Spotify
JINSI GANI MBU WALIVYOFIKA SAPMI
HVORDAN MYGGEN KOM TIL SÁPMI
Hapo zamani za kale, mbali kule kaskazini katika Sapmi (sehemu wanayoishi watu wa Sami), familia nyingi zilikuwa zinaishi pamoja katika kijiji kidogo kilichoitwa siida. Kwenye siida alikuwa anaishi mwanamke mzee, kwa lugha ya watu wa sami anaitwa Áhkká ). Mwanamke mzee (Áhkká) alikuwa mdogo, mwepesi na mwenye kufanya kazi sana. Alikuwa anaishi kwenye nyumba iliyotengenezwa kwa udongo na familia yake pamoja na mbwa aliyekuwa anaitwa Ranne, ambaye watoto walikuwa wanapenda kucheza nae. Ile nyumba ilikuwa pembeni ya mto, sehemu ambayo familia ilikuwa inafuata maji na kuvua samaki.
For lenge siden, langt mot nord, i Sápmi, bodde det flere familier sammen i en siida, en liten landsby. I siidaen bodde det en Áhkká, en gammel kone. Áhkká var liten, rask og driftig. Hun bodde i en jordgamme sammen med familien sin og hunden Ránne, som barna elsket å leke med. Gammen lå ved siden av en elv, der familien hentet vann og fisket.
Siku moja wakati mwanamke mzee Áhkká alipokuwa chini kwenye mto akienda kuchota maji au kufata maji, juu mbinguni palifunguka na muumbaji wa dunia akashuka chini alipokuwepo mwanamke mzee Áhkká.
Muumbaji wa dunia alikuwa ametoka kuumba mbu, na akawatia kundi lote la mbu ndani ya mfuko au gunia, kisha akafunga mfuko kwa nguvu sana mafundo mawili. Akampatia mwanamke mzee Áhkká ule mfuko bila kumwambia nini kiko ndani, na akamuomba auchunge vizuri sana.
Mwanamke mzee Áhkká akashukuru kwa kuwa aliaminiwa, na akauchukua mfuko. Akaahidi kuwa hatakuja kuufungua mfuko au gunia ama kumpatia mtu mwingine.
En dag da Áhkká var nede ved elven for å hente vann, åpnet himmelen seg, og jordens skaper kom ned til henne.
Jordens skaper hadde nettopp skapt myggen og puttet hele myggsvermen i en sekk og knytt den stramt igjen med dobbeltknute. Han ga sekken til Áhkká, uten å fortelle henne hva som var inni den, og ba henne om å passe godt på den.
Áhkká takket for tilliten og tok imot sekken. Hun lovet at hun aldri skulle åpne den eller gi den til noen andre.
Mwanamke mzee Áhkká aliuchukua mfuko mpaka kwenye nyumba yake ya udongo na kuuchunga vizuri ili watoto au mbwa wasije kuupata. Ndio maana alikuwa anaubeba kila sehemu anayokwenda. Alikuwa anakwenda nao nje wakati akifanya kazi, na ulipofika muda wa kulala alikuwa anaweka kichwa chake juu ya mfuko, aliutumia kama mto wakati wa kulala.
Lakini muda wote alikuwa anasikia kuna kitu ndani ya mfuko au gunia na kuna sauti inatoka.
Áhkká tok med seg sekken til gammen og passet godt på den slik at verken barna eller hunden fikk tak i den. Derfor hadde hun den med seg overalt. Hun tok den med seg ut når hun skulle jobbe, og når hun skulle sove, la hun den under hodet og brukte den som hodepute. Men hele tiden kunne hun høre at noe i sekken summet og laget lyder.
Mwanamke mzee Áhkká alikuwa anataka kujua nini kinachotoa sauti kutoka ndani ya mfuko. Alitaka kuangalia, lakini alikumbuka alihaidi kuwa hatafungua.
Mbu walikuwa wanafanya fujo ndani ya mfuko mchana na usiku, mwanamke mzee Ahkka alikuwa amechoka kusikia sauti zao.
Tafadhali,nyamazeni au mkae kimya shhh… aliuambia mfuko. Lakini mbu hawakuwa wameumbwa kuishi kwa kufungiwa ndani ya mfuko. Waliendelea kulia na kuruka-ruka usiku na mchana. Hakukuwa na amani hata kidogo.
Áhkká var veldig nysgjerrig på hva som summet i sekken. Hun ville gjerne kikke, men husket at hun hadde lovet å ikke åpne den.
Myggen holdt liv og røre i sekken døgnet rundt, og Áhkká ble stadig mer lei av summinga.
