PAANO DUMATING ANG MGA LAMOK SA SÁPMI
HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI
Noong matagal na panahon, sa malayong hilaga sa Sápmi, may maraming pamilyang nakatira nang magkakasama sa isang siida, isang maliit na nayon. Sa siida na iyon, nakatira ang isang Áhkká, isang matandang babae.
Si Áhkká ay maliit, mabilis kumilos, at masipag. Nakatira siya sa isang bahay na gawa sa lupa kasama ang pamilya niya at ang aso nilang si Ránne, na gustong‑gusto ng mga bata na kalaro.
Ang gamme o bahay-lupa ay nakatayo sa tabi ng isang ilog, kung saan kumukuha ang pamilya ng tubig at nangingisda.
For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.
Isang araw, habang si Áhkká ay nasa ilog para kumuha ng tubig, biglang bumukas ang langit, at bumaba sa kanya ang Tagapaglikha ng mundo.
Ang Tagapaglikha ay kakatapos lang gumawa ng lamok, at inilagay niya ang buong pulutong ng lamok sa isang sako. Tinalian niya ito nang mahigpit, dinoble ang buhol. Ibinigay niya ang sako kay Áhkká, nang hindi sinasabi kung ano ang laman nito, at sinabi niyang ingatan niya ito nang mabuti.
Nagpasalamat si Áhkká sa tiwala at tinanggap ang sako. Nangako siya na hinding‑hindi niya ito bubuksan o ibibigay sa kahit na sino.
En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.
Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.
Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.
Dinala ni Áhkká ang sako pabalik sa gamme o bahay-lupa at iningatan niya ito nang mabuti para hindi ito makuha ng mga bata o ng aso. Kaya palagi niya itong dala saan man siya pumunta.
Kapag kailangan niyang magtrabaho, bitbit niya ang sako. At kapag oras na para matulog, inilalagay niya ito sa ilalim ng ulo at ginagamit bilang unan. Pero palagi niyang naririnig na may bagay na umuungol at gumagawa ng ingay sa loob ng sako.
Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder.
Naging sobrang interesado si Áhkká tungkol sa kung ano ang umuungol sa loob ng sako. Gusto sana niyang silipin ito, pero naalala niya ang pangako na hindi niya ito bubuksan.
Ang mga lamok ay patuloy na gumagalaw at gumagawa ng ingay sa loob ng sako, araw at gabi, at lalo lamang naiirita si Áhkká sa walang tigil na ugong.
“Tumahimik naman kayo,” bulong niya habang hinahaplos ang sako. Pero hindi nilikha ang mga lamok para mabuhay nang nakakulong. Kaya nagpatuloy sila sa pag‑uungol at pag‑lipad sa loob, gabi’t araw. Walang sandali ng katahimikan.
Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.
Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.
– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få.
Sa huli, hindi na kinaya ni Áhkká. Kailangan na niyang malaman kung ano ang gumagawa ng ingay sa loob ng sako.
– Siguro naman, tama lang na malaman ko kung ano talaga ang binabantayan ko, naisip ni Áhkká. Kaya dahan‑dahan niyang niluwagan ang tali sa sako, para makasilip kung ano ang nasa loob.
Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.
– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká. Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.
Bago pa niya namalayan, lumipad palabas ng sako ang mga lamok. Kumalat sila sa lahat ng direksyon at kinagat ang mga tao at hayop!
Nagulat nang husto si Áhkká! Tumakbo siya para habulin ang mga lamok at sinubukan niyang ibalik sila sa sako, pero hindi niya ito nakayanan sa sobrang dami nila, at pagkaliit-liit.
Malaya na ang mga lamok!
Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!
Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.
Myggen var fri!
Noong panahon na sinabi ng Tagapaglikha ng mundo at hiniling kay Áhkká na bantayan ang sako, alam na ng Tagapaglikha na mabilis siyang magsasawa at pakakawalan ang mga lamok.
Kahit na nakakainis ang mga lamok para sa tao at hayop, ay kapaki-pakinabang din sila. Para sa mga ibon at isda, mahalagang pagkain ang lamok. Tumutulong din ang mga lamok sa mga bulaklak at iba pang halaman para kumalat at dumami.
Ang lamok ay tinatawag ding biigá ng mga Sami, ang mabuting katulong ng mga Sami. Tinutulungan nila sa pagtitipon ng kawan ng mga reindeer o hilagang uso sa pamamagitan ng paghabol sa kanila paakyat sa mataas na bundok.
Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri.
Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.
Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.
Mula noong araw na binuksan ni Áhkká ang sako at nakalabas ang mga lamok, bumabalik ang mga lamok sa Sápmi tuwing tag‑init.
Sinasabi na ang mga lamok ay palaging bumabalik bago ang Sankthans o kalagitnaan ng tag-init, kahit pa kailangan nitong gumamit ng mga tungkod/patpat para makabalik.
At ganoon nga nakarating ang mga lamok sa Sápmi!
Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.
Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.
Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!
Hvordan myggen kom til Sápmi // Paano dumating ang mga lamok sa Sápmi
Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr. Enkelte ord i denne fortellingen er på nordsamisk.
Oversettelse til filipino og norsk bokmål: Esther (Gem) Barranda Tindvik
Korrektur og lyd på filipino og norsk bokmål: Teresa Latorre
ISBN:
Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
