar bibe û pêşîya azad bike.

Herçend pêşî ji bo mirov û ajalan aciziyê çêdikin jî, lê ew bi kêr jî tên. Ji bo çûk û masiyan pêşî xwarineke pêwîst e, û pêşî alîkariya kulîlk û şînahîya din dikin ku belav bibin.

Pêşî her wiha biigá ya Samîyan e, alîkarê baş ê. Ew alîkariyê dikin ku keriyê xezalên berfê bê civandin bi qewitandina xezalan ber bi çiyayên bilind ve. Pêşî alîkariya komkirina xezalên rên dikin, û keriyê wan ber bi çiyayên bilind ve dibin.

Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri. 

Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.

Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.

forrige
neste
En hund "smiler" Rundt den er det mange mygg. En mygg har to staver i "hendene". En mygg sitter på snuten til hunden.

Ji wê demê ve ku Áhkkáyê tûrik vekir û pêşî derketin, pêşî her havîn vedigerin Sápmi yê.

Tê gotin ku pêşî her dem berî Cejna Sankthans vedigerin. Ger ji bo gihiştina wê derê pêwist be, pêşî dikarin bi kopalan jî xwe bigihîjin Sápmi yê.

Û bi vî awayî pêşî hat Sápmiyê!

Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.

Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.

Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!

forrige
neste

Hvordan myggen kom til Sápmi//PÊŞÎ ÇAWA HATIN SÁPMIYÊ

Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre

Forsidedesign: Mari Helén Holum

Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr. Enkelte ord i denne fortellingen er på nordsamisk.

Oversettelse til kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål: Rêzan Barcin

Korrektur og lyd på kurdisk (kurmanji) og norsk bokmål: Kawa Hessno

ISBN:

Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.

Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger morsmal logo
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.

Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.