COME LE ZANZARE ARRIVARONO A SÁPMI
HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI
Tanto tempo fa, molto a nord, a Sápmi, diverse famiglie vivevano insieme in una siida, un piccolo villaggio. Nella siida viveva un’Áhkká, una vecchia signora. Áhkká era piccola, veloce e laboriosa. Abitava in una capanna di terra insieme alla sua famiglia e al cane Ránne, con cui i bambini adoravano giocare. La capanna si trovava accanto a un fiume, dove la famiglia andava a prendere l’acqua e a pescare.
For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.
Un giorno, mentre Áhkká era al fiume per prendere l’acqua, il cielo si aprì e il Creatore scese da lei.
Il Creatore aveva appena creato le zanzare e aveva chiuso tutto lo sciame in un sacco, legandolo ben stretto con un doppio nodo. Consegnò il sacco ad Áhkká senza dirle che cosa contenesse e le chiese di custodirlo con cura.
Áhkká lo ringraziò per la fiducia e accettò il sacco. Promise che non lo avrebbe mai aperto, né avrebbe dato il sacco a qualcun altro.
En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.
Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.
Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.
Áhkká portò il sacco nella capanna e lo custodì con cura, in modo che né i bambini né il cane potessero prenderlo. Lo portava sempre con sé. Lo prendeva quando usciva a lavorare e, quando andava a dormire, lo metteva sotto la testa e lo usava come cuscino. Ma continuava a sentire qualcosa ronzare e fare rumore dentro il sacco.
Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder.
Áhkká era molto curiosa e desiderava sapere che cosa ronzasse dentro il sacco. Avrebbe voluto dare un’occhiata, ma ricordava di aver promesso di non aprirlo.
Le zanzare ronzavano nel sacco a tutte le ore del giorno e della notte e Áhkká era sempre più stanca di quel ronzio.
«Per favore, fate silenzio» sussurrò al sacco. Ma le zanzare non erano fatte per vivere in cattività. Continuavano a ronzare e a svolazzare giorno e notte. Non c’era mai pace.
Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.
Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.
– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få.
Alla fine non ce la fece più: voleva sapere che cosa producesse quei rumori nel sacco.
«Dopotutto, sarebbe giusto e ragionevole sapere che cosa sto custodendo» pensò Áhkká. Con cautela sciolse il cordino che chiudeva il sacco, quel tanto che bastava per vedere che cosa ci fosse dentro.
Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.
– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká. Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.
Prima che se ne rendesse conto, le zanzare volarono fuori dal sacco. Sciamarono da tutte le parti, pungendo sia le persone che gli animali.
Áhkká rimase sconvolta! Inseguì le zanzare e cercò di chiuderle di nuovo nel sacco, ma era impossibile: erano così tante e così minuscole!
Le zanzare erano libere.
Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!
Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.
Myggen var fri!
Quando il Creatore chiese ad Áhkká di custodire il sacco, sapeva che presto si sarebbe stancata e avrebbe liberato le zanzare.
Anche se le zanzare possono essere fastidiose per le persone e gli animali, sono anche utili. Per gli uccelli e i pesci costituiscono un alimento indispensabile e aiutano i fiori e le altre piante a diffondersi.
Le zanzare sono anche le biigá dei Sami, le loro preziose aiutanti. Aiutano a radunare le renne, spingendole verso gli altipiani.
Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri.
Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.
Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.
Da quando Áhkká aprì il sacco e le zanzare riuscirono ad uscire, ogni estate tornano a Sápmi.
Si dice che le zanzare tornino sempre entro la notte di San Giovanni, anche se per arrivare devono aiutarsi con un bastone.
E fu così che le zanzare arrivarono a Sápmi!
Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.
Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.
Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!
Hvordan myggen kom til Sápmi // Come le zanzare arrivarono a Sápmi
Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr. Enkelte ord i denne fortellingen er på nordsamisk.
Oversettelse til italiensk og norsk bokmål: Solveig Johnsen Di Candia
Korrektur og lyd på italiensk og norsk bokmål: Donato Di Candia
ISBN:
Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