– Vær så snill, vær stille, hysjet hun på sekken. Men myggen var ikke skapt for et liv i fangenskap. De fortsatte å summe og svirre natt og dag. Det var aldri fred å få.
Mwishoni hakuweza kujizuia, ilibidi aangalie ni nini kinachotoa sauti ndani ya mfuko.
Ingekuwa sawa na haki kabisa kujua nini hasa ninalinda, mwanamke mzee Áhkká aliwaza. Akalegeza kwa uangalifu kamba ya mfuko ili apate kuona nini kiko ndani ya mfuko.
Til slutt holdt hun ikke ut lenger, hun måtte finne ut hva som lagde lydene i sekken.
– Det ville vel være både rett og rimelig å få vite hva jeg egentlig passer på, tenkte Áhkká. Hun løsnet forsiktig på snora rundt sekken, slik at hun kunne se hva som var inni den.
Kabla hata hajajua nini cha kufanya, mbu walitoka haraka kwenye mfuko na kuanza kuruka. Mbu walisambaa kila upande na kuanza kuuma watu na wanyama pia.
Mwanamke mzee Áhkká akashtuka sana! Akakimbia na kujaribu kuwakamata tena mbu ili awaweke ndani ya mfuko, lakini haikuwezekana kabisa kwa sababu walikuwa wengi sana na wadogo sana.
Mbu walikuwa huru.
Før hun visste ordet av det, fløy det mygg ut av sekken. Myggen svermet til alle kanter og stakk både mennesker og dyr!
Áhkká ble helt forskrekket! Hun løp etter myggen og prøvde å fange dem i sekken igjen, men det var helt umulig, fordi de var så veldig mange og så bittesmå.
Myggen var fri!
Wakati muumbaji wa dunia anamuomba mwanamke mzee Áhkká auchunge mfuko, alijua kuwa mwanamke mzee Áhkká atakuja kuchoka na kuwaachia mbu huru.
Hata kama mbu wanaweza kusumbua watu na wanyama, wako pia na faida. Kwa ndege na samaki mbu ni chakula, na mbu wanasaidia maua na mimea mingine kusambaa.
Mbu ni wasaidizi wazuri wa Wasami (samenes biigá). Wanasaidia kukusanya kundi la kulungu (reindeer) kwa kuwakimbiza mpaka kwenye sehemu ya nafasi ya juu ya mlima.
Den gangen da jordens skaper ba Áhkká om å passe på sekken, skjønte han at hun fort ville bli lei og slippe myggen fri.
Selv om mygg kan være plagsomme for mennesker og dyr, er de også nyttige. For fugl og fisk er mygg nødvendig mat, og myggen hjelper blomster og andre vekster med å spre seg.
Myggen er også samenes biigá, samenes gode hjelper. De hjelper til med å samle reinflokken ved å jage reinsdyrene til høyfjellet.
Toka wakati ule mwanamke mzee Áhkká alivyofungua mfuko na mbu wakatoka, mbu wamekua wakija tena mpaka Sápmi kila wakati wa kipindi cha msimu wa kiangazi, kipindi cha jua na joto .
Inasemekana kama mbu wanarudi kila mara kabla ya sikukuu ya sherehe ya Sankthans, hata kama inawaomba watumie fimbo za kutembelea ili wafike.
Na hivyo ndivyo mbu walivyofika Sápmi.
Helt siden den gangen Áhkká åpnet sekken, og myggen kom seg ut, har myggen kommet tilbake til Sápmi hver eneste sommer.
Det sies at myggen alltid kommer tilbake innen Sankthans, om den så må ta staver til hjelp for å komme frem.
Og slik gikk det til at myggen kom til Sápmi!
Hvordan myggen kom til Sápmi//Jinsi gani mbu walivyofika Sápmi
Illustrasjoner: Gunnlaug Ballovarre
Forsidedesign: Mari Helén Holum
Utgitt av Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Den samiske fortellertradisjonen har blitt tatt vare på gjennom muntlig overlevering i flere generasjoner. Denne versjonen av fortellingen er en gjendiktning av et tradisjonelt samisk eventyr. Enkelte ord i denne fortellingen er på nordsamisk.
Oversettelse til swahili og norsk bokmål: Amin Ngomasere
Korrektur og lyd på swahili og norsk bokmål: Consolata Kangonga Onarheim
ISBN:
Copyright © 2026 · Nasjonalt senter for samisk i opplæringa · Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
Du finner flere flerspråklige fortellinger gratis på morsmål.no/fortellinger
Der finner du også tilleggsressurser og lydstøtte til fortellingene.
Copyright © 2026
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Lisensiert under en CC BY-NC-ND 4.0 Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.
